Elektrifisering er et av de beste tiltakene Norge kan gjennomføre
for å redusere de norske klimagassutslippene. Overgang fra fossilt
drivstoff til elektrisitet i transportsektoren vil være helt
avgjørende for at Norge skal klare å redusere sine
klimagassutslipp. Bruk av kraft fra land til olje- og gassutvinning i
stedet for å bruke gasskraftverk offshore, slik Equinor nå har lagt
fram nye planer for, vil kunne redusere en stor del av de direkte
klimagassutslippene som Norge står for. Samtidig vil Norge være et
attraktivt land for tradisjonell kraftkrevende industri og for
etablering av ny industri som datasentre og batteriproduksjon – alt
viktige brikker for å lage et bærekraftig lavutslippssamfunn.
På den ene side
vil elektrifisering bety økt forbruk av kraft. Har vi nok kraft til
å elektrifisere Norge? På den annen side har det i flere år blitt
snakket om det store kraftoverskuddet vi kommer til å få. Har dette
kraftoverskuddet forsvunnet?
Vil kreve mer
elektrisitet
Det er klart at
elektrifiseringen av samfunnet vil kreve mer elektrisitet. Nå har vi
et kraftforbruk på omkring 135 TWh, omtrent 10 TWh høyere enn
forbruksnivået på starten av 2000-tallet.
Statnett har
analysert hvor stor økningen i kraftforbruket vil bli hvis vi skal
gjennomføre en omfattende elektrifisering av Norge. I notatet “Et
elektrisk Norge – fra fossilt til strøm ”
utgitt i mars 2019 skriver Statnett at dersom vi erstatter det meste
av dagens fossile energibruk med elektrisitet, herunder 15 TWh nytt
kraftforbruk til olje- og gassutvinning (ifølge Equinor vil
elektrifiseringsplanene som nå foreligger kreve
rundt 10 TWh nytt kraftforbruk fra land frem til 2030 ),
får vi et totalt forbruk på 173 TWh i Norge. Dette er en 40 TWh
økning i forhold til Statnetts utgangspunkt med et forbruk på 133
TWh.
Spørsmålet som
flere og flere nå ser ut til å stille, er: “Har vi nok
kraft til en slik omfattende elektrifisering? “
Forsøk på å
svare på det spørsmålet kan vi finne i de mange langsiktige
markedsanalysene som etter beste evne er utarbeidet for blant annet å
gi et bilde av hvordan kraftbalansen, forholdet mellom kraftforbruket
og kraftproduksjonen, forventes å utvikle seg. De siste årene har
de aller fleste av disse langsiktige markedsanalysene vist en
forventning om et stort norsk og nordisk kraftoverskudd.
NVE publiserte i oktober 2019 sin oppdaterte “Langsiktig kraftmarkedsanalyse “. NVE forventer her et totalt forbruk i Norge på 159 TWh i 2040. Da er det lagt til grunn økt bruk av kraft til elektrifisering av transport, mer kraft til kraftkrevende industri, kraft fra land til olje- og gassvirksomhet, datasentre og batterifabrikk. Statnetts scenario “Omfattende elektrifisering” vil som nevnt bety 173 TWh forbruk, altså 14 TWh mer enn NVE forventer forbruket vil være i 2040. Samtidig forventer NVE at kraftproduksjonen vil være 184 TWh i 2040, hvorav 26 TWh vindkraft, slik at vi forventes å få et kraftoverskudd, eller altså en positiv norsk kraftbalanse, på 25 TWh i 2040.
Med en forventet kraftproduksjon på 184 TWh, vil det være nok kraft til en omfattende elektrifisering som krever 173 TWh, og fortsatt et kraftoverskudd på 11 TWh.
Ulike scenarioer
for vindkraft
Men hva om
vindkraftutbyggingen blir mindre enn det NVE legger til grunn i sitt
basisscenario? NVE selv viser i sin “Langsiktig
kraftmarkedsanalyse” til et “lavt vindkraftscenario ”
som de har utarbeidet i sin rapport “Kraftproduksjon
i Norden til 2040 “, utgitt i oktober 2019.
“Lavt
vindkraftscenario” bygger på at alle vindkraftprosjekter som
har konsesjon bygges innen 2023, med unntak av 2 TWh som ikke bygges
på grunn av mulige utfordringer med nettilknytning, lønnsomhet
eller andre faktorer. I dette “lavt vindkraftscenario”
oppgir NVE at det vil være 19 TWh vindkraftproduksjon i 2025, og
ingen ytterligere økning til 2040. Det vil si at
vindkraftproduksjonen i “lavt vindkraftscenario” er 7 TWh
lavere enn i basisscenariet til NVE. Kraftproduksjonen vil da være
177 TWh i 2040, og det vil fortsatt være nok kraft til en omfattende
elektrifisering på 173 TWh, og litt til, med et kraftoverskudd på 4
TWh.
Hva med
NorthConnect-kabelen?
Men NVE har ikke
lagt inn NorthConnect i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse. Hva om
NorthConnect skal realiseres i tillegg til de to
mellomlandsforbindelsene som nå kommer snart, NordLink til Tyskland
og North Sea Link til Storbritannia? Har vi kraft nok til
NorthConnect også?
Dette er litt
komplisert å vurdere, men NVE har gjort sin analyse av dette i “NVEs
vurdering av NorthConnect ” som ble publisert i
desember 2019. Her skriver NVE at NorthConnect vil øke norsk
krafteksport, men at denne økningen vil motsvares av økning i
import på andre mellomlandsforbindelser. NVE viser videre til at
etter hvert som prisforskjellen mellom Storbritannia og Norge
forventes å bli mindre, vil det bli mindre eksport og mer import på
NorthConnect. I 2040 forventer NVE en nettoeksport på NorthConnect
på 4,7 TWh, som samtidig motsvares av en reduksjon i nettoeksport på
de øvrige forbindelsene på 4,4 TWh, slik at total nettoeksport kun
øker med 0,3 TWh. Så i 2040 ser det ikke ut til å være noe
problem å ha nok kraft til NorthConnect heller.
Men hva om
elektrifiseringen går raskere?
Hvis forbruket i
scenariet “Omfattende elektrifisering” på 173 TWh skal
realiseres allerede innen 2030, altså en forbruksøkning på 40 TWh
de neste ti år, fire ganger mer enn økningen de siste 20 år, så
kan det i visse tilfeller bli en utfordring å ha nok kraftproduksjon
tilgjengelig i Norge.
I 2030 forventer
NVE en kraftproduksjon i Norge på 176 TWh. Det vil altså i
basisscenariet være nok kraftproduksjon i Norge til en omfattende
elektrifisering allerede i 2030. Men hvis vindkraftutbyggingen blir
som i “lavt vindkraftscenarioet” på 19 TWh, 6 TWh lavere
enn basisforventningen i 2030, så kan det i 2030 bli for lite
kraftproduksjon tilgjengelig i Norge.
På samme måte
kan det bli utfordrende å dekke den forventede totale nettoeksporten
på NorthConnect og øvrige forbindelser, som NVE i 2030 forventer
vil være 4,6 TWh. Men i tilfelle Norge skulle klare å få til en
slik omfattende elektrifisering allerede innen 2030, så er heldigvis
ikke Norge en øy uten forbindelser til andre land.
Forsikring:
Kraftoverskudd i Norden
NVE viser i sin
siste langsiktige kraftmarkedsanalyse til at kraftoverskuddet i
Norden vil dobles de neste 20 årene, til 58 TWh i et normalår i
2040. Så om Norge i 2030, eller i tørre og vindstille år, trenger
mer kraft for å dekke et kraftforbruk på 173 TWh som følge av en
omfattende elektrifisering, så kan vi importere mer kraft fra
landene omkring oss, hvor andelen fornybar kraftproduksjon øker år
for år. Først og fremst vil det nok være aktuelt å importere mer
fra Sverige som ifølge NVE forventes å få et kraftoverskudd på 32
TWh i 2030, i stor grad på grunn av en omfattende vindkraftutbygging
i vårt naboland.
Når en ser på
de analysene som Statnett og NVE har gjort med tanke på hvor stort
kraftforbruk en omfattende elektrifisering vil bety og hvor stor
kraftproduksjon det forventes at vi kommer til å ha i Norge, så er
det med andre ord ingen grunn til noen stor bekymring. Vi kommer til
å ha nok kraft til å elektrifisere Norge.
La oss derfor
først og fremst sette fokus på å bruke det forventede
kraftoverskuddet til å gjøre jobben med å elektrifisere Norge slik
at vi kan få redusert klimagassutslippene. Sett kreftene inn på
elektrifisering, for vi har kraft nok!