Markedsmakt for klimaet

Markedet er du og jeg og oss alle, og vi har makt. Med våre valg og holdninger er det vi som bestemmer utviklingen. Bruker vi denne markedsmakten i miljøriktig retning, kan det være grunn til en viss optimisme.

Heldigvis øker respekten for de skjøre finstemte systemene som er grunnlaget for liv på jorden. Vi begynner å innse at vi bor på en liten kule i solsystemet, og at vi fra denne kulen må sende ut igjen til verdensrommet akkurat like mye energi som vi mottar fra solen.

Ved at kulen snurrer rundt, og har en tynn atmosfære, spres varmen noenlunde jevnt, og gir levekår på kloden vår. At planteriket med fotosyntese og dyreriket med åndedrett utveksler de livsnødvendige grunnstoffene oksygen og karbon, er jo også ganske smart!

Like smart er det ikke at vi mennesker plutselig slipper ut i atmosfæren store mengder karbon som har samlet seg opp i jordskorpen gjennom millioner av år, og dermed skaper ubalanse mellom den energimengde vi mottar og sender fra oss.

Selv i global skala er rask omstilling og utvikling mulig, hvis markedskrefter og teknologi engasjeres

Med økende respekt for disse grunnleggende forhold må vi endre både holdninger og adferd. Endret adferd hos folk flest vil påvirke miljøet og klimabalansen direkte, og holdningsendringer vil påvirke politiske prioriteringer og rammebetingelser. Dette vil igjen påvirke markedet, og vi får en selvforsterkende effekt på hvor det satses innen både forskning, utvikling og investeringer.

Økonomisk satsing skjer der det forventes vekst og lønnsomhet. Dessverre har ikke disse signalene om endringer i adferd vært klare nok, og kommet tidsnok, til å forhindre gigantutbygginger som Gardermoen og Flesland, og fergefri motorvei fra Bergen til Stavanger. De som har planlagt og vedtatt slike prosjekter har åpenbart levd i den villfarelse at den sterke vekst som vi hittil har hatt i både fly- og biltrafikk, vil fortsette også inn i fremtiden.

Spesielt de unge, som jo eier fremtiden, viser et sterkt miljøengasjement, jfr. Miljøagentene og Natur og Ungdom. Jostein Gaarder, forfatter av “Sofies verden”, har nå skrevet en fabelaktig liten bok “Anna”, der en miljøbevisst ungdom kommuniserer med sitt oldebarn Nova i 2084. Her beskriver Gaarder hvordan det kan gå med kloden vi lever på, hvis vi ikke tar til fornuft og erkjenner vårt ansvar som verdensborgere.

Det er imidlertid tegn på at vi begynner å ta til fornuft, med steg i riktig retning:

  • Med motto Barnas Klima er Vår Sak, er Besteforeldrene med sin Klimaaksjon sterkt engasjert for økt bevissthet om miljøutfordringene
  • Nordahl Grieg videregående skoles nye linje Grønn Innovasjon er et spennende eksempel på den fornybare satsingen
  • På Handelshøyskolen kan studentene nå ta bærekraft og etikk som valgfag. Ut fra at vi bruker halvannen klode mens vi bare har en, satser NHH på forskning som snur opp ned på tradisjonell økonomi: Hvordan tjene penger på en ansvarlig måte, med bærekraft i forretningsmodellene
  • Blant norske studenter er Miljøpartiet De Grønne det nest største partiet
  • Bergen Næringsråd arrangerer møte med tema Hvordan kan vi redde kloden og samtidig tjene penger? og Hvordan best møte det grønne skiftet?
  • Christian Michelsen Research har tatt initiativ til GreenStat, som et grønt alternativ til Statoil. Denne satsingen på forskning og forretningsutvikling basert på fornybar energi støttes av både Handelshøyskolen, Universitetet og Høgskolen i Bergen
  • For et bærekraftig samfunn må det satses på prosjekter og arbeidsplasser knyttet til fornybare verdikjeder, og i EnTek-bygget på Fantoft kommer en teknologiklynge med kunnskapsaktører særlig innen miljø og fornybar energi. Vår verdensledende kompetanse innen oljerelatert teknologi videreutvikles for fremtidsrettede næringer
  • Norges forskningsråd satser stadig mer på klima og miljø, og tross tung lobbyvirksomhet fra petroleumsbransjene, fokuserer også internasjonal forskning stadig mer på klodens fremtidige livsvilkår. Universitet og høgskoler konkurrerer om å få frem miljørelaterte prosjekter med grensesprengende forskningsresultater, for derved å kapre både nobelpriser og de beste studenter og fagfolk. Det solcelle-baserte flyet er et spennende eksempel
  • Økt oppmerksomhet om etiske utfordringer med hensyn til fremtidige generasjoners levekår vil påvirke også de private donasjoner. Søkeord som Environment og Climate Foundations gir treff til et bredt spekter av legater. I solidaritet med sine medmennesker satset Bill Gates storstilt på globale vaksinasjonsprogrammer. I solidaritet med kommende generasjoner vil samfunnsengasjerte givere tilsvarende yte stadig større legatmidler til forskning også innen klima og miljø. Noe for Olav Thon og Trond Mohn?

Hittil har dessverre det politiske system vært dårlig rustet til å møte miljøutfordringene. Så lenge energi fra fossile kilder som kull, olje og gass er vesentlig billigere enn fornybar energi, synes politikerne handlingslammet.

Den amerikanske klimaprofessor James Hansen foreslår en karbonavgift til fordeling, KAF, der all bruk av CO₂ pålegges avgift. Med utbetaling av inntektene direkte til alle innbyggere, med lik fordeling, vil det også utjevne de sosiale forskjeller.

En avgift på CO₂ vil både redusere utslippene og stimulere utvikling av fornybar energi. Om det kunne oppnås global enighet om et slikt prinsipp på klimatoppmøtet i Paris, vil det bidra sterkt til å gjøre alternative energiformer konkurransedyktige.

Selv politikere bør skjønne at det må tas grep før ekstremværet tar helt overhånd, og humla slutter å suse.

I mange sektorer av samfunnet ser vi nå et sterkt økende miljøengasjement. Men det trengs gjennomgripende endringer, og tiden er knapp. Tross sterke økonomiske motkrefter knyttet til fossil energi har vi ikke lov til å gi opp, utfordringene er altfor alvorlige og viktige til det.

Kanskje er det vel optimistisk å sammenlikne med den formidable utvikling vi har hatt innen den digitale verden de siste tiår, med internett og sosiale medier. Men dette viser at selv i global skala er rask omstilling og utvikling mulig, hvis markedskrefter og teknologi engasjeres. Kan vi håpe på en tilsvarende omstilling av vårt materielle forbruk, i miljøvennlig retning?

Hver og en av oss betyr noe, og vi har alle et ansvar for miljøet. I solidaritet med våre etterkommere må vi derfor bevisst bruke vår markedsmakt: Direkte gjennom våre handlinger, indirekte ved de politikere vi velger, og dessuten la vårt forbruksmønster gi klare signaler om fremtidsrettede satsingsområder.