Kriseforståelse medfører handling. Vi så det under koronakrisen og vi ser det i forsvarsbudsjettet. Det er bred politisk enighet om at vi må styrke forsvaret, gitt det internasjonale trusselbildet. Det er ingen mangel på midler eller innsats når situasjonen oppfattes kritisk og truende.

Forsvarsbudsjettet handler om vår framtid. Det handler om hvordan det skal være å leve i Norge framover. Trusselen er lett synlig i form av pågående kriger og aggressive stormakter.

«Nødvendig å handle raskt»

Hva så med vår forståelse av klima- og naturkrisen?

I regjeringens perspektivmelding står det at utslipp av CO₂ og andre klimagasser sammen med store naturinngrep har ført til et klima i endring og tap av naturmangfold. Dersom verden ikke klarer å snu utviklingen, vil konsekvensene bli betydelige og irreversible i fremtiden. «Det er derfor nødvendig å handle raskt», heter det.

Betydelige og irreversible endringer og nødvendig å handle raskt. Det sier regjeringen selv. Og de følger opp i naturavtalen. Her heter det blant annet at det er utarbeidet en nasjonal strategi for restaurering av vassdrag som setter mål om at minst 15 prosent av forringede vassdrag i Norge skal restaureres i perioden 2021–2030.

Det er fem år til 2030. Av 100 millioner kroner til natur i statsbudsjettet, er det satt av 30 millioner til restaurering av natur i 2025, for eksempel til å reparere myr.

Det er 2 timer og 24 minutter av forsvarsbudsjettet til restaurering av natur.

Begynn med fond for restaurering av vassdrag

Sabima har beregnet at det trengs ett forsvarsbudsjett til å restaurere all natur i Norge. Med dagens tempo, er vi i mål om 3 650 år.

Norske Lakseelver foreslår derfor et vassdragsrestaureringsfond basert på ett øre per produsert kwt vannkraft. Det gir i det minste 700 millioner i året.

Det er en start.