Bodø: Sparte strøm for mer enn 7,1 millioner på fire år

Bodø bystyre vedtok i 2017 å ansette en energirådgiver. Formål: Effektivisere kommunens energiforbruk og spare strøm tilsvarende 6,4 millioner kroner på tre år.

Ole Arne Thorsvik – Bodoe kommune – 1_
Mørkvedbukta skole og barnehage i Bodø har solceller på 589 m2 av taket. – Dette er det største anlegget vi kunne bygge uten at vi trenger konsesjon. Alt er gjort klart slik at solcelleanlegget kan dobles i størrelse så snart NVE endrer grensen på maksium 100 kW for plusskunder, sier energirådgiver Ole Arne Torsvik. (Foto: Anne Jortveit)

Energirådgiver Ole Arne Torsvik ble ansatt i kommunens FDVU-avdeling – forvalting, drift, vedlikehold og utvikling. Sammen med den øvrige staben kan han slå fast at målet ble nådd i tide og vel så det. Men viktige valg måtte tas for å komme dit.

Artikkelen er hentet fra publikasjonen Spar og produser mer energi – inspirasjonshefte for kommuner og fylker. Utgitt av Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse (2022).

Bodø kommune eier 80 bygg, med et samlet areal på rundt 260 000 m². For å nå kommunestyrets mål om å kutte strømbehovet utarbeidet FDVU-avdelingen en plan om å:

  1. Redusere energiforbruket til et minimum i byggene: Optimalisere tekniske anlegg, profesjonalisere drift av sentrale driftsanlegg (SD-anlegg) og energioppfølgingssystemer (EOS), oppgradere tekniske anlegg (SD- og automatikkanlegg, ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, osv.) installere varmepumper med energibrønner og øke U-verdier på bygningskropp til passivhus – det siste vil forenklet sagt bety at byggene må isoleres bedre.
  2. Produsere fornybar energi: Ved solceller, solfangere eller annet.
  3. Lagre produsert energi: Ved batterier, hydrogen eller annet.

– Rekkefølgen her var veldig viktig. For eksisterende bygg er det først når vi har tatt ut potensialet for energieffektivisering at vi vet hvor stor varmepumpe og hvor mange energibrønner som vi trenger å investere i. Uten denne oversikten er det fort gjort å overinvestere og dermed sløse, sier Torsvik.

Avrundet eksterne kontrakter

– Det aller første vi gjorde i 2017 for å legge til rette for å nå målene, var å ta tilbake kontrollen. I mange år hadde Bodø kommune outsourcet flere av oppgavene teknisk avdeling gjorde tidligere, ikke minst vedlikeholdet. Derfor kjente ikke våre ansatte historikken på byggene og de tekniske anleggene. Vi valgte derfor å avrunde de eksterne kontraktene og bygge opp intern kompetanse, sier Torsvik.

EPC-kontrakter slik Enova
forklarer det

EPC-kontrakter (Energy Performance Contracting) er en kontraktsform hvor byggherren kjøper funksjoner og tiltak som
skal utløse en energibesparelse. Entreprenøren kjemper for å nå disse. Klarer de ikke det, må
de betale byggherren tilbake. Overpresterer de, deler de gevinsten med oppdragsgiver.

– Men i 2017 besto teknisk avdeling i praksis av én person. Vi måtte derfor omorganisere internt og etablerte en teknisk avdeling med fagledere og serviceteknikere i alle fag. Pengene vi sparte på å droppe outsourcingen kunne brukes til å bygge opp stab og intern kompetanse. Det ble ansatt fagledere/ingeniører for ventilasjon, rør, elektro, svakstrøm og automasjon. I tillegg ble det ansatt fagarbeidere innenfor alle fag, det vil si serviceteknikere på ventilasjon, rørleggere, elektrikere og automatikere.

– Fokuset vårt i 2017 var å få oversikt over de tekniske anleggene i alle kommunens bygg. Vi investerte i et SD-anlegg – en sentral driftskontroll – som styrer alle tekniske anlegg i byggene våre. Anlegget gjør at vi både kan overvåke og regulere byggenes energisentral og ventilasjonen og måle temperaturen og CO2-nivået i det enkelte bygg og rom.

– I tillegg investerte vi i et energioppfølgingssystem – EOS –, et digitalt hjelpemiddel som gir oss oversikt over bruken av energi. Dermed kan vi lett oppdage avvik fra normalen. Da kan vi gå inn og lete etter årsaken til at ett enkelt bygg plutselig bruker mer strøm enn normalt eller at et bygg bruker mer strøm enn et annet tilsvarende bygg, sier Torsvik.

–I 2022 har Bodø Rehabiliteringssenter blitt oppgradert tilsvarende kravene i passivhus. Etterisolering, nye vinduer og solceller som er integrert i deler av fasaden har redusert strømbehovet med 18 prosent til nå, men vi ser for oss at det vil bli i overkant av 25 prosent når vi får et helt driftsår. Besparelser på utgifter til strøm og fjernvarme i forhold til tidligere år er estimert til ca. 350 000 kroner – i året, sier energirådgiver i Bodø kommune, Ole Arne Torsvik. (Foto: Anne Jortveit)

– I kommunestyrets vedtak sto det også at vi i arbeidet med å energieffektivisere kunne bruke såkalte EPC-kontrakter som hadde vært så populære noen år før. Etter å ha sjekket med andre kommuner valgte vi bort denne muligheten, vi ville heller skaffe oss nødvendig kompetanse og dyktige folk.

Konkret klima- og energiplan

Da Torsvik ble ansatt hadde kommunen akkurat satt i gang arbeidet med «Klima- og energiplan 2019–2031», og den nye energirådgiveren ble inkludert i arbeidet. Planen ble vedtatt politisk i 2019, med tydelige mål for utslippskutt og energieffektivisering: Blant annet skal Bodø kommune redusere sitt totale klimafotavtrykk med 50 prosent i forhold til 2017 – innen 2030. Innen 2025 skal kommunen kutte utslippene for nybygg og rehabiliteringer av bygg med minimum 35 prosent i forhold til bransjenormen. For å nå målene ble det vedtatt at følgende energiog miljøkrav skal gjelde for kommunale prosjekt som søker om rammetillatelse fra og med juli 2019:

• Alle nybygg: Må oppnå passivhusnivå.

• Alle rehabiliteringer av bygg: Må oppnå passivhusnivå, forutsatt at bygg ikke er vernet.

• Del-rehabiliteringer: Passivhusnivå, forutsatt at bygg ikke er vernet.

• Eksisterende bygg: Opp én klasse fra sist energimerking i 2010.

• Bygg kommunen inngår leieavtale med: Må ha minimum energimerke C frem til 2020 og minimum B fra og med 2020.

• Energiforbruket i Bodø kommunes eksisterende bygningsmasse skal reduseres med 25 prosent innen 2025 sammenlignet med 2009-nivå.

Enovas definisjon av passivhus

Et passivhus i Norge har et netto energibehov som er ca. 50 prosent lavere enn dagens forskrifter. For å oppnå passivhusstandard må bygget isoleres bedre, ha bedre bygningskomponenter som vinduer og dører, god varmegjenvinning på ventilasjon, og ha minimale luftlekkasjer gjennom bygningskroppen. Dette sørger for at bygget trenger mye mindre energi til oppvarming og ventilasjon, noe som sikrer lavere energikostnader. Alle disse tiltakene er relatert til selve bygningen og er «passive». Installering av energisystemer som solfanger, solceller eller varmepumpe er relatert til energiproduksjon og kalles «aktive».

• Innen 2025 skal kommunen ha satt opp et nullutslippshus, eller et ZEBO- hus (ZERO Emission building). Det betyr at bygningens produksjon av fornybar energi kompenserer for klimagassutslippene fra drift av bygningen.

– Å ha en så konkret plan er veldig bra når vi skal gjennomføre planene om energieffektivisering og utslippskutt. Med en tydelig klima- og energiplan unngår vi omkamper. Diskusjonen er tatt, målene er satt og både administrasjonen og politikerne vet hvorfor vi må gjøre den enkelte investeringen.

– Når vi nå skal rehabilitere eller bygge nytt tar vi utgangspunkt i klima- og energiplanen vår. Den er tydelig og bidrar til at vi litt etter litt reduserer forbruket av strøm.

Stadig mer kompliserte bygg og kontinuerlig krav om å minske energibehovet krever økt kompetanse. Bodø kommune har derfor investert i kompetanseheving. De fleste i staben i FDVU-avdelingen har nå tatt fagbrev slik at de har kunnskap om driften av kompliserte tekniske anlegg.

– I og med at kommunen også leier en del bygg har den satt krav til utleiemarkedet i Bodø også, noe som gir ringvirkninger som økt bevissthet og økt kompetanse i privat sektor, sier Ole Arne Torvik.

Optimalisering og innsparing

Torsvik og kollegene har som del av prosjektet forsøkt å optimalisere energibruken i nyere bygg mest mulig og med lavest mulige kostnader. Bankgata flerbrukshall fra 2015 er en idrettshall på 3240 m2. I 2016 var energiforbruket i bygget 131 kWh/m2. Etter optimaliseringen var energiforbruket to år etter sunket til 85 kWh/m2. Det er en reduksjon i energiforbruket på 36 prosent – eller ca. 151 000 kWh per år.

Asphaugen barnehage i Bodø ble kommunens pilotprosjekt for solceller, satt opp i mars 2019. 20 solcellepanel dekker til sammen 34 m2 og har en effekt på 5 kWp. Anlegget produserer i underkant av 3 700 kWh pr. år, noe som dekker rundt 10 prosent av barnehagens strømbehov. Kostnaden på prosjektet beløp seg i 2019 til 110 000 kroner. (Foto: Ole Arne Torsvik)

Bankgata ungdomsskole på 8 900 m2 – med byggeår 1949 – hadde i 2016 et energiforbruk på 127 kWh/m2. I 2020 var dette nede på rundt 88 kWh/m2. Reduksjon i energiforbruket er dermed på 30 prosent – eller ca. 342 000 kWh per år.

Bergvarmepumpen kutter strømforbruket med 55 prosent

Hunstad ungdomsskole i Bodø ble bygget i 1978 og har i dag 360 elever og 58 ansatte. Som del av energieffektiviseringsprosjektet investerte kommunen i en bergvarmepumpe og 17 varmebrønner som er 250 meter dype – det hele ble satt i drift i 2018. Etter investeringen er behovet for strøm redusert med 917 000 kWh pr år, viser tall fra de siste årene.

Bergvarmepumper

Disse henter ca. 70 prosent av varmen fra berggrunnen/grunnvannet. Varmepumpen løfter varmen fra berget / grunnvann opp til gulvvarme- og radiatortemperatur. Dette er et lukket system, det vil si et borehull med kollektorslange. Dybden er fra 100 til 300 meter. Bergvarmepumpen dekker 90 til 100 prosent av byggets varmebehov og leverer «gratis» kjøling.

Investeringskostnadene for dette prosjektet med bergvarmepumpe og varmebrønner var rundt 5 millioner kroner i 2018. Kommunen fikk 400 000 kroner i støtte fra Enova. Driftskostnadene er om lag 10 000 kroner i året. Selve bergvarmepumpen kostet 500 000 kroner, levetiden er beregnet til 15 år. Levetiden for borehull er beregnet til 99 år. Bodø kommune ble forespeilet en nedbetalingstid for prosjektet på litt over 9 år. Inntjeningstiden vil i praksisavhenge av kalkulasjonsrente og kWh-prisen.

Bodø kommune har installert bergvarmepumpe i fem bygg og planlegger et sjette i 2023.

Solceller dekker 20 prosent av energibehovet

Mørkvedbukta skole og barnehage i Bodø sto ferdig våren 2022 og er et såkalt passivhus. Skolen har bergvarmepumper som kan leverer 108 kW og ti bergvarmehull ned til 250 meter. På taket er det et solcelleanlegg på 589 m2 med en årlig produksjon som ser ut til å ligge på mellom 55–60 000 kWh. Anlegget leverer dermed rundt 20 prosent av energibehovet til bygget, ifølge energirådgiver Ole Arne Torsvik. Installert effekt – det vil si den effekten solcelleanlegget kan oppnå ved maksimal ytelse – er på 100 kWp (kilowattpeak – «full tilgjengelig solkraft»).

– Det kostet 1,3 million kroner å installere anlegget. Nedbetalingstid er avhengig av strømprisen. Fordi strømprisen er betydelig lavere i Bodø enn sør i Norge vil solceller fortsatt ha en høy pris her sammenliknet med i Sør-Norge.

I 2023 vil kommunen teste ut bruk av solfangere i et nytt prosjekt.

Det koster å ikke ha kontroll

Etter å ha installert SD-anlegg har Bodø kommune oppdaget feil og mangler som i årenes løp har kostet dyrt. For eksempel viste det seg at en barnehage på 775 m2 og med byggeår 2007, hadde hatt en feil med ventilasjonen. Et brannspjeld hadde stått åpent siden oppstart, noe som medførte at gjenvinner på ventilasjonsanlegget ikke fungerte. I 2016 var energiforbruket i snitt 189 kWh/m2. Etter å ha oppdaget og utbedret feilen var energiforbruket nede i ca. 138 kWh/m2 i 2018. Reduksjon i energiforbruket ble på 27 prosent, eller om lag 39 000 kWh pr. år.

– Direkte økonomisk tap fra da bygget var nytt og i de drøyt ti årene fram til feilen ble oppdaget beløper seg til rundt 350 000 kroner for Bodø kommune, forklarer Ole Arne Torsvik.

– Et annet eksempel er fra et av kommunens sykehjem. En varmegjenvinner inn til ventilasjonsanlegg stoppet i uke 2 i 2017. Feil ble ikke oppdaget og reparert før i uke 29 samme år. Dermed tapte bygget 185 000 kWh, som da tilsvarte om lag 150 000 kroner. Å utbedre feilen kostet kun 10 000 kroner.