Rett i skuffen: Ingen stortingsmelding av EØS-utredningen

11. april skal utvalget som har vurdert EØS-avtalen legge frem sin innstilling. Men der stanser også moroa. Statsminister Jonas Gahr Støre sier at regjeringen ikke har planlagt å lage en stortingsmelding i etterkant av utredningen.

Forrige gang vårt forhold til EØS ble utredet, i 2012, endte dette opp i en stortingsmelding. Men det førte likevel til at få av de konkrete forslagene i den 911 sider lange utredningen kom til Stortinget. Det meste ble lagt i skuffen etter at utredningen var drøvtygget i Utenriksdepartementet.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Når den nye utredningen kommer i april, vil ikke regjeringen en gang love å lage en stortingsmelding. Dermed ligger det an til at denne andre utredningen om EØS-avtalen på 30 år ender i skuffen, uten at den skaper den store debatten hverken i opinionen eller på Stortinget.

Ingen stortingsmelding

­– Men er ikke en slik utredning litt fånyttes, dersom den ikke sendes til Stortinget?

– Nei, det synes jeg ikke. Det kommer utredninger på løpende bånd. De blir ofte sendt på høring. Denne blir tilgjengelig og lagt frem. Vi har ikke planlagt å sende denne til Stortinget. Den vil ikke lede frem til noe vedtak, men bidra til å opplyse debatten. Det er også meningen, sier statsminister Jonas Gahr Støre til Energi og Klima.

Stortingsmelding viktig?

En stortingsmelding er et dokument som regjeringen sender til Stortinget. Her presenterer den en sak uten å komme med forslag til vedtak. Det kan også være en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av framtidig politikk.

Dette vil kreve at partiene på Stortinget formulerer synspunkter på EØS-avtalens muligheter og begrensinger. Men langt i fra alle offentlige utredninger havner på de folkevalgtes bord i form av en melding.

Kan EØS-avtalen bli 50?

Statsminister Jonas Gahr Støre var er rett før påske i Brussel. Her markerte EU og Efta 30 års-jubileet for EØS-avtalen. Som ung embedsmann (det het det den gangen) var han med å forhandle EØS-avtalen. 

I Energi og Klimas podkast om 30 årsjubileet for EØS-avtalen, utelukket han ikke at avtalen også kan feire 50 års-jubileum. Og han vil ikke si noe om han tror Norge blir med i EU.

Spesielt se på energi og klima

Utredningen er bedt om å se på spesielt på to temaer. Det er hvordan Norge påvirkes av de endringene som har skjedd med EUs klima- og energipolitikk. Energi og Klima har tidligere skrevet om hvordan utvalget har vært opptatt av at Norge må få til en energipolitisk avklaring i sitt forhold til EU.

Utredningen inneholder, etter det vi vet, to særskilte kapittel om utviklingen av EUs klima- og energipolitikk og innvirkningen på Norge.

Trang fødsel – bredt mandat

Den utredningen som nå har lagt siste hånd på verket, fikk en trang fødsel. Det var EØS-opposisjonen i fagbevegelsen som presset frem denne utredningen.

Regjeringen ga utvalget et bredt mandat til å utrede EØS-samarbeidet det siste tiåret, andre relevante avtaler Norge har med EU, og å gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU. Utvalget skal også se på erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU.

Utvalget skal ikke utrede medlemskap. EU-tilhengere i flere partier har kritisert dette.