Bauhaus for vår tid – grønt, innovativt og realistisk?

EU-kommisjonens nye Bauhaus-initiativ er forbausende ambisiøst. Prosjektet signaliserer at Europa kan kombinere det grønne skiftet med en sosial og kulturell nivåheving.

Det var EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som presenterte «New European Bauhaus”-initiativet i januar i år. Navnet gir assosiasjoner til den tyske Bauhaus-skolen som i perioden 1919–1933 reformulerte arkitekturens samfunnsrolle og drev modernistisk arkitektur lysår fremover.

Navnet er ikke tilfeldig valgt, for dette er et omfattende og ambisiøst prosjekt som tar sikte på å kombinere en rekke ulike mål:

  • Senke klimagassutslipp gjennom å rehabilitere eksisterende bygningsmasse slik at energiforbruket blir lavere.
  • Utvikle ny bygningsteknologi, også det for å kunne kutte utslipp.
  • Skape rimeligere boliger til flere.
  • Skape interessant arkitektur, som bidrar til å eksemplifisere hvordan rehabilitering og nybygging i grønn regi kan ha både estetisk appell og økonomisk verdi.
  • Den femte og kanskje mest overraskende målsetningen er at dette prosjektet skal utvikle seg gjennom involvering i designprosessen der en bred palett av fagfolk, men også innbyggere, skal delta. En slik vekt på deltagelse korresponderer godt med tanken om å øke den sosiale bærekraften i unionen.

Fem steder – fem prosjekter

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

I løpet av våren vil det bli gitt priser til forbildeprosjekter, prosjekter som finnes den dag i dag og som viser hvilken vei New European Bauhaus ønsker å gå. Her er det mange gode prosjekter å ta av.

I neste fase av blir det satt opp fem pilotprosjekter. De skal ta et steg videre og demonstrere hvordan sosial, økologisk og økonomisk bærekraft kan se ut når disse ambisjonene gis høyeste prioritet.

Bauhaus-initiativet vil være en del av NextGenerationEU, som er EUs investeringspakke for å bøte på effektene av Covid-19-viruset, og den pakken er på enorme 750 milliarder euro. Altså om lag 7500 milliarder norske kroner. Hvor mye av denne pakken som havner i dette prosjektet er ikke lett å vite, men at EU satser, er det ingen tvil om.

Når von der Leyen sier at dette er “et nytt kulturprosjekt for Europa”, så indikerer det at man også har ambisjoner om å gjøre noe som monner, ikke kun på et praktisk og teknisk nivå. Leser man tekstene som akkompagnerer initiativet, blir det tydelig at det også har mål om å skape en forsterket europeisk kultur, som nettopp tar utgangspunkt i den modernistiske arven.

Store gevinster

Energieffektivisering av bygningssektoren er en moden frukt som bare venter på å bli høstet. Boligsektoren sto for så mye som 26 prosent av EUs energiforbruk i 2018. Om lag to tredeler av energien gikk til oppvarming. Inkluderer vi kontor og andre kommersielle bygninger, blir andelen av EUs energiforbruk rundt 40 prosent, og hele 36 prosent av unionens CO₂-utslipp kommer fra denne sektoren. Minst 75 prosent av bygningsmassen kan lett få redusert energiforbruk. Det vil gjøre store og raske reduksjoner i CO₂-utslippene.

Lavere energibruk i bygninger er ikke noe hokuspokus, passive tiltak løser veldig mye. Etterisolering er det aller viktigste og enkleste. Når man så har sikret at bygningene ikke lekker energi, kan man sette inn varmepumper, balansert ventilasjon og andre tiltak som gjør at energiforbruket blir lavt. Så kan man supplere med at bygningen selv produserer egen energi gjennom f.eks. solpaneler.

Renoveringen av boligkomplekset Grand-Parc i Bordeaux, av arkitektene Lacaton & Vassal, er et eksempel på hva det nye Bauhaus-initiativet vil kunne innebære, skriver artikkelforfatteren. (Foto: victortsu. CC: by-nc)

Ikke minst er det viktig å tenke på hva slags teknologi nye bygninger oppføres med. Betong er selve krumtappen i nesten alle bygningskonstruksjoner. Materialet er sterkt, formbart, billig og tilgjengelig. Dessverre er det tungt forbundet med store utslipp av CO₂ gjennom produksjonen av sement, som er hovedkomponenten i all betong.

Sement fremstilles ved å brenne kalkstein slik at det blir et fint pulver. Selve brenningen foregår stort sett ved hjelp av kull, og når kalkstein brennes, slippes det fri store mengder karbon som er lagret i steinen. Om lag 4 prosent av verdens CO₂-utslipp stammer fra disse prosessene. Nye og bedre sement-teknologier vil helt sikkert bli kommersielle etter hvert, men slik det er i dag, er selve bransjen en stor bidragsyter til klimaendringene. Byggsektoren og byggindustrien står til sammen for om lag 36 prosent av verdens energiforbruk og 39 prosent av de globale CO₂-utslippene når indirekte utslipp regnes med.

Et godt alternativ kan være å bygge i tre. Massivtre-teknologien har gjort kvantesprang de siste årene. Tidligere var Østerrike og Sveits verdensledende, nå bygges de mest avanserte og høyeste konstruksjonene i massivtre i Norge og Sverige. I massivtre-prosjekter er CO₂-utslippet til det totale bygget som regel redusert til et sted mellom 50 og 25 prosent av hva det er i et konvensjonelt betongbyggAnslagene spriker. Se utdyping nederst i artikkelen. For hvert år som går blir de beste massivtre-prosjektene bedre. Hvis man etter hvert avkarboniserer transport, hogst og arbeid på byggeplass, vil slike bygninger ikke bare være produsert uten CO₂-utslipp, de vil også være rene CO₂-lagre.

EUs Bauhaus-initiativ har med andre ord mye for seg. Sammenlignet med for eksempel mer teknologisk avanserte tiltak som industriell CO₂-fangst og -lagring, er omlegging av byggesektoren mye enklere å realisere. Både økonomisk og teknologisk.

Et navn som forplikter

I presentasjonen av New European Bauhaus-initiativet sa Ursula von der Leyen at prosjektet skal «…utforske hvordan vi lever bedre sammen etter pandemien. Det handler om å matche bærekraft med stil, for å bringe den europeiske grønne given nærmere folks sinn og hjem. Vi trenger alle kreative hoder: designere, kunstnere, forskere, arkitekter og borgere, for å gjøre det nye europeiske Bauhaus til en suksess.»

«Det nye Bauhaus» er en interessant formulering, fordi «Bauhaus» står for et ideologisk prosjekt som var radikalt i enhver forstand – politisk, økonomisk, estetisk, sosialt, arkitektonisk, kunstnerisk og kulturelt.

Walter Gropius la som første rektor ved Bauhaus-skolen til grunn et program der man søkte å oppheve motsetningene mellom kunst, håndverk, arkitektur og design. Paul Klee, Vasilij Kandinskij, Ludwig Mies van der Rohe og Marcel Breuer, for å nevne noen, var tilknyttet skolen. Bauhaus er et av det 20-århundrets mest innflytelsesrike intellektuelle og kreative miljøer, og inntil nazistene stengte skolen representerte den også en europeisk tradisjon som nettopp overskred sjangere og eksisterende faggrenser.

Et av flere “Meisterhäuser” som ble bygd for lærerne ved Bauhaus-skolen i Dessau, 1926. Arkitekt: Walter Gropius. (Foto: Harald909/Wikimedia Commons. CC: by-sa)

Åpenbart er det slik at når man bevilger seg så store ord – som den ellers noe tørre Ursula von der Leyen her har gjort – så ligger det en politisk ambisjon innbakt. Ved å pumpe inn store midler i et slik prosjekt, kan man også bygge ned polariseringstendensene innad i EU. For eksempel har jo Ungarn, som ikke bare utmerker seg med sin stadig mer totalitære innenrikspolitiske agenda, også en fin Bauhaus-arv.

Hva kan Bauhaus-initiativet lede til?

Hvis man skal være helt konkret og finne fine eksempler på hva det nye Bauhaus-initiativet vil kunne innebære, kan man se på de franske arkitektene Lacaton & Vassals mange rent ut vidunderlige rehabiliteringsprosjekter. De går inn i den klassiske drabantbystrukturen fra etterkrigstiden, samarbeider med beboerne og skaper ny arkitektur gjennom å arbeide med den sosiale bærekraften. Dette er hva det nye Bauhaus kan handle om, og Europas mange ulike land har alle dette til felles; etterkrigstidens bebyggelse trenger å opprustes, både miljømessig estetisk, arkitektonisk og sosialt.

Andre metoder som man bør skule til, er slike som Urban Beta representerer. Gjennom å bygge ut boliger i en tett sosial kontekst, med mindre arealer til den enkelte beboers private sone, og større fellessoner, skapes det et grunnlag for å oppfylle både sosiale og miljømessige mål. At det attpåtil er svært gode formgivere som står bak, gjør ikke prosjektet mindre tiltrekkende.

***

Note 1. Om klimaeffekt av massivtre

Noen studier antyder at gevinsten på CO₂-reduksjon ved bruk av massivtre sammenlignet med armert betong er ganske lav, feks kun 25 prosent, fordi produksjon og transport bidrar med store utslipp. En annen innvending er at måten tømmervirket blir utvunnet på er avgjørende for nettoeffekten på CO₂-utslipp. Det er et faktum at trær som vokser og lever gir store CO₂-opptak også via rotsystemet. Det er også slik at hvis man feks drenerer myrer for å omdanne dem til skogsplantasjer, så blir nettobidraget av CO₂ negativt. Myr er effektive karbonlagre.