– Vi ønsker å representere resolutt handling i klimakrisens tidsalder

Jo, Pål W. Lorentzen, noen partier har mye bedre klimapolitikk enn andre, og det spiller stor rolle at folk stemmer på dem, skriver Ask Ibsen Lindal og Rasmus Hansson fra MDG.

Klimastiftelse-nestor Pål W. Lorentzen har besøkt det klimapolitiske rommet før valget og sett etter elefanter. Han så to (“Det er minst to elefanter i rommet“, Energi og Klima 6.9.21).

Det er vel grunn til å håpe at styrelederen for Norsk Klimastiftelse gjennom ni år vil bruke anledningen en uke før stortingsvalget til å gi velgerne råd om hvordan de kan stemme for å gjøre klimapolitikken best mulig de neste fire årene. Men Lorentzens forbløffende unyttige konklusjon er bare at alle partier er for dårlige.

Uskarp analyse

De to elefantene Lorentzen fikk øye på var “for det første manglende vilje til å klargjøre overfor velgerne om politikken som tilbys er tilstrekkelig til å forebygge klimakatastrofen” og for det andre “er spørsmålet hvordan politikken skal gjennomføres, med andre ord om samfunnets evne til å finne løsninger i tide”.

Denne temmelig uskarpe observasjonen av norsk politikk er basert på en enda mer uskarp analyse av norske partiers klimapolitikk. Lorentzen plukker ut stort og smått han ikke liker ved partienes politikk og konkluderer med at “(Det) kan stilles spørsmål om de politiske partiene i Norge i det hele tatt tjener folkets interesser i klimaspørsmålet”.

Lorentzen ser ingen forskjell som det er verd å fortelle velgerne om mellom for eksempel MDG og Fremskrittspartiet. Grunnlaget han avfeier MDG på, er at “SV, MDG og Rødt er imot ny fornybar energi”.

Hva er vitsen med å skrive analyser av det norske klimavalget 2021 når man ikke engang gidder pusse brillene såpass at man greier å lese MDGs og de andre partienes programmer?

Ikke imot fornybar energi

For det første, Lorentzen: MDG er overhodet ikke “imot ny fornybar energi”. Vi vil drive Norge 100 prosent på fornybar energi og satse stort på havvind, med en ambisjon om å få bygget ut en produksjonskapasitet på over 30 GW, helst innen 2030. Vi ønsker en storsatsing på solkraft og vil ha på plass virkemidler som faktisk funker for å få hentet ut gevinsten av energieffektiviseringstiltak i bygninger. Vi vil oppgradere vannkraften der det er fornuftig og forsvarlig og åpner til og med for vindkraft i sterkt utbygde områder på land – hvis folk i de berørte kommunene ønsker det. På toppen av dette er vi aktive tilhengere av flere utenlandsforbindelser som muliggjør overgangen til et energisystem basert utelukkende på fornybar energi.

SV er heller ikke mot all fornybar energi. Heller ikke Venstre. Tvert om. Rødt på sin side sier tvert nei til all slags vindkraft og vil ikke sette dato for oljestans, men de vil gjerne ha masse ny vannkraft og sol. Har sånne nyanser betydning for Lorentzen, eller mener han alle norske partier er like elendige uansett?

For det andre, hovedpoenget er likevel ikke at det er irriterende at Lorentzen har et så fullstendig sløvt forhold til politikken han liksom skal analysere. Hovedpoenget er at en nestor i norsk klimakamp forteller velgerne at det ikke er noen vits i å stemme ved stortingsvalget, og at det må en eller annen høyst uklar politisk omveltning til som tydeligvis ikke har noe å gjøre med hva partiene gjør.

Står foran store endringer i norsk energi- og klimapolitikk

Vi vil oppfordre alle til å lese kjapt over hva de ulike partiene har vedtatt av energi- og klimapolitikk i programmene sine, og måle dette opp mot hvor langt partiene er villige til å gå for å få gjennomslag for den politikken. Det tar ikke lang tid, og vil være en øyeåpner for de fleste.

Vi på vår side er rimelig sikre på at vi vil se store endringer i norsk energi- og klimapolitikk over de neste fire årene, gitt at velgerne sikrer MDG det handlingsrommet vi trenger på Stortinget. Vi ønsker å representere resolutt handling i klimakrisens tidsalder.

Vårt mål er på den ene siden å fase ut fossil energi på en god og forutsigbar måte. Samtidig skal vi bidra til å få sparket i gang en reell omstilling av norsk økonomi hvor kapital og kompetanse sluses inn i å bygge nye fornybarindustrier innen havvind, batteriproduksjon og skipsfart framfor økt satsing på olje og gass.

På veien vil vi verne om og berge så mye natur som overhodet mulig, samtidig som vi får ned den samlede ressursbruken i samfunnet. Det er ingen enkel balansegang, men vi har som mål å lykkes! Da skulle vi gjerne sett at folk som Lorentzen verdsatte vår ambisiøse politikk på området og anerkjente vårt harde arbeid for å få fortgang i den klimaomstillingen verden så desperat trenger.