Ap-landsmøtets vedtak i energipolitikken gir trolig partiets tillitsvalgte litt mer ro foran valgkampen, og det gir partiets statsråder ryggdekning til å videreføre kursen partiet fører i regjering. Men tro ikke at det blir fredelig veldig lenge.

Et opprør som «fislet ut»

I den politiske debatten blir det spennende å se hvordan strømopprørerne i Alternativ Energikommisjon, Industriaksjonen, Nei til EU, SV, Rødt – og Nidaros Ap – vil opptre i de kommende månedene. Hvilken gjenklang protestene har i brede velgergrupper, avgjør hvor plagsomt dette blir for Arbeiderpartiets folk, både lokalt og sentralt.

På lederplass i Klassekampen konstaterer Bjørgulv Braanen at opprøret fislet ut.

På sin blogg spør SV-veteranen Alf Holmelid hvor det ble av kraftopposisjonen i Ap.

Altinget har en veldig god oversikt over all energipolitikken Ap vedtok.

Ap-landsmøtets vedtak lover at strømprisene i Norge skal være lavere enn i Europa.

Det er verdt å merke seg Trond Giskes tolkning her. Lavere strømpriser i Norge enn i Europa er ifølge Giske, slik han er gjengitt i Klassekampen, bare realistisk ved «å bruke regulering av krafteksporten til utlandet som virkemiddel».

At Norge har så stort kraftoverskudd at de europeiske prisene ikke påvirker de norske i det hele tatt, sier Giske at er «den utopiske måten» å oppnå Aps løfte på. Det er sant som Giske sier at NVE mener det må til et svært stort kraftoverskudd før norske kraftpriser er helt frakoblet de europeiske. Men her er det graden som avgjør. Jo større overskudd, jo mindre kobling. Har vi kraftunderskudd, vil vi være avhengig av import. Da må prisene i Norge være høyere enn i landene rundt oss.

Derfor vil næringsminister og Ap-nestleder Jan Chr. Vestre kunne holde løftet om at Norge skal ha lavere kraftpriser enn Europa så lenge vi har overskudd og er en netto eksportør av strøm. Men det er liten grunn til å tro at Norge kommer tilbake til en situasjon med svært lave kraftpriser. Da må i så fall prisene i Europa også være svært lave, og det er lite sannsynlig, i alle fall de nærmeste årene.

«Tannkremen er ute or tuben, og det er knappast nokon veg tilbake», skriver Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, i en kommentar i Stavanger Aftenblad.

Forholdet til EU og EØS

Kraftdebatten ender veldig fort i en diskusjon om Norges forhold til EU og EØS-avtalen. Vestre sier i Klassekampen at «vi er villige til å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen» for å se om det finnes tiltak som kan dempe prissmitten, mens olje- og energiminister Terje Aasland refererer til sine jurister som mener det vil være brudd med EØS-avtalen å sette inn tiltak som «foretar en prisfavorisering» av Norge.

Der står saken, i alle fall inntil et utvalg ledet av Sintefs Inge Gran legger frem sin rapport utpå høsten. Dette utvalget skal holde seg «innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen». Akkurat hvilket handlingsrom som finnes, er langt fra gitt, men det er rimelig sikkert at direkte særnorske inngrep i prisdannelsen er utenfor. NVE slo i en gjennomgang i fjor høst blant annet fast at det er i strid med EØS-avtalen å gå til eksportbegrensninger på bakgrunn av pris.

Det er nettopp ønsket om eksportbegrensninger på bakgrunn av pris som er kjernen i kraftopprøret både i Ap og ellers på venstresiden.

Jeg har i mange kommentarer pekt på at Ap og Sp drar i hver sin retning når det handler om energisamarbeidet med EU. Begge partier er imidlertid sterkt tjent med at det er ro på dette politikkfeltet til over valget.

Strømprisene og forholdet til EU er bare et av mange spørsmål der Ap-landsmøtet i realiteten sparket ballen nedover veien.

Hva med Melkøya?

Elektrifisering av Melkøya og øvrig oljevirksomhet er Arbeiderpartiet for, men det er bygd inn noen forutsetninger i landsmøtevedtaket. Nordlys skriver på lederplass at «det i praksis ikke lengre vil være mulig å elektrifisere Melkøya med landstrøm fra det eksisterende nettet i Nord-Norge». Melkøya-elektrifisering krever mye strøm og nye kraftledninger. Samiske interesser og reindriftsnæringen vil være i opposisjon til dette, og Fosen-saken har ikke kommet nærmere noen løsning.

Vadsø-ordfører Wenche Pedersen tolker Ap-landsmøtet slik at elektrifisering av Melkøya skal skje med havvind. Det er en mulig løsning, men det kommer ikke til å bli billig. Å bygge ut vindkraft på land i Finnmark er mye billigere, men støter raskt mot reindriften og gir naturinngrep.

Havvind blir dyrt

Høsten vil også gi oss svar på om det finnes selskaper som vil bygge ut havvind under pristaket som er satt for prosjektet på Sørlige Nordsjø. Mye tyder på at det kan bli dyrere enn som så, blant annet på grunn av kostnadsøkninger i verdikjedene og høyere renter.

Flytende havvind vil bli enda dyrere, i alle fall i første omgang. Spørsmålet om hvordan norsk havvindutbygging skal finansieres, er langt fra løst.

Det er gjennom massiv utbygging av ny fornybar energi og en stor satsing på energieffektivisering at Vestre og Ap vil løse både strøm(pris)krisen og sikre mål om ny klimavennlig industri.

Energieffektivisering og solenergi på tak og brakkarealer kan gi viktige bidrag, og dessuten realiseres raskt. Men dette blir fort mye dyrere enn for eksempel å bygge vindkraft på knauser langs kysten. Derfor er det et spørsmål hva vi som samfunn vil akseptere å betale for strømmen. Skal vi ha mye og billig ny strøm, så vil det kreve store naturinngrep. Skal vi unngå naturinngrepene, må vi husholdere strengere med kraften og tåle en høyere regning.

Summen av disse sakene viser at det ikke blir noen «varig fred» i norsk energi- og klimapolitikk.

Strømpriser i terrenget rundt 1,20–1,60 kr/kWh er tre-firegangeren det som var «normalen» før Putin begynte å forberede angrepet på Ukraina. Det er ingenting i horisonten som tilsier at strømprisene kommer tilbake til gamle nivåer på 40-50 øre/kWh på mange år. Høye priser betyr at kassene fylles i kraftselskapene og ikke minst hos staten. Europower viste nylig hvordan statens inntekter har økt voldsomt på grunn av de høye strømprisene. Utenlandshandelen trekker i samme retning. Vannkraftens verdi øker i et kraftmarked som etterspør fleksibilitet.

I det riktig store bildet er dette en fordel for Norge. Det skapes større verdier. Men klima- og energipolitikkens langsiktige legitimitet tåler ikke at folk og næringsliv flås. Det er nødvendig med mer debatt og nytenkning om hvordan disse inntektene fordeles. Der ga Ap-landsmøtet ingen svar, utover videreføring av en forbedret strømstøtteordning som et midlertidig grep.