Onsdag kveld leverte arbeidsgrupper sammensatt av sosialdemokrater, liberale og grønne sine rapporter på 22 ulike politikkområder, en milepæl i den møysommelige prosessen som skal ende med en koalisjonsregjering ledet av Olaf Scholz (SPD). Målet er at den nye regjeringen tar over før jul.

Til uken skal partitoppene forsøke å bli enige om de siste punktene og formulere koalisjonsavtalen. Klimapolitikken blir det kanskje viktigste punktet i avtalen, ifølge SPDs generalsekretær Lars Klingbeil.

Det blir ikke lett for partiene å bli enige. Særlig De Grønne er under stort press for å sikre at avtalen er forenlig med å nå klimamålene for 2030, og med 1,5-gradersmålet.

Atomkraft? NEIN danke

Fra utlandet får tyske politikere og eksperter ofte spørsmål om atomkraft: Kan høstens energikrise med skyhøye gass- og strømpriser føre til en reversering av beslutningen om å fase ut atomkraften innen utgangen av 2022, eventuelt en forskyvning?

Men svaret er alltid det samme: Atomkraft er et ikke-tema. Claudia Kemfert, forskningsleder ved instituttet DIW i Berlin, sa det slik i en samtale med journalister denne uken:

– I Tyskland er dette en ren spøkelsesdebatt. Energiselskapene ønsker ikke å drive med atomkraft lenger, de vil stenge ned kraftverkene. Politikere, også de konservative, vil heller ikke ha dem mer, sier Kemfert.

Grunnen til at atomkraft likevel tas opp igjen nå, er den aktuelle striden om EUs klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer (taksonomien), mener Kemfert. Her går konfliktlinjen mellom Frankrike og Tyskland – franskmennene går i spissen for å "godkjenne" atomkraft som bærekraftig. Kemfert sier Tyskland må stå imot.

– Atomkraft er ingen bærekraftig energiform, og heller ikke grønn. Den har betydelige sikkerhetsrisikoer, og den er dyr. Hvis Frankrike vil finansiere atomkraft, burde de gjøre det over statsbudsjettet sitt og ikke med europeiske skattebetaleres penger, sier hun.