Det kan ta år før Putins gassgrep om EU slipper

– Det er neppe mulig for EU å gjøre seg uavhengig av gassimport fra Russland på mange år. Det de kan håpe på de nærmeste årene, er at den ikke øker, sier professor Jonathan Stern til Energi og Klima.

NTB_hVSwxysm0Cs
Russlands president Vladimir Putin holder en av sine taler. Foto: Reuters/NTB

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen erklærte torsdag at EU setter alle kluter til for å bli uavhengig av gassimport fra Russland. Det lød som et ekko av hva EUs ledere sa etter annekteringen av Krim i 2014.

­– Det som skjedde var at importen fra Russland økte i årene fra 2015 og fremover, sier professor Jonathan Stern ved The Oxford Institute for Energy Studies til Energi og Klima.

Professor Jonathan Stern fra The Oxford Institute for Energy Studies. Foto: Privat

Stern er en av de fremste ekspertene på gassmarkedet.

Bare bomber stanser russisk gasseksport

Han mener det er lite trolig at gassflommen fra Russland stanser opp nå, med mindre gassrørledningene ødelegges som følge av krigshandlinger.

– Gassen fra Russland selges på langsiktige kontrakter, og president Vladimir Putin har sagt at gassen skal flomme mest mulig normalt. Han vet at kontraktene må oppfylles, sier Stern.

Russland og tidligere Sovjetunionen har alltid oppfylt sine gasskontrakter. Nå hevder Gazprom at det oppfyller minstevolum i kontraktene. EU-kommisjonen gransker om dette er sant, fordi det er tegn som tyder på at Gazprom holder igjen gass for å manipulere markedet.

Vil EU stanse stanse gassflommen?

EU har så langt ikke sagt at det vil stanse importen. Det ville i så fall sende de rekordhøye gassprisene til himmels. Tyskland utsetter oppstarten av Nord Stream 2 som en reaksjon på det som skjer i Ukraina, og det er uklart om denne ledningen vil komme i drift noensinne.

Men gass fra Russland flommer direkte inn i Tyskland gjennom Nord Stream 1. Den følger den samme traseen i på bunnen av Østersjøen.

Det er heller ikke slik at de europeiske gasskjøperne uten videre kan si opp kontraktene de er bundet av, minner Stern om.

Les også: Kan EU klare seg uten russisk gass?

EU-landenes energiselskaper kan først frigjøre seg fra russisk gass når kontraktene utløper.

Da EU og USA innførte sanksjoner etter Krim, var målet å ramme Russland økonomisk. Men de skulle ikke ramme flommen av energi fra Russland til vest, fordi det ville slå tilbake på EU-landene økonomisk. Dette er fortsatt et hensyn som EU må ta.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

I en artikkel fra Bloombergs anslås det at EU og Storbritannia daglig kjøper gass for omkring 250 millioner dollar fra Russland. Legger man til import av olje og metaller, eksporterer Russland råvarer til britene og EU for rundt 700 millioner dollar i døgnet. 

EU viktig for Russland

Russland er EUs femte største handelspartner, mens Russland ikke har en viktigere handelspartner enn EU. 37 prosent av Russlands utenrikshandel er med EU, selv om det helt siden 2014 har vært innført sanksjoner, viser tall fra EU-kommisjonen.

De nye sanksjonene som EU planlegger nå skal, ifølge kommisjonens president Ursula von der Leyen, rette seg inn mot «strategisk viktige sektorer i den russiske økonomi. Målet er å hindre adgang til teknologier og markeder som er avgjørende for Russland.»

Det kan for eksempel ramme både Equinor og norske bedrifter som leverer til olje- og gassindustrien.

Heller ikke i Ukraina har man så langt signalisert at de vil stenge for gassen fra Russland. Den går igjennom tre store rørledninger tvers over landet. Transittselskapet twitret at det ikke ville bruke gassen som et politisk våpen.

Uavhengig av russisk gass

Stern peker på at det er en helt annen debatt om energi og klima nå enn det var rundt klimatoppmøtet. Ingen snakker om at de skyhøye gassprisene gjør alternativene billigere, til og med grønt hydrogen fremstår nå som billig.

– Dette er bra for overgangen til fornybar, mener han.

I begynnelsen av mars legger EU-kommisjonen frem en plan for å møte energikrisen. EU mener vi vil ha høye priser minst til 2023. Deler av planen er lekket ut. EU skal redusere bruken av fossil energi med 40 prosent innen 2030, og planen vil pålegge europeiske gasselskaper å fylle lagrene på somrene for å stå imot et russisk press.

Den viser at det ikke er noe kvikk fix på problemet. EU-kommisjonens svar er å satse tungt på fornybar energi. Selv om disse investeringene øker, er det ikke nok, heter det i utkastet til EU-kommisjonens kriseplan. EUs mål er at det fra tidligst 2028 skal kunne ha økt sin fornybarsatsing så mye at Putin ikke kan bruke gass som et politisk våpen. Dersom han ønsker det.

– Jeg tror ikke at EU har klart å skaffe alternativ gass eller bygge ut fornybar i den grad at de kan dekke inn 40 prosent av sitt forbruk i løpet av noen få år, sier Stern.

Han mener at realistisk er det beste EU kan håpe på at ikke importen fra Russland øker, slik den gjorde etter 2014.

Mange peker nå på atomkraft som en løsning. Stern minner om at utbygging av atomkraft tar lang tid og vil neppe bidra før ut på 2030-tallet.

Det mange analytikere spekulerer omkring er at Tyskland skal opprettholde noen av sine atomkraftverk. Så langt er det lite som tyder på det.

Det er også et paradoks at flere EU-land, deriblant Sverige, kjøper brensel til sine atomreaktorer nettopp i Russland. I noen tilfeller som Bulgaria er de helt avhengig av russisk teknologi og brensel til sine reaktorer.

Gass fra andre kilder?

Avhengigheten av russisk gass kan reduseres ved å øke importen av LNG  (nedkjølt flytende gass). Midtøsten (Qatar) eller fra USA er de opplagte leverandørene.  Dette har skjedd. LNG-importen er mer enn doblet siden 2015. Den utgjør i dag 18 prosent av EUs forbruk av gass. I samme periode har EU-landenes egenproduksjon blitt redusert fra 24 til 9 prosent. Import av LNG har delvis dekket opp fallet i intern produksjon.

I dag har EU-landene kapasitet til å ta imot LNG som omtrent tilsvarer det de importerer fra Russland. Men å erstatte russisk gass med LNG kubikkmeter for kubikkmeter vil bli veldig dyrt.

Kan EU få gassen frem?

EU har et sinnrikt system av gassrørledninger på kryss og tvers mellom medlemslandene. Men dette rørsystemet er ikke designet for å frakte store mengder gass fra vest til medlemslandene lengst øst, skriver tenketanken Bruegel i en studie.

Et land som Tsjekkia er hundre prosent avhengig av gassimport fra Russland. Det utgjør rundt 7 milliarder kubikkmeter i året.

Stern sier at det rørledningssystemet som finnes i EU vil kunne klare å rute gassen fra vest til øst. Men han legger til: –Jeg sier ikke at det blir enkelt.

Om den russiske gassen skal erstattes, trenger EU mer kapasitet for å sikre LNG inn i markedet. Det tar tid å bygge mottaksanlegg, men her kan britene plutselig komme EU til hjelp.

Hjelp fra britene?

Oxford Institute har nylig offentliggjort rapport om virkningene på det britiske gassmarkedet av at gassflommen fra Russland stanser helt eller delvis. Stern er en av medforfatterne.

Rapporten slår de fast at prisene vil gå opp både i EU og i Storbritannia. Det skjer selv om det er lite trolig at britene vil mangle gass.

Derimot vil det britiske markedet bli påvirket også fysisk. Britiske importhavner for LNG kan bli landingsplass for gass til EU. Her vil LNG bli til gass og sendt i de to gassrørledningene som forbinder England til EU. De går til Belgia og Nederland. Det vil hjelpe på importkapasiteten til Nord-Europa, der LNG anleggene opererer for full kapasitet.

Det kan altså bli britene som kort tid etter brexit kan bidra til å få EU ut av Putins klør.