Ifølge den nye norske klimaloven, som trådte i kraft 1. januar i år, skal Norge i 2050 ha redusert klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990. Den jobben har vi ennå ikke startet. For siden 1990 har Norge økt klimagassutslippene med 3 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Vi har en formidabel jobb foran oss, og alle sektorer må bidra for at vi skal komme i mål – også produksjon og forbruk av mat.

Norsk landbrukspolitikk gir høyere klimagassutslipp

Men i landbrukspolitikken legges det ikke opp til noen endring i hva som produseres her til lands – eller hva vi spiser. Landbruksmeldingen: Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)) setter som mål at både husdyrprodukter generelt og kjøtt spesielt skal øke med om lag 20 prosent fram til 2030, i takt med befolkningsveksten. Økt satsing på det mest klimaskadelige kjøttet – nemlig ammekyr – bidrar ytterligere. Landbrukspolitikken er derfor på kollisjonskurs med både helsemyndigheter og klimamål – som innebærer at vi må produsere og spise mindre kjøtt.

Den norske mat- og landbrukspolitikken gjenspeiles i faktiske tall: Kjøtt har hatt en lavere prisvekst enn all annen mat de siste 37 årene, og vi spiser stadig mer.

Kjøtt er kunstig billig i Norge

Kjøtt er den matvaren som har hatt lavest prisvekst, fordi prisene holdes kunstig nede med subsidier, og fordi matvarekjedene, i konkurranse med andre kjeder, fritt kan selge billig lokkekjøtt med tap (som ribbe til 19,90,- før jul). Vi vet at mange butikker øker prisen på andre varer for å kunne selge billig kjøtt.

Helsemyndighetene er bekymret

Vi har et svært høyt kjøttforbruk her i landet. Hver av oss spiser i dag i gjennomsnitt 30 kilo mer kjøtt per år enn i 1979. Fortsetter denne utviklingen, vil vi spise over 25 kilo mer kjøtt i 2050.

Ingenting gjøres for å stoppe veksten, til tross for at helsemyndighetene mener at over halvparten av norske menn og en tredel av norske kvinner i dag spiser mer kjøtt enn det som er bra for helsa. En ytterligere økning vil mest sannsynlig bety en økning av kreft og hjerteproblemer.

Kjøttproduksjon gir store klimagassutslipp

Matproduksjon er en av de viktigste kildene til menneskeskapte klimagassutslipp. Husdyrhold alene står for 14,5 prosent, ifølge FNs mat- og jordbruksorganisasjon FAO. Det er omtrent like mye som hele transportsektoren til sammen.

Å produsere kjøtt er mer energikrevende, arealkrevende og vannkrevende og slipper ut mer klimagasser enn all annen matproduksjon. Halvparten av kraftfôret norske husdyr spiser er produsert i utlandet, derfor skjer store deler av utslippene ved det norske husdyrholdet i andre land. Siden mye norsk kornareal de senere år er lagt om til beiteareal, importerer vi nå det meste av matkornet vårt i tillegg til store deler frukt og grønt. Tilnærmet ensidig satsing på kjøttproduksjon innen norsk landbruk bidrar derfor til at stadig mer av maten Kari og Ola spiser produseres i utlandet med medfølgende klimagassutslipp og bruk av vann og andre ressurser. Knapphet på mat og vann til en stadig voksende verdensbefolkning kan bli en stor utfordring i 2050.

Du og jeg spiste i 2016 i gjennomsnitt ca. 80 kilo kjøtt, 80 kilo grønnsaker og 80 kilo kornprodukter. Men klimagassutslippene disse tre matvaregruppene genererte var svært forskjellige. Kjøttforbruket hadde nesten 10 ganger så høyt klimagassutslipp som grønnsakene, og over 11 ganger så høyt utslipp som kornvarene (se figur til slutt i artikkelen).

Pris er et effektivt virkemiddel

For å redusere det høye forbruket av kjøtt, mener Framtiden i våre hender det trengs politiske grep for å få matvarepriser som støtter kostholdsråd og gjeldende klima- og miljøpolitikk. Det innebærer først og fremst at kjøtt må bli dyrere, men også at vegetarmat, frukt og grønt bør bli billigere.

Framtiden i våre hender foreslår:

• Å innføre et forbud mot at butikkjedene kan selge mat med tap. Siden kjedene selger kjøtt med langt lavere fortjeneste enn andre varer, vil et slikt tiltak føre til at kjøtt blir dyrere.
• Å innføre full moms på kjøtt, og fjerne momsen på frukt, grønt og vegetarmat.
• Å innføre en kjøttavgift.