EU-landene etterlyser friske penger til å kutte utslipp i industrien
EU setter opp en ny klimabank for utslippskutt i industrien. Medlemslandene ønsker tydeligere beskjed om hvordan den skal finansieres.
EU-kommisjonens visepresident Teresa Ribera og Polens miljø- og klimaminister Paulina Hennig-Kloska som ledet møtet på vegne av det polske formannskapet. Foto: Rådets Medietejeneste
EU-kommisjonens melding om ren industri (Clean Industrial Deal) blir nå debattert i de ulike ministerrådene. Torsdag var det klima- og miljøministernes tur til å drøfte de klimapolitiske sidene ved denne planen, som skal kutte utslipp, men samtidig sikre at EU styrker sin konkurransekraft. Flere understreket at det som er lagt frem er en kommunikasjon (melding) og at det ikke er mulig å komme med støtte til alt, før en får detaljene på bordet. Det skjer når Kommisjonen følger opp med konkrete lovforslag.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Vil ha friske penger
Ett av de mest konkrete forslagene i planen, er opprettelsen av en ny EU-bank for avkarbonisering av industrien. Den kan reise 100 milliarder euro de neste ti årene, som kan brukes til å investere i grønne løsninger i industrien. Dette vil Kommisjonen skal finansieres via Innovasjonsfondet, inntekter fra kvotehandel og bidrag fra medlemslandene. Banken (Industrial Decarbonisation Bank) skal etter planen være oppe og stå fra 2. kvartal neste år.
Men en lang rekke av ministerne var opptatt av at det er meget usikkert hvor mye av dette som er friske penger.
Italias viseminister for klima og energisikkerhet, Vannia Gava, var en av mange som blant annet advarte mot å hente penger fra innovasjonsfondet. Hun etterlyste friske penger til denne banken.
Flere av landene rettet også oppmerksomheten mot at tiltakene retter seg mot større selskaper og at det var en fare for at små- og mellomstore bedrifter faller utenfor støtteordningene. Dette understreket EU-kommisjonens visepresident Teresa Ribera at hun og Kommisjonen tar på alvor i det videre lovarbeidet.
Må ha billigere energi
De ulike planene Kommisjonen presenterte i slutten av februar, har det til felles at de skal sikre billigere og renere energi til forbrukere og industri. Dette skal blant annet skje ved å satse på ren energiteknologi.
Det er bred enighet blant EU-landene om å balansere klimakrav med å styrke EUs konkurransekraft. Men debatten blant EUs klima- og miljøministre viser at det er betydelig uenighet om virkemidlene og hva som er et balansert forhold mellom klimatiltak og tiltak for å styrke konkurransekraften.
Flere av medlemslandene etterlyste en tydeligere vektlegging av at kjernekraft er en del av løsningen i tillegg til fornybar energi. Frankrike etterlyste at atomkraften får tilgang til samme støtteordninger som fornybarenergi, noe Tyskland advarte imot.
Etterlyste forslag om 2040
EU-kommisjonens visepresident Teresa Ribera slo på møtet fast at lovforslaget om 90 prosent kutt i 2040 i forhold til 1990-nivå, kommer så raskt som mulig. Men hun ville hverken under ministermøtet eller i møte med mediene, si noe om tidspunktet. Det at Kommisjonen har utsatt dette til andre kvartal i år, fikk kritikk på møtet. Både de som er skeptisk til 90 prosent målet som Ungarn, og de som er for, som Frankrike, etterlyste forslaget.
Danmarks klimaminister Magnus Heunicke understreket at ren industri avtale må sees på som en viktig for å nå 2040-målet. Også han etterlyste at dette måtte komme, fordi de ikke minst gir viktige signaler til næringslivet.
Det polske formannskapet oppsummerte debatten med å understreke at et signal er nettopp at EU-landene ønsker effektive verktøy for å kutte utslipp. Men at Kommisjonen må komme tilbake med mer detaljer om de konkrete tiltakene.