Hva betyr COP28-utfallet for «utvikle, ikke avvikle»?
Oljeinvesteringene øker til 240 milliarder og nyfusjonert LO-forbund vil at den siste oljen skal være norsk. På den andre siden: Jonas Gahr Støre må justere oljepolitikken for å kunne tilby velgerne et troverdig rødgrønt flertallsalternativ i 2025.
Utenriksminister Espen Barth Eide og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har sammen med sin stab av dyktige forhandlere helt sikkert gjort en bra og konstruktiv jobb i Dubai.
- Les oppsummeringen med de viktigste punktene fra Dubai-møtet i denne saken Olav Anders Øvrebø har skrevet.
Men hva når COP28 tas hjem? Hvilke konsekvenser, om noen, får dette møtet for den norske klimapolitikken, petroleumspolitikken inkludert?
- I denne podkasten drøfter Lars-Henrik Paarup Michelsen, Anne Karin Sæther og Kirsten Øystese den norske oljepolitikken i lys av klimamålene.
Det er liten tvil om at Norge internasjonalt vil oppleve økende press i spennet mellom olje og klima. Dette har vært klart lenge og understrekes også av COP28. Det blir vanskeligere enn før å late som at den globale klimapolitikken ikke får betydning for Norge.
Men ifølge olje- og energiminister Terje Aasland endrer avtalen «ingenting» for Norge.
At Offshore Norge slapp nye investeringstall for oljesektoren samtidig som utfallet fra Dubai ble kjent, er en nyhet som vil bli lagt merke til i kretser som følger norsk olje- og klimapolitikk også utenfor landets grenser.
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
Norges oljeindustrielle kompleks – med Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet som de viktigste aktørene på myndighetssiden – kjører uanfektet videre langs kjente spor. Det er ikke lenge siden olje- og energiminister Aasland ba oljeselskapene om «å snu alle steiner» for å finne mer gass i Barentshavet. Det er der – langs russergrensen – at de største uoppdagede gassreservene angivelig befinner seg.
Jeg skrev nylig at nittitallsdrømmen om å gjøre Barentshavet til en stor petroleumsprovins fortsatt styrer Arbeiderpartiets petroleumspolitikk.
Støre bør legge vekk denne ideen. Han bør gjøre det for å tilpasse den norske petroleumspolitikken til langsiktige klimamål, slik Klimautvalget 2050 foreslår. Men han skal få et argument som kanskje gir større tyngde. Han bør gjøre det for å kunne tilby velgerne et troverdig flertallsalternativ foran valget i 2025.
I et intervju med VG nylig sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at oljepolitikken står i veien for at SV kan gå inn i regjering. Som kjent strever både Ap og Sp på meningsmålingene, mens SV flyr høyt. Slik bildet ser ut nå, vil det være å be om nederlag å stille med det samme prosjektet i 2025 som den konstellasjonen som nå styrer landet. I en veldig interessant podkastsamtale med Jan Erik Larsen forklarer Oslos avgåtte byrådsleder Raymond Johansen hvorfor det er nødvendig å starte samtaler om samarbeid på rødgrønn side nå, dersom det skal bli mulig å vise velgerne et troverdig regjeringsprosjekt foran neste valg.
Støre og Arbeiderpartiet bør bruke de neste månedene på å sondere seg frem til en langsiktig petroleumspolitikk som SV – trolig litt motvillig – kan godta. Da kan dette ytterst konfliktfylte politikkområdet skyves inn i en krok. Det kommer sikkert til å bli motbør fra nyfusjonerte IE & FLT. Forbundsleder Frode Alfheim markerte fusjonen med å erklære at «siste dråpe må være norsk».
Men heller ikke i LO er dagens «utvikle, ikke avvikle»-politikk uproblematisk å videreføre. Det er stor strekk i laget både i LO og internt i Arbeiderpartiet.
Hvis Ap og SV er enige om petroleumspolitikken, så er det Vedum og Sp som må bøye av om partiet vil være med i et bredt rødgrønt regjeringsprosjekt.
Det tjener ikke Norges langsiktige omstilling mot nullutslipp – og heller ikke petroleumsnæringen – at oljepolitikken er gjenstand for kontinuerlig strid.
Interessant nok kan det også være i Høyres interesse å være med på en justering av den petroleumspolitiske kursen, og inngå i et langsiktig og bredt kompromiss – noenlunde i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget 2050. Fremskrittspartiet er i tiltakende grad tilbake som et ytterparti i klima- og energipolitikken. Også for Høyre kan det derfor være tjenlig å forankre petroleumspolitikken i et bredt sentrum av norsk politikk. Skulle det bli en borgerlig regjering etter valget i 2025, kan ikke Høyre og Venstre la Frp styre klima- og energipolitikken.
Det er Tonje Brenna og Henrik Asheim som leder programkomiteene i henholdsvis Arbeiderpartiet og Høyre. Det ville vært interessant å høre hva de tenker om disse store og langsiktige spørsmålene, knyttet til Norges vei ut av oljealderen. Det forlyder at de vil bli invitert til podkastsamtale med Energi og Klimas Kirsten Øystese over nyttår.