Energisikkerhet og det grønne skiftet har vært sentrale temaer for statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøminister Espen Barth Eides speed-dating med EU-topper denne uken. Russlands «fredsoperasjon» i Øst-Ukraina og omfattende sanksjoner fra EU, USA og Storbritannia sender gass- og oljeprisen til himmels. Hva denne krisen etter hvert vil bety for husholdninger og næringslivet, vet ingen.

EU ønsker mer gass

Men det er ingen tvil om hva som står øverst på EUs ønskeliste akkurat nå: Mer gass. Hvordan gassflommen fra Russland utvikler seg er usikkert.  Tyskland har utsatt godkjenning av Nord Stream 2-ledningen gjennom Østersjøen. Den skulle ledet store mengder gass direkte fra Russland til Tyskland. Mye av den russiske gassen går igjennom Ukraina til EU.

Den russiske energigiganten Gazprom eksporterer mindre enn tidligere, og EU mistenker at selskapet manipulerer EU-markedet.  Dette er en sak Kommisjonen nå etterforsker, skriver Euractiv.

EU hamstrer gass

EU importerer det de kan av flytende gass (LNG), særlig fra Qatar og USA. Norge er den nest største aktøren i EUs gassmarked, og EU vil gjerne ha mer norsk gass.

– EU er godt kjent med situasjonen. Selskapene på norsk sokkel produserer det de kan. EU takker Norge som en stabil leverandør, sier Støre etter samtaler med blant andre Kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Etter møtet understreket von der Leyen at Norge har vært en troverdig leverandør av gass. Hun takket også for at Norge i fjor høst økte sin gassproduksjon, for å dekke opp for noe av bortfallet av russisk gass.

Snakke med eierne av Snøhvit

­– Men gassproduksjonen fra Snøhvit-feltet i Barentshavet står fortsatt etter brannen i september 2020. I mai skal det etter planen starte produksjonen. Vil du love EU at den gassen havner hos dem?

– Det er ikke Norge som nasjon, men selskapene som selger den gassen. Men vi kommer nok til å ha en dialog med selskapene om det fremover, sier statsministeren.

Omkring 67 prosent av gassen i Snøhvit eies av det statsdominerte Equinor og den norske stat via Petoro. Snøhvit-gassen blir til LNG på Melkøya i Hammerfest, som er Europas største anlegg for LNG. Snøhvit produserer 6 milliarder kubikkmeter gass i året, når anlegget fungerer.

Les også: Energisektoren rammes av sanksjonene

Høyere priser

EU-kommisjonen er nå i ferd med å legge siste hånd på en plan med samling av tiltak for å demme opp for høye energipriser, og ikke minst å forlenge og forbedre den verktøykassen som ble presentert i fjor. Planen, som er lekket ut, inneholder 12 tiltak som å satse enda mer på fornybar energi, øke lagerkapasitet for gass og videreføre tiltak som demper virkningene av prisene.

Kommisjonen slår i sin analyse fast at det vil være høye energipriser minst til ut i 2023, det gjør tiltakene nødvendige. Den lekkede rapporten er et utkast som var ført i pennen før Russland gikk inn i Øst-Ukraina.

Hva gjør Norge?

– Kommer den norske regjeringen til å videreføre strømstøtten til husholdningene?

– Når tiltakspakken utløper i mars, vil vi se om det er behov for tiltak på plass for resten av våren. Og vi vil evaluere hvordan den har virket, sier Støre.

Støre innrømmer at utviklingen i Ukraina og situasjonen i energimarkedet i EU gjør det sannsynlig at vi får høye energipriser i lengre tid. Men han minner om at vi er blitt overrasket før og at ikke minst usikre faktorer som vær og magasinfylling spiller inn.

– Vårt budskap har vært at dersom vi går inn i en høst og vinter som minner om den vi har hatt, så er vi rede til å videreføre ordningen, understreker han overfor Energi og Klima.

Les: Energikrisen har bremset utfasing av kull

Kort og lang sikt

EU-kommisjonen er blitt kritisert for at den ikke gjør nok for å møte energikrisen. Problemet er at det er lite som kan gjøres på kort sikt. I det lekkede dokumentet understrekes det nok en gang at det bare er en massiv satsing på fornybar energi som kan svekke avhengigheten av importert gass, i første rekke fra Russland.

Les også: Derfor gir høye gasspriser økte strømpriser

Perspektivene som EU-kommisjonen trekker opp, er ikke de lyseste. Uten en betydelig økning i tempo i det grønne skiftet vil strømprisen i EU i betydelig grad være koblet til prisen på gass helt frem til 2030. Med den situasjonen som tegner seg på gassmarkedet, er dette dårlig nytt for forbrukerne. Kommisjonen advarer om at investeringene i fornybar energi ennå ikke er nok til å nå et nivå der det dekker EUs behov for elektrisitet.