Energi og Klima innleder det nye året med en serie podkast-intervjuer om klima- og energipolitikk med sentrale politikere fra de ulike partiene. Først ute som gjest hos Kirsten Øystese er Frps Marius Arion Nilsen – som representerer en opposisjon fra Stortingets høyrekant i klimapolitikken og er partiets klima- og energipolitiske talsperson.

I den timelange samtalen viser Marius Arion Nilsen at Fremskrittspartiet skiller seg ut fra de andre borgerlige partiene ved å være skeptisk til, eller motstander av, noen av de store størrelsene i den norske klimapolitikken. Dette handler i første rekke om hvor mye som skal kuttes – og i hvilken grad Norge skal samarbeide med EU.

Det er særlig i relasjon til Høyres klimapolitiske linje det er svært interessant å høre Nilsen legge ut om hva Frp vil gjøre. Avstanden er stor, ikke minst i en del overordnede spørsmål.

Derfor blir utviklingen i Høyres klima- og energipolitikk svært viktig å følge utover i 2025, ikke minst hva som vedtas på partiets landsmøte.

Når Kirsten Øystese spør ham hvilket parti Marius Arion Nilsen mener har den nest beste klimapolitikken, er svaret Senterpartiet…

Om Norge skulle bryte med kravene i Parisavtalen om kontinuerlig skjerping av målene er ikke så nøye, ifølge Nilsen. Det vil ikke ha andre konsekvenser enn Norges internasjonale renommé, sier han.

For Høyre vil ikke dét være en liten sak, gitt partiets vektlegging på forpliktende internasjonale samarbeid og såkalt multilateralisme. At Norge, som et lite land med en åpen økonomi, er tjent med en mest mulig regelstyrt verden har vært en del av konsensus i norsk utenrikspolitikk i årtier.

Klimapolitikken inngår i et større bilde av internasjonale relasjoner, både i Europa og ellers.

Marius Arion Nilsen vil ha lavest mulig ambisjon i klimapolitikken når Norge skal melde inn nye mål til FN om utslippsreduksjoner til 2035. Frp vil telle med opptak i skog, men akkurat hvordan er uklart.

Da noen på Høyres landsmøte i 2023 ønsket vedtak i samme retning som Frp nå ønsker, satte Erna Solberg ned foten. Å endre bokføringen gir ikke utslippsreduksjoner og Norge kan ikke «trikse vekk» forpliktelsene.

Nå vil Norges klimamål for 2035 blir behandlet før det nåværende stortinget trer fra hverandre, så denne rammen vil være lagt før valget. Å være i opposisjon mot «røkla» er trolig en posisjon Frp gjerne inntar.

Hvis det skulle bli en borgerlig regjering etter valget, vil forholdet til EU på klima- og energiområdet være en løpende konfliktsak, akkurat som det har vært mellom Ap og Sp under Støre-regjeringen. Men leter man etter nyanser, er det nok hos Marius Arion Nilsen en noe mer pragmatisk og mindre ideologisk tilnærming til samarbeid med EU enn den som råder i Senterpartiet.

Likevel er det lang avstand til synet som både Høyre og Venstre representerer. Ifølge Nilsen styrer Europa mot et «energiharakiri», der særlig Tysklands politikk med nedlegging av kjernekraften og en «aktivistisk og ideologisk» politikk er med på å drive industri ut av vår verdensdel. Europa driver selvpisking, ifølge Nilsen.

Dette er et annet narrativ enn at EU er et fyrtårn i det globale klimastrevet og at Norge og norsk næringsliv er tjent med å legge seg tettest mulig inntil EU i klimapolitikken, slik både LO og NHO skriver i sine høringsuttalelser til klimamålene for 2035.

De som er opptatt av kraftkabler, bør høre ekstra godt etter i sekvensen der Nilsen uttrykker at Norge burde tjent enda mer på krafthandelen med våre naboer, men at bredere samfunnsøkonomiske hensyn må vektlegges når beslutninger om eventuelt nye kabler tas.

I podkast-samtalen viser Nilsen videre til at Frp vil ha mer olje- og gassutvinning og mener at Norge gjør verden en stor tjeneste ved å eksportere olje og gass, og legger vekt på at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er lavere enn hos mange andre eksportører. Han vil ikke ha mer elektrifisering med kraft fra land. Samtidig er Frp som kjent mot havvind. Han antyder at karbonfangst og -lagring kunne vært en løsning på Melkøya, men det er mye dyrere enn kraft fra nettet – alternativet som nå er valgt.

Det er ikke alt i partiets politikk som henger så godt sammen.

Oppsummert er Frps syn at Norges interesser best ivaretas med minst mulig klimapolitikk, og at det gjelder å skyve på mest mulig så lenge som mulig.

En konklusjon det er lett å trekke etter å ha hørt Marius Arion Nilsens synspunkter, er at den norske klimapolitikken kan bli skjøvet langt av kurs hvis Fremskrittspartiet blir største parti og danner regjering sammen med Høyre alene.

Sitsen vil være helt annerledes hvis valgutfallet gir Venstre en oppslutning som gir innflytelse og uttelling. I svært mange viktige klima- og energipolitiske spørsmål står Venstre og Frp i hver sin ende av skalaen. Men hvor velger Høyre og Erna Solberg å plassere seg? Det vil være det store spørsmålet for utviklingen av klima- og energipolitikken på borgerlig side i månedene frem mot valget.