I Dagens Næringslivlørdag 3. november reiste jeg en debatt om å erstattenorske Statnett med en felles nordisk systemoperatør (TSO) – et Nordnett.Debatten har vært reist tidligere. Ja, det har til og med vært etkonkret forslag og en fusjonsavtale klar. Det ble politisk gravlagtav daværende olje- og energiminister Terje Riis Johansen fra Sp,tilbake i 2008. På Statnetts høstkonferanse 6. november nå i 2018innledet nåværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergfra Frp med fortsatt «fredning» av Statnett.
Vi kan fint holde oss med Statnett i både 10, 20 og 100 år til. Men det er viktig med jevne mellomrom å ta en debatt om formål, resultater og status for omgivelsene. De nære omgivelsene er Norden. Dernest Brexit. Så EU. Som sammen med resten av verden skal møte Paris-avtalens gigantiske utfordringer med å stoppe den globale oppvarmingen. Innen 2030.
I tillegg har vi de
digitale omgivelsene. Siden 2008 har vi fått Google, Facebook, Apple
og Amazon som globale giganter. De er ute etter transaksjoner – og
snart kommer de til en koblingsboks svært nær oss. Helt hjem – i
sikringsskapet. Strømmåler, fiber/nett og vannmåler er alle
digitalisert om kort tid og egner seg ypperlig for globale giganter
som fra før har oss i sin digitale lomme(bok).
Klimakutt og
digitalisering
De neste tiårene
kommer til å bli preget av klimakutt og digitalisering.
Kraftsektoren er en av de store mulighetene. Både for klimakutt, men
også for grønn omstilling og ny verdiskaping. Vi kan gå i front –
eller fortsette som nå med «viktig at Norge ikke blir hengende
for langt etter », som statsråd Freiberg også sa på Statnetts
høstkonferanse – relatert til det som skjer med reguleringen av
EUs energimarked.
Norge kan bli helt
elektrisk. Det hjelper klimaet bittelitt. Hvis Norden blir helt
elektrisk, hjelper det Europa noe. Og verden litt. For da viser vi
virkelig vei – til store, mulige kutt på andre kontinenter.
Men
det koster. Bare i Norge sier altså NVE og Statnett at vi må
investere 140 milliarder kroner i oppgradering av den elektriske
infrastrukturen. Vi er både lengst framme og lengst bak – på
samme tid. Det er bare Norge og Albania i Europa som fortsatt har en
stor andel IT-nett med enfase og 230 volts spenning i husholdningene,
mens Europa for øvrig er på trefase og 400 volt.
I tillegg til å ta
igjen et stort etterslep i distribusjonsnettet, skal vi fase inn mer
fornybar strøm. Særlig sol, hvor mye også skal ut på nettet fra
et kraftig økende antall småsolprodusenter. Meg selv inkludert. Om
ikke dette er nok, bør vi også investere i mer grønn
industribygging. Særlig nordover i Norge ligger det eventyrlige
muligheter.
Effektivisere der
vi kan, investere der vi må
Vi kommer ikke unna
at vi må effektivisere der vi kan, for å få rom til å investere
der vi må. Norske aktører som eSmart og XTN viser digital
analysekapasitet og skisser til digital infrastruktur i kraftsektoren
som gjør at vi politikere plikter å ta opp i oss de nye omgivelsene
og endringene vi står foran. I lys av dette, er jeg helt sikker på
at en felles aktør med 25 millioner innbyggere står bedre rustet
enn en aktør med 5 millioner innbyggere.
Nordsjøen og
Storbritannia blir fortsatt svært viktig for Norge. Kanskje enda
viktigere enn nå, etter Brexit. Men Norden, og særlig Nordkalotten,
blir også viktig. Sverige og Finland er svært gode på
trebearbeiding, biomasse og produksjon av biodrivstoff. Malmutvinning
og stålproduksjon står også sentralt og vil gjøre det i lang tid
framover. Hydrogen kan være like aktuelt som energikilde for mye av
framtidas grønne industri i denne regionen som elkraft.
Sterkere sammen i
Norden
Hydrogen kan fraktes
både på skip og i rør. Fra produksjon nord i Norge, kan hydrogen
finne et stort industrielt marked i våre nære omgivelser.
Strategisk sett, både industrielt og sikkerhetspolitisk, mener jeg
det er viktig for Norge å tenke både Nordsjøen og nord i
Norden. Om 10 eller 20 år kan derfor et hydrogen-nett på tvers
mellom nord i Norge, Sverige og Finland være det vi skal bruke et
felles nordisk «Statnett» til. Så vel som å bygge kabler til
kontinentet og «bare» være et grønt batteri.
Et felles Nordnett
vil kunne spille en avgjørende rolle i effektivisering,
digitalisering, klimakutt og grønn industribygging. Våre ulike
energikilder skal finne sammen, forenes, foredles og fordeles mest
mulig effektivt. Vi er sterkere sammen i Norden og kan være
gamechangeren i den grønne omstillingen. Både i Europa, men også i
verden.