I tre dager har klimaminister Espen Barth Eide og statssekretær Amund Vik fra Olje- og energidepartementet deltatt på et uoffisielt fellesmøte mellom EUs klima- og energiministre i Amiens i Frankrike.

Norge er det eneste ikke-medlemsland som deltok på møtet. Her ble det ikke fattet noen vedtak. Det var mer som et seminar om klima- og energipolitikk i EU. Debatten dreide seg ikke minst om den store klimalovpakken,«Fit for 55», som nå behandles i EU-organer. Disse lovene, omkring 15, vil alle være helt eller delvis EØS-relevante, og dermed bli lov i Norge.

Norge må med på satsingene

Norge er gjennom EØS, medlemskap i EUs system for kvotehandel og med klimaavtalen, sterkt knyttet til utviklingen av EUs klima- og energipolitikk. Det betyr at Norge må rette seg etter strengere utslippskrav og utvidelse av kvotehandel til nye områder som kommer i «Fit for 55.». 

Det som bekymrer klimaministeren, er at Norge ikke henger med når EU er opptatt av at klimaomstillingen skal munne ut i satsing på grønne arbeidsplasser. Dette er noe som både preger det franske formannskapets prioriteringer i EU, og den franske presidenten Emmanuel Macrons kampanje for gjenvalg i april.

Ifjor sov Norge i timen da EU åpnet for at norske bedrifter kunne fått blitt med i EUs prosjekt for utvikling av batteriindustri. Noe Barth Eide sterkt beklager.

– Vi så at EUs tilnærming med en aktiv næringspolitikk ikke passet inn i den forrige regjeringens ensidige tro på markedet, sier han.

EU med mer aktiv næringspolitikk

Nå mener han det er viktig ikke bare å diskutere grønn næringsutvikling på seminarer, men lover konkrete initiativ. Noe kommer i den bebudede oppfølgingen av Solberg-regjeringens melding om energisektorens langsiktige verdiskaping.

For klimaministeren ser at både når det gjelder havvind og karbonfangst og -lagring satser danskene tungt. Det samme gjør britene. Når EUs innovasjonsfond vendte tommelen ned for støtte til CO₂-håndtering på Klemetsrud, var det et tilbakeslag for den norske CCS-satsningen.