I EU øker trykket mot bruk av trestammer som bioenergi. I en nylig avsluttet høringsrunde for nytt fornybardirektiv for EU, ble problemstillingen løftet til det tredje hovedtemaet (5.15 ut i videoen) etter hovedmålsettingene og transport. Hva skjer?

Det er viktig at vi har et realistisk forhold til hva som skjer i energiomstillingen slik at vi ikke for tidlig skrur av energikilder som leverer, uten at alternativene er klare. Et eksempel på dette er atomkraft i Tyskland der et fantastisk «energiewende» har skapt mye fornybar energi, men der en stor andel av den er blitt brukt til å erstatte atomkraften. Nå er det et gryende vitenskapelig opprør mot bioenergien. Hva skjer med energimiksen dersom store deler av bioenergien faller ut som fornybart alternativ?

Det er to debatter for tiden som omfatter bioenergi og som øker i omfang.

• Natur og klima: Beskjeden fra NGOer og fagmiljøer er at vi har to kriser, – klima og naturkrisene. Arealkravene til fornybar energi og industrialiseringen av uttak av bioenergi er en del av denne diskusjonen.

Bioenergi startet i Norden med å være brensel i varmesentraler basert på lokale restressurser fra skogsdrift og -industri, først og fremst i Sverige og Finland, rettet mot et lokalt marked. Takket være rause tilskuddsordninger i regi av EU har dette nå vokst til å bli industriproduksjon basert på betydelig internasjonal handel.

De baltiske statene forsyner Danmark og sentraleuropeiske land med pellets fra store flatehogster. EU importerer også pellets fra USA. Særlig i Storbritannia har debatten gått livlig om denne importen, som mye har blitt brukt til å erstatte kull i kraftverk. Regnestykker viser imidlertid at klimaeffekten ikke blir bedre likevel.

• Bokføring av utslipp fra bioenergi: I tillegg til diskusjonen om miljøødeleggende import av pellets fra de baltiske stater, har Danmark også en stund hatt debatt om hvordan utslipp fra bioenergi skal telles. I henhold til de internasjonale reglene skal ikke CO₂ fra bioenergi telle med i det internasjonale klimaregnskapet fordi bioenergi er en del av det naturlige kretsløpet. Hovedargumentet mot dette er at det er en god tanke på lang sikt, men at verden nå står overfor en så vanskelig klimasituasjon de nærmeste tiårene at ethvert utslipp av CO₂ uansett opphav må reduseres. Det tar gjerne 80 år før et tre har lagret like mye CO₂ som det ble sluppet ut under brenningen av hennes mor.

Det har de siste par årene kommet en rekke vitenskapelige rapporter som viser at bioenergi har et høyt CO₂ utslipp pr energienhet produsert, og der det høye nivået sjokkerer mange tilhengere av bioenergi som hadde sett dette som en varig, sirkulær løsning på klimaproblemene. En informativ artikkel i Nature Communications viser at utslippene ved forbrenning av trevirke i kraftverk gir mye høyere utslipp per kWh enn både gass, olje og kull.

Denne problemstillingen blir mer og mer tydelig for forskningsverden. Derfor blir det spennende å se hva FNs klimapanel kommer til i forhold til bioenergi i sin kommende rapportserie. I et ferskt initiativ har 500 forskere skrevet et brev til fem verdensledere under overskriften om at trær er viktigere for menneskene levende enn døde. De vil ha slutt på subsidiering av bioenergi.

Hvis bioenergi mister sin status som fornybar, – hva kan det bety for energimiksen da?

Foreløpig har ingen vurdert de kvantitative konsekvensene av at bioenergi mister sin status som karbonnøytral energi, for eksempel hvilke alternative energikilder som da må erstatte andelen bioenergi i EUs klimamålsettinger.

I EU er nesten 60% av fornybarproduksjonen fra bioenergi. Av dette er 30% fra landbruk, avfall og avløpsanlegg. Innenfor gruppen bioenergi er det altså store forskjeller i klimautslippene og det er viktig å huske på hva alternativene kan være. Skogen binder CO₂ der den står.  Landbruk, avfall og avløpsanlegg slipper ut (bio)metan hvis den ikke blir brukt til bioenergi.

Hvor mye utgjør forbruket av bioenergi i EU som står i faresonen for å bli definert som uønsket i dagens klimasituasjon? Hvis vi avgrenser mengde bioenergi til det som er moderne bruk av trevirke så får vi et energivolum som nærmer seg Norges eksport av gass til EU.

EU-kommisjonen har blitt så mye konfrontert med problemstillingen at de har måttet lage sin egen utredning som kom i januar i år og som har mye av de samme konklusjonene som det vitenskapelige materialet vist til i denne teksten. Her er hvordan rapporten ble mottatt av NGOene i EU.

Her er en fersk lekkasje fra EU-kommisjonens utkast til fornybardirektiv som skal legges fram som del av en større pakke med regelendringer 14.juli. Der vil Kommisjonen øke unionens mål for fornybar energi i 2030 fra 30% til 38-40%. Dette vil bety en dobling i forhold til der EU er i dag. Lekkasjen gir ikke tilgang på detaljer i tallene for bioenergi, men det kan virke som om alle de fornybare er forventet å øke likt. Kommisjonen vil utarbeide et system for å sertifisere fornybar og lav-karbon drivstoff og forsterke bærekraftkriterier for skog med muligheter for nasjonale begrensninger i stammetykkelse for trær til energiformål.

Det siste forslaget løser knapt klimaproblemet med bioenergien, men det viktigste nå er at Kommisjonen endelig erkjenner dette klimaproblemet. Det gjør neppe alle medlemslandene der Sverige og Finland er «harde» for bioenergi samtidig med at de er best i klassen på andre klimaspørsmål. Kommisjonen trenger støtte fra Norden om disse andre sakene i dialogen med østeuropeiske land.

Regler for stammetykkelse blir nok for lite for kritikerne og fagmiljøene, selv om det etableres i sammenheng med bærekraftsregler for skogsdrift. Dersom Kommisjonen vil gi et substansielt bidrag i denne diskusjonen så bør den utarbeide en klimagradering av ulik bioenergi til strøm som kan samkjøres med forbedrede kriterier for bærekraft.