– Når man ser i sammenheng vekst, innovasjon og målet om nullutslipp så plasserer det atomenergi tilbake i sentrum av debatten om energiløsninger, sa hun.

Trenger penger

I 2050 regner EU-kommisjonen med at omkring 15 prosent av energien i EU-landene kommer fra atomkraft, men for at det skal oppfylles trengs det milliardinvesteringer. Europeisk atomkraft har et kjempeproblem. Innen 2030 vil omkring 90 prosent av den «ha gått ut på dato.» Ifølge Simson vil dette være det tidspunktet denne kraften trengs som mest i det grønne skiftet. Å forlenge reaktorenes livsløp vil alene koste 40-50 milliarder euro.

For å sørge for at atomkraften andel av energiforsyningen forblir på dagens nivå, planlegger ti atomkraftstater i EU investeringer i størrelsen 400 milliarder euro i ny kapasitet frem mot 2050. Det å investere i nye verk og forlenge livet til reaktorer som kan forlenges, vil være avgjørende for om atomkraften skal spille en rolle, eller om den avvikler seg selv.

Det å bygge et nytt atomkraftverk er meget dyrt, ikke minst som en følge av de sikkerhetsreglene det omfattes av. I tillegg til den dyre håndteringen av det radioaktive avfallet.

Atomkraft som bærekraftig

På EU-kommisjonens bord ligger derfor nå spørsmålet om å klassifisere atomkraften som bærekraftig som en del av taksonomien. Det vil gjøre det lettere å få finansinstitusjoner til å låne atomkraftselskapene penger til gode vilkår. Dette er meget omstridt i EU. Avgjørelsen er utsatt flere ganger, men i sitt foredrag lovet Simson at den kommer i løpet av uker. Samtidig skal også Kommisjonen avgjøre om gass skal regnes som bærekraftig, i alle fall i en overgangsperiode. Dette er også en sak som vekker sterke følelser i EU, fordi mange mener at det å erklære en fossil energiform bærekraftig undergraver hele taksonomien. På EUs energiministermøte 2. desember var det stor uenighet om begge disse spørsmålene.

Tyskland snur ikke

I Tyskland er det ingen tegn til at politikerne vil reversere beslutningen om å avvikle atomkraften. Men den nye sosialdemokratisk ledede regjeringen signaliserer at den vil bygge ut noe mer gasskraft for blant annet å erstatte kullkraft. Det skal være kraftverk som senere kan fôres med hydrogen.

Belgia har en lignende tilnærming, nemlig å erstatte atomkraften i en overgangsperiode med gasskraft. Energikrisen har fått dem til å tenke seg om en gang til. Det vil i tilfelle ikke være første gang at Belgia skyver på avviklingen, og grunnene er der: Gassprisen sender strømprisen til himmels. Gasskraftverket som skal erstatte atomkraften har havnet i et politisk spill mellom regionale og føderale regjeringer. Dermed kan det bli forsinket.

I Belgia er folk hardt rammet av høye energipriser, fordi mange også bruker gass direkte til oppvarming. Flere gasskraftverk i Europa kan gjøre EU-landene enda mer avhengig av Russland som er den største leverandøren av gass. Så nå tviler flere statsråder i den belgiske koalisjonsregjeringen på om det er så lurt med en rask avvikling av atomkraften, som ellers er ganske populær blant folk flest. Hele 73 prosent av belgierne sier ja til en miks av atomkraft og fornybar.

Frankrike, som er atomkraftlandet nummer én i EU, lobber beinhardt for at atomkraften skal bli klassifisert som bærekraftig. Det gjør de sammen med ti andre EU-land. Mot seg har de en sterk gruppering anført av Tyskland og Østerrike. Denne floken skal Kommisjonen løse, trolig før julefreden senker seg.