Debatt

Norge kan unngå kraftunderskudd – om vi handler nå

Kraftgapet blir stadig bredere, og kommer til å bli merkbart for industri og forbrukere i Norge. Det krever raske og helhetlige tiltak, skriver lederne for seks organisasjoner innen energi, industri og elektro.

En arbeider i synlig utstyr og en hjelm inspiserer industrielt utstyr i et anlegg ved å bruke en lommelykt for å undersøke detaljer.

Norge trenger mer kraft til industri og annet forbruk, skriver artikkelforfatterne. Her fra Hydros kraftverk Vemork i Rjukan i Telemark. (Foto: Bård Gudim, Hydro. CC:by-nc-sa)

Organisasjonene våre representerer industri, fornybar energi, elektrifisering og elektroteknikk. Hele verdikjeden fra å utvikle nye og eksisterende kraftsystemer, produksjon og teknisk rådgivning til installasjon og drift. Vi ser de utrolige mulighetene nullutslippssamfunnet vil gi for verdiskaping, utvikling og en bedre hverdag. Og vi ser med dypt alvor på mangelen på elektrisk kraft som skal ta oss dit.

Vi har gitt Thema Consulting i oppdrag å beregne hvor stort kraftgapet Norge står overfor, faktisk er. Resultatet viser at politikerne, myndigheter og næringslivet må handle, og det raskt:

  • I 2030 vil Norge få 9 TWh ny kraft med dagens politikk for produksjon og energieffektivisering. Etterspørselen er samtidig forventet å vokse med 33 TWh. Det gir et kraftgap på 24 TWh, tilsvarende nesten en femtedel av den totale norske kraftproduksjonen i dag.
  • I 2035 vil ny krafttilgang være 28 TWh, sammenlignet med en forventet forbruksvekst på 46 TWh. Dette gir et negativt kraftgap på 18 TWh.

En energisituasjon som krever handlekraft

Norge opplever allerede nå en svært krevende energisituasjon med dramatisk forhøyede strømpriser, krevende tilgang til nett og kamp om ny kraft og ny nettilkobling. Rapporten vår understreker og synliggjør enda en gang at den situasjonen ikke er midlertidig. Den vil tvert imot forverres raskt, og forbli krevende i tiår.

Det krever en helt annen virkelighetsforståelse og handling enn vi ser i dag. Kraftgapet må møtes som det det er: En reell og virkelig trussel mot Norges evne til verdiskaping og klimaomstilling.

Vi har også bedt Thema Consulting analysere, vurdere og samle tiltakene som skal til for å endre dette og snu utviklingen. Resultatet der er like tydelig som for kraftgapet. Norge kan snu dette. Ikke bare kan vi unngå kraftunderskudd, vi kan snu det til omstilling, utvikling og vekst. Men vi må handle raskt. Og vi må gjøre de riktige tingene.

Strakstiltakene vi trenger for å snu utviklingen

Vi foreslår flere strakstiltak som kan sikre fremtiden vi alle ønsker. Disse tiltakene, som Stortinget og regjeringen kan iverksette, vil sikre raskere kraftproduksjon, mer og bedre kraftnett og mer effektiv energibruk (se faktaboks med detaljer om tiltakene nederst i artikkelen).

Blant de tiltakene som vil gi effekt raskt, er strengere krav til energieffektivisering og egenproduksjon av solenergi i bygg, støtteordninger for energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet i eksisterende bygg, og rettighetsbaserte støtteordninger for industriell energieffektivisering.

For å håndtere nettutfordringene trenger vi å stimulere til bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett, redusere ledetider for nye prosjekter og tilpasse insentivordningene til fremtidens behov. Vi har gode kraftnett i Norge, kanskje kan vi kjøre dem noe hardere i kortere perioder.

Det haster også med å øke kraftproduksjonen gjennom både store og små prosjekter, som vil gi mer energi og effekt. Det trengs å besluttes gode vind- og vannkraftprosjekter, det må stimuleres gjennom skattemessige tilpasninger, og lokalsamfunn bør involveres og dra nytte gjennom skatter og lokale kompensasjonsordninger.

Et kritisk veiskille for norsk energi- og klimapolitikk

Det viktigste er likevel at alle disse tiltakene henger sammen. Norge trenger at de gjennomføres samlet, raskt og på en helhetlig måte. Det krever problemet vi står overfor.

Vi står ved et kritisk veiskille i norsk energi- og klimapolitikk. Fordelen er at løsningen på kraftunderskuddet også vil ha enorme positive ringvirkninger. De vil sikre at Norges energiomstilling gjennomføres både rettferdig og effektivt.

Signert ledere i følgende seks organisasjoner

  • Harald Solberg, adm. dir Norsk Industri
  • Åslaug Haga, adm. dir Fornybar Norge
  • Ove Guttormsen, adm. dir NHO Elektro (tidl. Nelfo)
  • Liv Kari Hansteen, adm. dir Rådgivende ingeniørers Forening (RIF)
  • Frank Jaegtnes, adm. dir Elektroforeningen (EFO)
  • Karin Sundsvik, adm. dir. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA)

17 strakstiltak

Tiltak regjering og Storting kan vedta raskt for å sikre mer og raskere kraftproduksjon, mer og bedre nett og smartere og mer effektiv energibruk i Norge.

Effektiv og fleksibel etterspørsel:

Ved å kutte, flytte, lagre og bytte energibruk kan vi redusere forbruket og øke bruken av solkraft, noe som gir essensielle bidrag til kraftbalansen. Økonomiske insentiver og riktige reguleringer er nødvendig for å nå mål om 10 TWh redusert strømbruk og 8 TWh solkraft innen 2030:

  1. Sett konkrete energimål for Enova for perioden 2025-28 for å fremme energieffektivisering og solkraft. Nasjonale mål for energieffektivisering og solkraft må legges til grunn.
  2. Utvid støtteordningene for energieffektivisering, egenproduksjon, energiomlegging, energilagring og forbrukerfleksibilitet i eksisterende bygg gjennom Enova og andre relevante programmer. Herunder sikre at finansieringsordninger for yrkes- og boligbygg opprettholdes og styrkes for å inkludere velprøvde og modne energitiltak frem til minst 2030.
  3. Lag teknologinøytral, rettighetsbasert støtteordning for energieffektivisering i industrien. For å sikre raske resultater må det kunstige kravet til teknologiutvikling mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig fjernes i den nye avtalen med Enova.
  4. I dialog med industrien lage ordninger som utnytter industriens mulighet for fleksibel bruk av strøm.
  5. Det offentlige må lede an med strenge krav til energiytelse og egenproduksjon av solkraft i nye bygg, inkludert energilagring og forbrukerfleksibilitet.
  6. Sett nasjonale krav for energimerking og standarder for bygningskomponenter, og i større grad krev at de mest energieffektive løsningene brukes ved oppgraderinger. Nasjonale regler må harmoneres med EUs taksonomi.
  7. Vurder innretning av strømstøtten for både å skjerme forbrukere fra høye strømutgifter, men også i større grad stimulere til investeringer i tiltak som gir varige reduksjoner i energibruk.

Mer og bedre nett:

Vi må bygge mer kraftnett og å drifte nettene bedre. Ledetider må ned, nettutnyttelsen må opp og insentivene for investeringer og drift må tilpasses fremtidens behov. Dette krever også økonomiske insentiver og riktige reguleringer:

  1. Stimulere til å utnytte dagens nett langt bedre ved å justere KILE-ordningen (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi), for slik å motivere til noe hardere drift.
  2. Statnett og distribusjonsnettselskapene må i større grad insentiveres til å bygge nett på samfunnets samlede forventninger om forbruk og produksjon, framfor å knytte investeringer til enkelte produsenter og forbrukere av kraft.
  3. Opprett en støtteordning for utbygging av nett, blant annet for å dempe en økende nettleie og skape større legitimitet for de utbyggingene som må komme.

Økt kraftproduksjon:

Store og små prosjekter som gir mer energi og effekt, må bringes frem til investeringsbeslutninger. Tiltak må bygge på økonomisk bæreevne. Samtidig må deler av investeringene gjøres i umodne markeder og med ny teknologi. Kraftprosjekter stiller krav til gode prosesser og løsninger, med vekt på gode avveininger og skånsom utbygging. Klima- og naturkrisen må løses sammen og samtidig gjennom følgende tiltak:

  1. Innrett beskatningen av vind- og vannkraft slik at den ikke hindrer investeringer. En høyere andel av skattene bør tilfalle vertskommunene for å skape lokal aksept.
  2. Bidra til økt innsikt i vannkraftens rolle og betydning i energisystemet, spesielt gjennom å øke forståelsen i kommunene for effektoppgradering av eksisterende vannkraft.
  3. Lokale kompensasjonsordninger gis fradragsrett i grunnrenteskatten for vann- og vindkraft.
  4. Sikre en bedre samordning av plan- og konsesjonsprosesser på vindkraft.
  5. Systemet for konsesjonssøknader for bakkemontert solkraft må forenkles, og konsesjonsprosessen må bidra til god lokal forankring for å unngå konflikter fremover.
  6. Få på plass et naturregnskap, som et verktøy på veien mot naturnøytrale og positive løsninger.
  7. Det største bidraget på sikt må komme fra havvind. Regjeringen må nå ambisjonen om 30 GW havvind utlyst innen 2040, og følges opp med jevnlige og forutsigbare utlysninger fra 2025. Utsira Nord må lyses ut så snart som mulig.