Dersom Russland kutter gassleveransene til EU til nær null fra juli, klarer EU-landene neppe å fylle de underjordiske gasslagrene før vinteren. EU-landene har lovfestet at lagrene skal være 80 prosent fulle innen november. Nå er de ca. 55 prosent fulle.

Utredninger fra EU tyder på at man kan ende så lavt som 65 til 71 prosent før vinteren setter inn, ifølge EU-kommisjonens utkast til kriseplan som Energi og Klima har sett.

Krisen kan vare

Dersom EU-landene kommer ut av vinteren 2023 med ekstremt lave lagre, kan det bli vanskelig å fylle dem opp før vinteren 2024. Gitt den situasjonen en nå ser på gassmarkedet med skyhøye priser på grunn av stor etterspørsel.

Dette vil få store konsekvenser for den europeiske økonomien, fordi det kan føre til at gasskrisen varer langt inn i 2024.

Høye gasspriser vil også trekke med seg strømprisen.

Presenteres neste uke

Dette kommer frem av utkastet til den kriseplanen som EU-kommisjonen etter planen skal legge frem 20. juli.

Denne planen vil være et tema når EUs energiministre møtes til ekstraordinært krisemøte i Brussel 26. juli.

Dokumentene inneholder ikke nye konkrete lovforslag, men bygger i stor grad på eksisterende regelverk og anbefalinger. I teksten tas det forbehold om at flere av konklusjonene kan bli endret før presentasjonen.

I tillegg til disse dokumentene jobber også Kommisjonen med flere sanksjoner mot Russland, blant annet for å ramme eksporten av gull.

Stort behov

EU-landene bruker totalt omkring 400 milliarder kubikkmeter gass i året. Russland står vanligvis for 40 prosent av dette, mens Norge leverer 25 prosent.

I juni 2022 har Russlands andel sunket til 20 prosent. 12 av 27 medlemsland har helt eller delvis mistet gassleveranser fra Russland.

Mye av dette er dekket opp ved import av LNG (flytende nedkjølt gass) som kommer på skip fra USA, Afrika og Midtøsten. Men mottakskapasiteten i EU er nå omtrent sprengt. Dermed vil ytterligere kutt i russiske leveranser utløse mer omfattende tiltak.

Norge eksporterer nå all den gassen sokkelen kan produsere til EU-landene.

Husholdningene utenfor

Husholdningene utgjør omkring 37 prosent av det totale gasssforbruket i EU. Med de tiltakene som det legges opp til, vil ikke disse bli direkte berørt av en total nedstenging av russisk gass. Om dette da ikke skjer i kombinasjon med andre uforutsette hendelser. Men det forutsetter at det kan spares gass ved å bruke andre energikilder.

Større utslipp

Kommisjonen har laget en smørbrødliste av tiltak som landene kan bruke for å motvirke bortfallet av russisk gass. Felles for disse er at de fører til betydelige økte utslipp av klimagasser. Kommisjonen kan ikke pålegge medlemsland å bruke en bestemt energiform.

Her er noen av hovedpunktene:

• Industri og kraftselskaper bør vurdere å skifte fra gass til biomasse, sol eller andre fornybare kilder.
• Bruke oksygen i stedet for gass i visse industrier, bytte ut gass med damp som energikilde.
• Dieselgeneratorer som backup for kortere perioder for å hindre stans i strømforsyningen.
• Utsette nedstenging av atomkraft hvor det er mulig eller bytte til atomkraft om det er tilgjengelig.
• Utsette bytte fra kullfyrte kraftverk til gass og midlertidig bytte til tungolje eller kull for å sikre forsyning til kritiske institusjoner som dekker Europas sosiale behov.

I tillegg til dette viser også Kommisjonen til en rekke sparetiltak for å redusere gassforbruket. Alt fra å senke temperaturen i boliger, offentlige og forretningsbygg til å installere varmepumper.

Les også: EU-landene fyrer med kull for å dekke opp russisk gass.

Kommisjonen viser også til en rekke forslag i sin Repower EU-pakke som ble lagt frem i mai. Her foreslås det blant annet å øke målet om fornybar energi til 45 prosent, en storstilt satsing på solenergi og forenklede regler for konsesjonsbehandling for fornybar energi (vindkraft).

Seigpining fra Russland

Den store gassrørledningen, Nord Stream 1, som går i Østersjøen fra Russland til Tyskland, er nede for vedlikehold. Den har en kapasitet på omkring 50 milliarder kubikkmeter i året. Nå frykter tyske kunder at den ikke blir satt i drift igjen når vedlikeholdet avsluttes denne måneden. Da vil krisen være et faktum.

De ulike medlemslandene vil i varierende grad bli rammet av bortfall av gass fra Russland.

Rammer hele økonomien

Derimot understreker EU-kommisjonen at virkningene av stans i leveringen av russisk gass vil ramme økonomien i alle medlemslandene.

Europaparlamentet: Atomkraft og gasskraft er bærekraftig – på strenge vilkår.

Kommisjonen viser til at de høye gassprisene har ført til lavere forbruk, ikke minst i industrien.

I planen foreslås det en ordning der industri kan bli kompensert for å spare gass. Kommisjonen åpner i utkastet for at dette er ordninger som kan omfatte bedrifter som er i flere EU-land.

I sitt utkast understreker Kommisjonen at tiltak som settes i verk raskt nå og som kutter forbruket av gass, vil gjøre at en slipper å sette i verk mer drastiske tiltak senere.