Kommisjonen skal legge frem forslag til en bedre utviklet solidaritetsmekanisme EU-landene imellom for å dele gass. Det vil si at de landene som har overskudd av gass, deler med de som ikke har. Det er fortsatt usikkert om dette blir en mekanisme som skal lovfestes eller bygge på en frivillig ordning.

Etter det kilder opplyser til Energi og Klima er foreløpig ikke et pristak på gass tema, men flere medlemsland som Italia og Hellas ønsker det.

Men en talsmann fra Kommisjonen minnet mandag om viktigheten av en samlet opptreden fra EU overfor Russland, som nå bruker gass som et våpen.

Lagrene er halvfulle

EU har allerede innført lover som pålegger medlemslandene å fylle lagrene til 80 prosent i høst slik at lagersituasjonen er bedre enn den var for ett år siden. Den samlede lagerkapasiteten i EU er omtrent 100 milliarder kubikkmeter. Nå er lagrene omtrent 55 prosent fulle. Men en bråstans i russisk gasstilførsel kan gjøre det vanskelig å nå målet. Dersom EU-landene ikke klarer lagermålet, vil det bli en tøff vinter.

I tillegg har EU laget en frivillig plattform for å samordne kjøp av gass. Denne er etter modell av det samarbeidet EU-landene hadde når det gjaldt innkjøp av covid-vaksine.

Byrdene ulikt fordelt

Bortfallet av gass fra Russland er så langt for det meste dekket inn av økt import av nedkjølt flytende gass (LNG) fra Midtøsten, USA og Afrika. Nå er importkapasiteten av LNG nær fullt utnyttet.

Tankesmien Bruegel laget nylig et notat der deres to forskere Ben McWilliams og Georg Zachmann konkluderer med at EU må kutte ytterligere 15 prosent av sitt gassforbruk fremover for å kompensere for at Russland skrur igjen kranene helt.

Problemet for EU er at hvert av de enkelte medlemslandene er i ulik grad avhengig av import fra Russland. Noen medlemsland, som for eksempel Belgia, kjøper knapt en kubikkmeter gass fra Russland. Andre land kjøper opptil 54 prosent av gassen sin fra Russland. Tsjekkia, som dette halvåret har formannskapet i EU, er blant de medlemslandene som er mest avhengig av russisk gass. Det tsjekkiske formannskapet har naturlig nok prioritert energisikkerhet.

Ikke lett å få gassen dit den behøves

I rapporten viser Breugel til at EUs gassmarked ikke er perfekt, fordi det mangler rørledninger som gjør at gass i tilstrekkelig grad flyter mellom landene. Dette fører til at noen land må kutte mer i sitt gassforbruk enn andre. I tillegg kan en kald vinter gjøre det nødvendig å kutte mer enn Bruegel antyder i sin rapport.

Penger og klimaproblemer

Internt i EU har det vært sterke krefter som ønsker boikott av russisk gass, men det er det ikke flertall for. I vår samlet EU-landene seg om gradvis å innføre oljeboikott. EUs kjøp av russisk gass og olje fyller president Vladimir Putins krigskasse. EU-landene har kjøpt fossil energi fra Russland for 65 milliarder euro siden krigsutbruddet i februar.

EU satser på energiøkonomisering og fornybar energi for å nå de mer langsiktige klimamålene om 55 prosents kutt i 2030. Kommisjonen lanserte i mai Repower EU som nå behandles i Europaparlamentet og Ministerrådet. Her foreslår Kommisjonen å øke fornybarmålet til 45 prosent, fra 40 prosent i «Fit for 55» som ennå ikke er vedtatt.

Mer kull og LNG

Men det er også en frykt for at bortfallet av gass vil skape mer langsiktige klimamessige utfordringer.

Flere EU-land fyrer nå opp kullkraft for å redusere bruken av gass. Men dette ansees som nødvendig for å fylle gasslagrene. På kort sikt vil det føre til betydelige økte utslipp av klimagasser.

Selskaper og stater i EU inngår nå avtaler om langsiktige leveringer av LNG. På tegnebrettet og under planlegging er det i EU flere LNG- importterminaler enn det er bruk for. Det er en betydelig frykt for at en vil se en LNG-boom i USA, Afrika og deler av Midtøsten som følge av økt etterspørsel fra EU. Det kan føre til overinvesteringer, advarte nylig den tyske tenketanken Heinrich Böll-stiftelsen. Den pekte på at dette kan sette EUs klimamål i fare, fordi gassen får et lengre liv i EUs energimiks enn klimapolitikken krever.