Onsdag kveld leverte arbeidsgrupper sammensatt av sosialdemokrater, liberale og grønne sine rapporter på 22 ulike politikkområder, en milepæl i den møysommelige prosessen som skal ende med en koalisjonsregjering ledet av Olaf Scholz (SPD). Målet er at den nye regjeringen tar over før jul.

Til uken skal partitoppene forsøke å bli enige om de siste punktene og formulere koalisjonsavtalen. Klimapolitikken blir det kanskje viktigste punktet i avtalen, ifølge SPDs generalsekretær Lars Klingbeil.

Det blir ikke lett for partiene å bli enige. Særlig De Grønne er under stort press for å sikre at avtalen er forenlig med å nå klimamålene for 2030, og med 1,5-gradersmålet.

Atomkraft? NEIN danke

Fra utlandet får tyske politikere og eksperter ofte spørsmål om atomkraft: Kan høstens energikrise med skyhøye gass- og strømpriser føre til en reversering av beslutningen om å fase ut atomkraften innen utgangen av 2022, eventuelt en forskyvning?

Men svaret er alltid det samme: Atomkraft er et ikke-tema. Claudia Kemfert, forskningsleder ved instituttet DIW i Berlin, sa det slik i en samtale med journalister denne uken:

– I Tyskland er dette en ren spøkelsesdebatt. Energiselskapene ønsker ikke å drive med atomkraft lenger, de vil stenge ned kraftverkene. Politikere, også de konservative, vil heller ikke ha dem mer, sier Kemfert.

Grunnen til at atomkraft likevel tas opp igjen nå, er den aktuelle striden om EUs klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer (taksonomien), mener Kemfert. Her går konfliktlinjen mellom Frankrike og Tyskland – franskmennene går i spissen for å «godkjenne» atomkraft som bærekraftig. Kemfert sier Tyskland må stå imot.

– Atomkraft er ingen bærekraftig energiform, og heller ikke grønn. Den har betydelige sikkerhetsrisikoer, og den er dyr. Hvis Frankrike vil finansiere atomkraft, burde de gjøre det over statsbudsjettet sitt og ikke med europeiske skattebetaleres penger, sier hun.

Taksonomi-striden dreier seg også om infrastruktur for gass skal kunne klassifiseres som bærekraftig. Her er Tyskland på feil side, mener Kemfert: Den tyske regjeringens støtte til gass er fullstendig feilslått, sier hun.

Klima- og energipolitikken: Minimumskrav til ny regjering

Kemfert, en profilert deltaker i tysk klimapolitisk debatt, sier en raskere utbygging av fornybar energi må ha topp prioritet for den nye regjeringen.

– Vi trenger minst en firedobling av tempoet i utbyggingen av fornybar energi for å klare å fase ut kullkraft innen 2030. Det er nødvendig for i det hele tatt å kunne innfri klimamålet for 2030, sier Kemfert til Energi og Klima.

I sonderingene så langt har de tre partiene klart å bli enige om at 2 prosent av arealet i Tyskland skal settes av til vindkraftanlegg, og at alle egnede takarealer skal brukes til solenergi. Partiene, også De Grønne, slår fast at det må bygges nye gasskraftverk de neste årene for å dekke kraft- og energibehovet mens kull fases ut.

Disse tiltakene hører også til minimumskravene til en ny regjering, ifølge Kemfert:

• Transport: Jernbanen må styrkes og ladeinfrastrukturen for elbiler bygges ut. Men fremfor alt må miljøskadelige subsidier fases ut, fremholder Kemfert. Blant disse er skattelette for dieselkjøretøy, særfordeler for firmabiler og avgiftsfrihet for flybensin. Til sammen utgjør dette inntil 30 milliarder euro.
• Bygninger: Her må det gis mer statsstøtte til energieffektiviseringstiltak.
• Industri: Etablere støtteordninger som gjør det mulig å avkarbonisere industrien.

Av disse sektorene blir transport vanskeligst å bli enige om i forhandlingene, venter Kemfert. Det er allerede klart at De Grønne ikke får gjennomslag for å avskaffe fri fart på Autobahn.

For De Grønne blir det avgjørende å sikre at koalisjonsavtalen er i tråd med målet om begrense global oppvarming til 1,5-grader, mener hun.

– Grunnlovsdomstolen har forpliktet oss til å utforme et CO₂-budsjett. Det vil være et første skritt, som vil gjøre det klart om tiltakene som kommer, virkelig er kompatible med 1,5-gradersmålet, sier Kemfert.

Energieksperten går inn for at det opprettes et eget klimadepartement. Det bør også utstyres med en slags vetorett som ligner den finansdepartementet har. Hensikten er å understreke alvoret i klimaspørsmålet.