(Red. anm.: Dette er en forhåndssak om EU-kommisjonens forslag. Her kan du lese «fasiten» på forslagene).

Pakken av lovforslag – kalt «Fit for 55» etter 2030-målet om minst 55 prosent utslippskutt – er hovedgrepet EU tar for å følge opp enigheten om klimamålet. Pakken inneholder en omfattende endring av mange av EUs lover og regler på klima- og energifeltet, og har lenge vært under utarbeidelse som del av EUs grønne giv (Green Deal).

Kommisjonen vil presentere pakken 14. juli, og har varslet en rekke endringsforslag eller nye klima- og energilover:

• Kvotehandelsdirektivet (EU ETS): Her ventes det både endringer av det eksisterende kvotesystemet og utvidelse til nye sektorer. Nettstedet Euractiv har publisert et lekket utkast til nytt direktiv. Tidligere har Bloomberg rapportert detaljer fra et utkast til forslag. Reduksjonsfaktoren vil bli økt, altså hvor mye taket på de samlede utslippene under kvotesystemet reduseres hvert år. Kommisjonen vil foreslå et engangskutt i kvoter for å få systemet på linje med det økte EU-målet for utslippskutt i 2030. Gratis tildeling av utslippskvoter vil bli faset ut i sektorer der kommisjonen vil innføre et system for karbontoll (CBAM) – se nedenfor. Skipsfart vil bli faset inn i dagens kvotesystem fra 2023 til 2025, og inkluderes fullt ut fra 2026, ifølge Bloomberg. Det ligger også an til at kommisjonen vil foreslå et eget separat kvotesystem for bygninger og veitransport. Dette systemet skal være operativt fra 2026, ifølge utkastet. Kommisjonen går inn for at minst 50 prosent av inntektene systemet skaper må deles ut igjen lavinntektshusholdninger. Klimakommissær Frans Timmermans har varslet et forslag om et eget sosialt klimafond som skal brukes til å kompensere husholdninger for økte utgifter som følge av det nye kvotemarkedet.
• LULUCF-forordningen: Inkludering av utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og skogbruk i EUs klima- og energirammeverk for 2030.
• Innsatsfordelingsforordningen: Bestemmer hvor mye hvert enkelt medlemsland må redusere klimagassutslipp årlig i perioden 2021-2030 for sektorene utenfor kvotesystemet (transport, bygg, landbruk, avfall). Fordelingen tilpasses bruttonasjonalprodukt slik at rike land må kutte prosentvis mer.
• Fornybardirektivet. Ifølge et lekket utkast vil kommisjonen foreslå å øke målet for andelen fornybar energi i totalt energiforbruk til 38-40 prosent i 2030, en dobling fra dagens andel. Det ligger an til at kommisjonen vil foreslå bindende nasjonale mål for fornybarandel. Les analyse av lekkasjene og debatten rundt fornybarmålet.
• Energieffektiviseringsdirektivet.
• Direktivet om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff.
• CO₂-utslippskrav til person- og varebiler (forordning): Skjerping av kravene til bilprodusenter om snittutslipp fra bilene de bringer til markedet. Strengere krav presser frem raskere overgang til utslippsfrie biler (elbiler). Ifølge nettstedet Politico vurderer kommisjonen å foreslå 60 prosent kutt i utslippene innen 2030 i forhold til dagens standard på 95 gram CO₂ per km. Dagens 2030-mål er på 37,5 prosent. Innen 2035 kan kommisjonen sågar komme til å øke kravet til 100 prosent – noe som altså ville bety at ingen bensin- og dieselbiler ville kunne selges i EU fra det året.
• Energiskattedirektivet: Direktivet definerer minimumsnivåer for skattlegging av fossil energi. Kommisjonen ønsker ifølge lekkasjer å utvide energiskattedirektivet til sektorer som luftfart og skipsfart, som nå har unntak. Dermed kan flybensin for første gang bli skattlagt i EU. Kommisjonen vil også foreslå å fjerne mange unntak som medlemsland i dag gir til sektorer som landbruk, kullindustrien og for diesel. Minimumssatsene skal økes over en tiårsperiode.
• CO₂-grensetilpasningsmekanisme (karbontoll, CBAM), inkludert forslag om inntekter fra denne som egen inntektskilde for EU. Et lekket utkast til en slik ordning er publisert av Euractiv. Sektorer som ifølge utkastet vil bli dekket av systemet, er stål, sement, aluminum, gjødsel og elektrisitet. Disse sektorene vil etter en utfasingsperiode ikke lenger få tildelt utslippskvoter gratis, ifølge utkastet til forslag. Gratiskvoter er et tiltak mot karbonlekkasje (utflytting av industri) i dag. Også CO₂-kompensasjonsordningen, som norsk industri nyter godt av i dag, kan bli avviklet.
• Bærekraftig drivstoff til luftfart (ReFuelEU Aviation).
• Bærekraftig drivstoff til maritim sektor (FuelEU Maritime).

Konsekvenser for Norge

Hva er de viktigste utfordringene for norske interesser av de ventede forslagene i Fit for 55-pakken? Les oversiktssak fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Seniorrådgiver Anne Therese Gullberg og seniorforsker Marie Byskov Lindberg analyserer lekkasjene om fornybardirektivet og debatten, som alt er i full sving.

Gullberg går gjennom flere av de ventede inititativene i Fit for 55-pakken i en analyse, og tar opp konsekvenser for Norge.

En viktig prøve

Tankesmien E3G har laget en oppdatert oversikt og forhåndsanalyse av de ventede tiltakene.

Tankesmien Agora Energiewende har sortert initiativene i oversikten nedenfor, som også viser at det kommer flere lovforslag senere i 2021.

Overhalingen av klima- og energilovene er viktig for å holde tempoet oppe i EUs klimapolitikk. For kommisjonen er fremdrift i den grønne given en av fire avgjørende prøver den må bestå for å kunne levere det den har lovet, skriver assisterende direktør Georg Riekeles i tankesmien European Policy Centre i en kommentarartikkel. Dersom Fit for 55-pakken går seg fast i motstand fra lobbygrupper, tyder det på et større problem med arbeidsmåte og samordning mellom EU-institusjonene, skriver han.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 11. mai 2021 og er senest oppdatert 7. juli).