Draghi vil ha billig gass på langsiktige kontrakter fra Norge
Billigere gass på lange kontrakter fra norsk sokkel skal bidra til å styrke EU-landenes konkurranseevne. Det er et av de kontroversielle forslagene i Draghi-rapporten som EU-kommisjonen nå har på sitt bord.
For Norge som gassnasjon, er forslagene i rapporten fra Mario Draghi et tveegget sverd. På den ene siden står en forsikring om at rørgass er det siste som skal fases ut frem mot klimanøytralitet i 2050. Men dette skal kombineres med at EU, verdens største importmarked for gass, skal bruke sin markedsmakt til å skvise alle ledd i verdikjeden. Og de som eksporterer gass i rør, slik Norge gjør med 95 prosent av gassen, kan ikke sende den andre steder. Men mot å selge gassen billigere og på langsiktige kontrakter sikres rørgassen plass i EUs energimiks så lenge det trengs gass.
- Draghis forslag for gassmarkedet er i den delen av rapporten med dybdeanalyser.
Draghi mener at EU nå bør ta steget fullt ut og kjøpe gass på vegne av forbrukere og industri i EU og slik utnytte sin kollektive makt.
Mario Draghi, som har vært italiensk statsminister og leder av Den europeiske sentralbanken, har utredet hvordan EU kan styrke sin konkurranseevne. Dette er blant de mest sentrale temaene for den nye EU-kommisjonen som skal godkjennes av Europaparlamentet i høst. Billigere energi er en nøkkelfaktor for å bedre EU-landenes konkurranseevne.
Rapporten er laget på oppdrag av EU-kommisjonen.
Det er et stykke frem til at Draghi-rapportens mange forslag blir omsatt til lovforslag i EU, eller at det blir vedtatt. Men det finnes mange i EU-systemet som under energikrisen i 2022 hadde sympati for de samme tankene som Draghi har.
Innkjøpssamarbeid virker ikke
Da gassprisen føk til himmels i 2022, tjente Norge enorme beløp. Prisen på gass var i en periode i 2022 nesten ti ganger høyere enn hva den i dag er på gassbørsen TTF i Nederland. Torsdag var prisen 36 euro/MWh.
For å forsøke å sikre billigere gass, etablerte EU et slags innkjøpssamarbeid. Draghi mener dette samarbeidet ikke har vært tilfredsstillende. Gjennom ulike auksjonsrunder har EU matchet kjøpere og selger av gass, et slags «Tinder for gass.»
Men ingen vet om det er inngått kontrakter via denne plattformen, fordi avtalene er gjort mellom kjøper og selger uten medvirkning fra EU.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Equinor er den største selgeren av gass til EU. Nå bekrefter selskapets kommunikasjonssjef, Magnus Frantzen Eidsvold, at de har deltatt og meldt inn volumer til EU. Derimot har ikke selskapet solgt en kubikkmeter gass over EUs innkjøpsplattform.
– Bortfallet av russisk gass etter Ukraina-invasjonen, er et eksempel på plutselig ubalanse som balanserte seg ut i markedet. Innkjøpsplattformen som EU etablerte, gav ikke målbare effekter i så måte, sier Frantzen Eidsvold.
Norge nevnt spesielt
Draghis forslag er at EU-kommisjonen på vegne av medlemslandene skal forhandle seg frem til langsiktige avtaler med gasselgerne. Her skal rørgass prioriteres.
«Langsiktige avtaler i form av Memorandum of Understanding (MoUs) mellom EU og internasjonale partnere, bør gi et rammeverk for signering av private kontrakter,» heter det i rapporten, som nevner Norge spesielt som en slik partner.
Avtalene skal dekke basisbehov i det fallende markedet for gass, frem til klimanøytralitet i 2050. Dette vil redusere EUs avhengighet av dyrere LNG (nedkjølt flytende gass) som importeres fra USA og Midtøsten. LNG fluktuerer med verdensmarkedsprisene.
Draghi mener EU må lære av Japan og Korea og skape et reelt innkjøpssamarbeid for gass. I de to landene er det et statlig selskap som kjøper inn gassen på vegne av kraftselskaper og industri. Det gir lavere gasspriser enn i EU. Rapporten antyder at under energikrisen i 2022 kunne EUs forbrukere og industri spart så mye som 50 milliarder euro (vel 550 milliarder kroner), om de hadde hatt et effektivt innkjøpssamarbeid etter modell av Japan og Korea.
Equinor: Markedet fungerer
Equinors talsperson Magnus Frantzen Eidsvold sier at selskapet på generelt grunnlag mener at et fungerende marked er det beste utgangspunktet for tiltak på etterspørselssiden og tilbudssiden, som kan sørge for balanse i markedene.
– Noen av forslagene fra Draghi kan tolkes som et steg vekk fra det markedsbaserte systemet EU introduserte på begynnelsen 2000-tallet. Det vil kunne redusere forutsigbarhet og introdusere nye risikoer både på kundesiden og tilbudssiden, understreker Frantzen Eidsvold.
Equinor selger 80 milliarder kubikkmeter gass i året. Halvparten av dette er selskapets egen gass og halvparten selger de på vegne av staten (Petoro). Dette gjøt Equinor til den største enkeltaktøren i det europeiske gassmarkedet.
Skal kutte gass
EUs mål er å redusere bruken av gass, noe unionens medlemsland har klart. I 2021 brukte EU-landene 397 milliarder kubikkmeter gass, i fjor var forbruket 319. Men det vil ta tid å kutte all gass. Draghi-rapporten peker på at frem til 2030 vil gassforbruket falle med mellom 8 og 25 prosent. Mens andre, som The Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA), mener at det frem til 2030 kan falle med 30 prosent. Uansett vil EU fortsatt ha behov for betydelig import av gass i de kommende årene, fordi deres egen produksjon faller.
I dag selges mye av gassen fra norsk sokkel til EU på langsiktige kontrakter. LNG, flytende nedkjølt gass, fra USA og Qatar kommer også på langsiktige kontrakter. Men disse har ikke fastpris. Prisen reflekterer markedsprisen for gass.
I dag eksporterer Norge totalt omkring 120 milliarder kubikkmeter gass, 95 prosent av dette eksporteres i rør, mellom 20 og 30 prosent går til britene og resten til EU. Produksjonen av gass øker på norsk sokkel.