Å hevde at norske selskap først i 2020 fikk øynene opp for forretningsmuligheter i fornybar energi, er feil. Equinor, Statkraft, Scatec og SN Power, for å nevne noen, har i en årrekke utviklet, bygget og driftet vind,- vann,- og solkraft utenfor landegrensene.  

Men fjoråret – og de første ukene av 2021 – bærer preg av et taktskifte hvor en rekke selskap posisjonerer seg for å ta del i veksten til fornybar energi. Og tar man en rask titt på de ulike selskapenes porteføljer, tyder alt på at aktiviteten blir langt høyere det kommende tiåret enn det vi har lagt bak oss. Fred Olsen Renewables har for eksempel drøye 600 MW med vindkraft i produksjon i Sverige og Skottland, men fem ganger mer i bakhånd – fordelt på prosjekt som er under bygging, har fått konsesjon eller i tidlig utvikling. 

Les også: Alle vil ha havvind i Norge, men hvem tar regningen 

Det er selvsagt ikke gitt at alt dette blir bygget, men to utviklingstrekk øker realismen for prosjektene. Fornybar energi kan i stadig større grad kan konkurrere på pris, selv innen havvind er man i noen marked i ferd med å legge subsidier bak seg. I tillegg er mer fornybar energi helt vesentlig for målet om netto nullutslipp i 2050 – et mål som i løpet av 2020 etablerte seg som den dominerende fortellingen. I skrivende stund har rundt 130 land forpliktet seg til dette målet innen 2050 (og i noen tilfeller, som Kina, i 2060).  

Røkkes fornybardreining

Den foreløpig siste store brikken som har beveget seg er Aker Horizons. I dag kom nyheten om at de kjøper den norske vannkraftleverandøren Rainpower og går inn med 100 millioner friske kroner. Det skjer bare et par uker etter at Kjell Inge Røkkes fornybararm, som ble etablert i fjor sommer, kjøpte 75 prosent av irske Mainstream Renewable Power i en handel som verdsatte selskapet til 900 millioner euro. Med kjøpet sikret Aker Horizons seg 1,4 GW i vind- og solparker i produksjon eller oppføring. I tillegg eier de Aker Offshore Wind, Aker Clean Carbon og en eierandel i REC Silicon.  

På kort tid har man gått fra tilnærmet null til å ha en «plattform for å fremme fornybare ambisjoner», som Aker Horizons-sjef Kristian Røkke ordla seg i forbindelse med kjøpet. Gjennom Mainstream får han tilgang til prosjektmuligheter som til sammen langt overgår de 10 GW fornybar kapasitet som Aker Horizons med datterselskaper, har ambisjon om innen 2025. Verdifull er også tilgangen oppkjøpet gir til kunnskap om teknologi, marked og forretningskultur i nye land. Nå planlegges børsnotering og emisjon for Aker Horizons, som også varsler en egen hydrogensatsing.  

Vann + sol = sant  

To andre aktører som også har gjennomført store oppkjøp, men som har betydelig lenger fartstid i fornybarsegmentet, er Scatec og Statkraft. Der solselskapet Scatec kjøpte seg opp i vannkraft, ved å overta norske SN Power fra Norfund i oktober i fjor for knappe 11 milliarder kroner, gikk Statkraft «motsatt vei» ved å kjøpe det britiske solselskapet SolarCentury i november for ca 1,45 milliarder kroner. Dermed styrker begge selskapene bredden i sin virksomhet.  

Lytt til podkast: – Slipp Statkraft fri

Scatec-sjef Raymond Carlsen fremhevet blant annet hvordan vann- og solkraft kunne utfylle hverandre, og at kjøpet var et skritt på mot å bli en global aktør innen en rekke energiformer- og tilleggstjenester. For Statkrafts del betyr oppkjøpet at de for alvor går inn i solmarkedet, og nå har prosjektmuligheter innen solenergi på til sammen 8 GW.  

Gevinst og nytt partnerskap for Equinor

Og verdien av prosjektmuligheter skal ikke kimses av. De kan skaffe både penger i kassen og strategiske partner. Som tilfellet var for Equinor da de solgte halvparten av havvindprosjektene Beacon Wind 1 og Empire Wind 2 for ti milliarder kroner i oktober 2020, en antatt gevinst på ni milliarder kroner. 13.januar i år kom nyheten om at partnerskapet vant over et konsortium ledet av danske Ørsted og ble tildelt kontrakten for begge områdene – USAs største havvindkontrakt til nå. 

I tillegg har Equinor solgt ti prosent av sin eierandel i Doggerbank A og B – del av verdens største havvindpark – til italienske Eni for 2,4 milliarder kroner.  

Er gårsdagens barrierer borte?

I 2013 fremhevet Thema Consulting tilgang på kapital og begrenset samspill som barrierer for internasjonal vekst i fornybar energi. Det er ingen tvil om at fornybar energi krever store investeringssummer. Det første havvindprosjektet Equinor vant i USA – Empire Wind 1 – er av selskapet selv antatt å koste rundt 25 milliarder kroner. I dag virker det økonomiske klimaet å være annerledes. Store pengestrømmer går mot fornybar energi, en utvikling som er forventet å forsterkes ytterligere ved innføringen av EUs klassifisering for bærekraft – den såkalte taksonomien.  

Men det er enklere å hente kapital for de børsnoterte selskapene. For statlig heleide Statkrafts del har konsernsjef Christian Rynning-Tønnessen uttalt at vekstmulighetene kun er begrenset av kapital. Det statlige eierskapet bør bli gjenstand for en grundig diskusjon frem mot stortingsvalget.  

Når det gjelder samspill, virker det på overflaten som om tilstanden har bedret seg. Rett nok har ikke Statkraft og Equinor vindprosjekter sammen, slik de hadde frem til Statkraft la bort havvindssatsingen i 2015, men andre konstellasjoner har kommet til. Fra utviklingen av havvind på norsk sokkel ser vi nye partnerskap som på sikt sikkert har internasjonale ambisjoner; som Aker og Statkraft og Deep Wind Offshore.

Innen solkraft Equinor blitt betydelig eier i Scatec, og de to selskapene eier solparken Apodi i Brasil sammen, og har sammen med Hydro nylig tegnet avtale om storskala park i samme land. Flytende solenergi er et område en rekke norske aktører har pilotprosjekt – og hvor OceanSun og Statkraft f.eks har et felles anlegg under oppføring i Albania. I tillegg blinker flytende havvind seg ut som et område hvor norske aktører finner hverandre– noe også andelen norske leverandører først til Hywind Skottland, og nå til Hywind Tampen viser.  

For samspill mellom norske aktører kommer godt med, der det er naturlig. Det ligger mye verdi i kunnskap om marked og forretningskultur etter hvert som nye land kommer på radaren.