I 2016 ble de første lete- og utvinningstillatelser i Barentshavet sørøst tildelt i forbindelse med 23. konsesjonsrunde. I forkant av dette «Lisensvedtaket» var det gjennomført en Konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. Kort tid etter at Lisensvedtaket var fattet, ble staten saksøkt av Greenpeace og Natur og Ungdom, og rettssaken er planlagt i november i år. I forbindelse med søksmålet ble vi spurt av Greenpeace og Natur og Ungdom om å se nærmere på de økonomiske vurderingene som ble gjort i forkant av Lisensvedtaket, og som er gjort rede for i Konsekvensutredningen med underrapporter. Vår rapport ble offentliggjort i juni, og vi vil her gi en kortfattet omtale av våre hovedfunn. Vi viser til rapporten vår for mer detaljerte begrunnelser og informasjon.

Vår hovedkonklusjon er at kvaliteten på de økonomiske vurderingene som er gjort i forkant av Lisensvedtaket er mangelfull, og i noen tilfeller direkte uriktige eller misvisende. De groveste manglene er at inntekter og utgifter ved petroleumsaktiviteten ikke er diskontert (nåverdiberegnet), og at samfunnsøkonomiske kostnader ved CO₂-utslipp knyttet til aktiviteten ikke er tatt med. I tillegg er det et viktig poeng at Konsekvensutredningen ble utført i 2012-13, dvs. før det kraftige oljeprisfallet i 2014, og la derfor til grunn relativt høye olje- og gasspriser (nær 120 dollar per fat olje). Lisensvedtaket ble derimot fattet i 2016 da oljeprisen var 45 dollar per fat og prisforventningene i markedet betydelig redusert.

I Konsekvensutredningen er det beskrevet to scenarier, Høyt og Lavt, som reflekterer usikkerhet knyttet til hvor mye olje og gass som blir funnet ved leteaktivitet i området. Disse scenariene er utarbeidet av Oljedirektoratet (OD). I begge scenariene starter leteaktiviteten i 2017. I Høyt scenario pågår produksjonen i perioden 2027-2050, mens i Lavt scenario pågår produksjonen i perioden 2029-2047. I Konsekvensutredningen er det beregnet kostnader og inntekter i de to scenariene, samt effekter på bl.a. sysselsetting og utslipp.

Petroleumsaktiviteten vil medføre CO₂-utslipp i Norge knyttet til produksjon og transport av olje og gass. Konsekvensutredningen inneholder anslag for slike utslipp, men disse er til dels mangelfulle og som nevnt ikke tatt hensyn til i den økonomiske analysen. CO₂-utslipp i Norge har en utvetydig samfunnsøkonomisk kostnad. Det er imidlertid ikke opplagt hva prisen på CO₂-utslipp bør være noen tiår fram i tid. Med utgangspunkt i Hagen-utvalgets rapport om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012:16), legger vi til grunn en CO₂-pris på $100 per tonn CO₂ i 2030 som stiger med realrenta i årene etter 2030. Vi anslår da nåverdien av CO₂-utslippene i Norge til 11 milliarder kroner i Høyt scenario og 2,3 milliarder kroner i Lavt scenario.

Muligheten for økte CO₂-utslipp i utlandet som følge av petroleumsaktiviteten er ikke omtalt i Konsekvensutredningen. Oljeproduksjon i Barentshavet sørøst vil med stor sannsynlighet medføre økte CO₂-utslipp i utlandet, men det er usikkert hvor mye utslippene vil øke, og det kan diskuteres hvilken CO₂-pris som er mest relevant å anvende. Vi legger til grunn at nettoøkningen i de globale utslippene som følge av oljeutvinningen i Barentshavet sørøst er vesentlig mindre enn CO₂-innholdet i oljen som blir utvunnet (CO₂-innhold = utslipp ved forbrenning). Basert på en studie av Fæhn m.fl. (2017) anslår vi økningen til en tredel av CO₂-innholdet i oljen. Videre legger vi til grunn den samme CO₂-prisen som nevnt over. Det gir en klimakostnad knyttet til utslipp i utlandet lik hhv. 20 milliarder kroner og 7 milliarder kroner i Høyt og Lavt scenario (nåverdi 2017).

Den groveste feilen i Konsekvensutredningen er trolig at inntekter og kostnader ikke er diskontert. Nåverdiberegning er både essensielt og elementært i enhver økonomisk analyse av langsiktige prosjekter, og er spesielt viktig i dette tilfellet fordi kostnadene i stor grad kommer mange år før inntektene. Diskontering av inntekter og kostnader reduserer netto kontantstrøm fra 280 milliarder kroner til 109 milliarder kroner i Høyt scenario, og fra 50 milliarder kroner til 19 milliarder kroner i Lavt scenario (nåverdi 2017, med 4 prosent realrente). Når vi legger til grunn mer realistiske prisforventninger for olje og gass (litt over dagens realprisnivå), og tar hensyn til kostnader av CO₂-utslipp i Norge, reduseres nåverdien ytterligere til hhv. 41 milliarder kroner (Høyt) og -2 milliarder kroner (Lavt). I tillegg kommer kostnader knyttet til økte CO₂-utslipp i utlandet og andre ikke-verdsatte kostnader, som for eksempel muligheten for ukontrollerte utslipp, som reduserer netto nåverdi ytterligere.

En annen feil i Konsekvensutredningen er at det er foretatt dobbeltelling av verdiskapningseffekter. Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet bl.a. årlige effekter på BNP av petroleumsaktiviteten i Barentshavet sørøst. I Konsekvensutredningen hevdes det at disse effektene kommer i tillegg til ODs anslag for inntekter fra aktiviteten, noe som ikke stemmer. Dermed fremstår verdiskapingen som større enn det den faktisk ble beregnet å være.

Videre er det i sammendraget i Konsekvensutredningen kun opplyst om «brutto salgsverdi» i de to scenarioene, noe som er svært misvisende. Dette blir ekstra problematisk når tallet som oppgis i Lavt scenario er regelrett feil, noe som skyldes en enkel regnefeil i ODs beregninger. Det korrekte tallet er halvparten så stort (gitt ODs opprinnelige beregninger i 2012).

Forskjellen mellom brutto salgsverdi som angis i sammendraget i Konsekvensutredningen, og vår beregning av netto nåverdi, er slående: Førstnevnte antyder en inntekt på 270 milliarder kroner i Lavt scenario, mens vår beregning tilsier en negativ netto nåverdi.

Tallene for sysselsettingseffekten av tiltaket er etter vår mening overdrevne. Dette gjelder spesielt tallene som er basert på Pöyrys rapport om regionale sysselsettingseffekter. Så vidt vi kan forstå har Pöyry anslått brutto sysselsettingseffekter av en utbygging i Barentshavet sørøst, og ikke tatt hensyn til at de fleste som får jobb i forbindelse med denne utbyggingen ville ha hatt en annen jobb dersom utbyggingen ikke hadde skjedd.

Det er stor usikkerhet knyttet til framtidige olje- og gasspriser og til kostnadene ved petroleumsutvinning i dette området. Til tross for denne usikkerheten er det ingen diskusjon av økonomisk usikkerhet eller risiko i Konsekvensutredningen. Med unntak av to scenarier knyttet til antall olje- og gassfunn, er det ikke vurdert alternative forutsetninger i de økonomiske beregningene.

Ifølge Finansdepartementet er petroleumsskatteregimet «investeringsvennlig», noe som innebærer at tildeling av lisenser kan føre til at samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter iverksettes. Skjevheten er også stor dersom man sammenligner investeringer på fastlandet med investeringer på norsk sokkel. Prosjekter som er til dels svært ulønnsomme gitt skatteregimet på fastlandet kan være lønnsomme gitt petroleumsskatteregimet. Dette gjelder blant annet i ODs Lavt scenario, som er bedriftsøkonomisk lønnsomt gitt petroleumsskatteregimet men ikke gitt fastlandsskatteregimet.

På bakgrunn av funnene våre er vår konklusjon at Konsekvensutredningen med underrapporter ikke et tilstrekkelig gjennomarbeidet grunnlag for å fatte Lisensvedtaket og for åpningen av 23. konsesjonsrunde. Vi begrunner dette med tre forhold:

1. Det er mange, til dels alvorlige, feil og mangler i utredningen.
2. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst innebærer en rekke ikke-verdsatte miljøvirkninger som private oljeselskaper ikke vil ta hensyn til i tilstrekkelig grad.
3. Petroleumsskatteregimet er utformet slik at investeringer som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme likevel vil kunne bli gjennomført av private aktører.

Dette innebærer at det etter vår mening bør gjennomføres en fullstendig nytte-kostnadsanalyse for å avdekke hvorvidt petroleumsvirksomheten kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsom. En slik analyse bør blant annet inneholde en vurdering av fremtidige klimagasskostnader, olje- og gassprisrisiko, risiko for kostnadsoverskridelser, og en vurdering av sannsynligheter for Høyt og Lavt scenario mm. Videre bør nytte-kostnadsanalysen gi en mer fullstendig gjennomgang av andre effekter slik som kostnadene ved eventuelle uhell og endrede utslipp i andre land som følge av norsk petroleumsvirksomhet.