Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes foreslo tidligere i år en «markagrense» for å verne sårbare områder mot petroleumsvirksomhet. Den opprinnelige Markagrensa sikrer naturområder i Oslo og kommunene rundt. «Vi trenger et liknende regime når vi nå skal runde av oljealderen», skrev Bjartnes i Dagsavisen i mai i år.

Støre: Spennende idé

Under Zerokonferansen nylig omtalte statsminister Jonas Gahr Støre forslaget i positive ordelag. Zero-leder Stig Schjølset spurte Støre: «Gitt at vi er en så stor eksportør av olje og gass, tenker du at vi har et særskilt ansvar i klimapolitikken og i så fall på hvilken måte?»

«Ja, jeg gjør det. Og jeg synes at ideen om hvordan vi forvalter områdene våre – og ideen om en markagrense – er en spennende idé», svarte statsministeren.

At Støre uttaler seg så positivt om en slik potensiell begrensning for framtidig letevirksomhet på sokkelen er bemerkelsesverdig. Det var han selv som tok initiativ til å løfte fram forslaget på scenen, og han koblet det til at Norge har ekstra klimaansvar som oljeland. 

Har grenser allerede

Senere på Zerokonferansen ble energiminister Terje Aasland utfordret til å kommentere på Støres interesse for en markagrense, og da framsto han først avvisende: 

«Vi har jo klare begrensninger på leteaktiviteten, vi har åpne områder. De områdene er tilgjengelig for leting, og de gjør vi tilgjengelig hvert år, men det å gå ut over det som er åpna for aktivitet, det har vi sagt at vi ikke gjør nå. Og kommer ikke til å gjøre», svarte Aasland.

Aasland kan tolkes dithen at det er uaktuelt å innføre nye politiske virkemidler utover det systemet vi har i dag. Samtidig kan han forstås som at det ikke er aktuelt å åpne nye områder. Aasland var tross alt raskt ute med å avvise vårens forslag fra Høyre om konsekvensutredning av Nordland 6, utenfor Lofoten. Aasland sa at «Det er et område som er beskyttet fra aktivitet. Det står vi inne for, og det understreket vi da vi la fram forvaltningsplanen.»

Risikabel lønnsomhet i Barentshavet

Etter først å ha framstått som avvisende mot en «markagrense» i debatten hos Zero, snakket Aasland etter hvert på en måte som gjør at ideen henger godt sammen med den faktiske situasjonen: 

«Jeg tror ikke aktiviteten kommer til å fokuseres mot helt umodne områder langt unna infrastruktur og så videre. Det å ha fokus på utvikling av de modne områdene og infrastruktur, det er bærebjelken i den lønnsomheten som er i olje- og gassnæringen. Og olje- og gassnæringa, selv om de har store inntekter nå, så er det også veldig mange marginale prosjekter».

Dette har også vært et poeng for Aps Hadia Tajik. Hun har pekt på at det uansett ikke er stor interesse fra oljeselskapene for å bore langt mot nord. Da hun i september deltok i Petropraten, tok hun til orde for å stramme inn letepolitikken. Sammen med AUF vil hun stoppe letingen i områder det det ikke allerede er infrastruktur, og det gjelder blant annet Barentshavet nord.

Tajik er ofte god på timing. Kanskje hun sammen med AUF nå står for en politikk som vil bli realisert på sikt. 

Det som uansett er sikkert, er at det internt i Arbeiderpartiet blir mer debatt framover om klimatiltak for å begrense tilbudet av olje og gass. 

Fordeler ved varig vern 

«Å verne områdene i Barentshavet som ennå ikke er åpnet for petroleumsaktivitet vil også rydde vekk den finansielle risikoen knyttet til utbygging av kostbar infrastruktur som kanskje vil ende som ulønnsom», skrev Anders Bjartnes i oljerapporten Hvor mye av «oljeeventyret» ligger foran oss?, utgitt av Norsk klimastiftelse sommeren 2024.

I den rapporten ble ideen om en markagrense utdypet. Bjartnes skrev at det vil være en rekke fordeler ved et stortingsvedtak om varig vern av Barentshavet nord og områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Å unngå finansiell risiko er en av de viktigste. Blant andre fordeler er disse: 

• Vernevedtak vil i tillegg legge død den nær endeløse rekken av politiske konflikter rundt mulig åpning – en gang for alle
• Det vil gjøre debatten om hva som «er igjen» på norsk sokkel, mer edruelig og realistisk
• Å la være å røre uåpnede områder der det kanskje finnes fossile energiressurser kan være et viktig supplement til en klimapolitikk som i all hovedsak handler om å angripe etterspørselen etter fossil energi

Valgkamptema

Politikken for leting etter mer olje og gass kan bli et viktig tema i valgkampen opp mot stortingsvalget høsten 2025. 

I etterkant av at Hadia Tajik kom med sine utspill om letepolitikk nå nylig, rykket hun oppover på Oslo Aps liste foran valget, og hun ligger nå an til å få andreplassen bak Støre. På fjerdeplassen i nominasjonskomiteens forslag står navnet Agnes Nærland Viljugrein. Denne populære Oslo-politikeren var blant de 17 Ap-politikerne som høsten 2023 skrev en kronikk om at «oljeeventyret fortjener en styrt utvikling mot avvikling».

En markagrense kan være et ansvarlig grep for å styre den videre utviklingen på et ansvarlig og framtidsrettet vis. Og det er ikke nødvendigvis så vanskelig å gjennomføre som tvilere og motstandere måtte mene. I flere deler av oljebransjen er det allerede forståelse for at Barentshavet nord og havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er uaktuelle uansett.

Klokkene tikker for Barentshavet

Barentshavet Sør og Sørøst er åpnet for petroleumsvirksomhet, og tre felt er bygget ut: Snøhvit og Goliat er i drift, mens Castberg snart er klar for produksjonsstart. Det har vært mye leteboring i Barentshavet uten at det er gjort funn de siste årene. 

For hver måned som går uten funn, er det mindre sannsynlig at det blir en storsatsing i Barentshavet. For det må gjøres noen solide funn om det skal være verdt å bygge ut rørsystemer, oljevernberedskap, løsninger for persontransport og annen infrastruktur.

Samtidig vil EUs behov for gass synke dramatisk de kommende tiårene. EU-kommisjonen jobber for å få på plass et mål om 90 prosent kutt i klimagassutslippene til 2040, og EU vil kutte bruken av kull, olje og gass med mer enn 70 prosent fra dagens nivå til 2040. Ifølge analyser fra Ember falt bruken av gasskraft med 15 prosent i fjor, og nå i 2024 har sol og vind for første gang gått forbi fossile energikilder innen strømproduksjonen i EU.

Kanskje ideen om en markagrense til havs kan gå fra å være «spennende» til faktisk å bli gjennomført.