Klimakreftene herjer. Hva nå?

Riktig bruk av klimamodeller og risikoanalyser viktig i lokal tilpasning til klimaendringer.

Klimaforhandlingene i Durban endte bedre enn mange fryktet. Men vi kan ikke hvile på våre laurbær. For klimakreftene herjer land og strand — uavhengig av politiske prosesser — og truer infrastruktur, helse og landbruk. Heldigvis kan samfunnet gjøre noe for å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. En viktig del av løsningen er å bruke klimamodeller og risikoanalyser. Og å bruke dem riktig!

I disse dager går amerikanske indianere i byen Kivalina i Alaska til søksmål mot olje- og energiselskaper med beskyldninger om at disse ødelegger Kivalinas livsgrunnlag. Byen er nemlig avhengig av isformasjoner som beskyttelse mot de massive naturkreftene som herjer Alaskas kyst. Problemet er at isen har smeltet faretruende fort de siste årene. Allerede i 2006 viste forskningsresultater at det lille samfunnet måtte flyttes og bosettes et annet sted som følge av global oppvarming. Den såkalte “climigration”-rettssaken som i disse dager føres i USA kan bli den første av mange skadesaker hvor næringslivsaktører stilles til ansvar for den negative klimaeffekten virksomheten deres har på lokalsamfunn.

Kivalina, Alaska (foto: US Coast Guard)

Her i Norge ble vi minnet om naturens ubønnhørlige krefter da Berit og Dagmar herjet i lokalsamfunn langs norskekysten og forårsaket store ødeleggelser. Norske kommuner oppfordres nå til å innføre tiltak for å tilpasse seg ekstremvær som følge av klimaendringer.

Men hvilke tiltak skal en velge? Og når er rett tid å investere? Beslutningstakere drukner i informasjon om klimaendringer, men savner kunnskap om hvilke endringer som vil oppstå lokalt. Kunnskap som er avgjørende for å treffe fornuftige tiltak.

Vi må handle

Klimaforhandlingene i Durban var en delseier for vårt felles klima. Men denne avtalen alene er ikke nok. FNs klimasjef er en av mange som har fremmet tilpasning til klimaendringer som en viktig del av løsningen på klimakrisen.

Hva snakker vi om?

Jo — de tiltak lokalsamfunn kan innføre for å tilpasse seg endringene som inntreffer når klimakreftene herjer. Som beskyttelse av kystsamfunn, veier og broer mot flom. Bønder som må plante forskjellige typer korn til forskjellige årstider. Et eksempel er Confederation Bridge i Canada som ble bygget på et høyere platå enn planlagt fordi myndighetene ønsket å være forberedt på et stigende havnivå.

Klimamodeller må brukes riktig

Hvert lokalsamfunn er unikt, med egne behov når det kommer til tilpasning til klimaendringene. For å finne riktig tiltak må myndigheter og beslutningstakere bruke klimamodeller — modeller som beregner ulike klimaparametere og illustrerer hvordan vårt endrede klima påvirker samfunnet mange år frem i tid. Det finnes en rekke slike modeller. De har alle styrker og svakheter. Og de må brukes riktig.

I et eksperiment i Danmark brukte forskere 20 ulike modeller for å vise hvordan nedbørsmønsteret i Århus ville se ut i 2100. Modellene var langt fra samstemte. De fleste viste mer nedbør, mens noen indikerte et tørrere klima. Det kommer av at modeller som predikerer fremtidige hendelser og trender selv introduserer usikkerheter. Dette betyr at hver modell må analyseres av de som best forstår seg på dens styrker, svakheter og begrensninger. Samtidig må modellene være tilpasset de forskjellige steder og de klimaparametere de skal predikere. Det var ikke alle Århus-modellene.

I risikobaserte beslutningsprosesser må vi forstå usikkerhetene i alle ledd og ta høyde for disse når tiltak foreslås. Lokal forankring og forståelse er vesentlig, skal man lykkes. Det samme er et helhetlig og tverrfaglig perspektiv, hvor man trekker på eksperter innenfor fagområder som klimaforskning, økonomi, politikk og ingeniørfaget.

Beslutninger om klimatilpasninger tas med tanke på hendelser som kan inntreffe i et 20–50–100 års perspektiv. En helhetlig og risikobasert tilnærming er nødvendig for å identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene for å møte morgendagens utfordringer. Fremtidens vinnere er de som håndterer sine risikoer på en helhetlig og systematisk måte. Klimarisiko er intet unntak.

Et felles ansvar

FNs klimasjef Christiana Figueres kom med følgende klare melding i Durban: “Antallet mennesker som har mistet levebrødet som følge av klimaendringene har aldri vært høyere og behovet for handling har aldri vært mer tvingende nødvendig eller oppnåelig”.

De amerikanske indianerne i Kivalina lever nærmere naturen enn de fleste av oss. Visdommen de forkynner er enkel, men sterk: “Vi arvet ikke jordkloden fra våre forfedre, vi låner den av våre barn.”