Nok en gang viser den årlige oppdateringen fra Miljødirektoratet behovet for styrking av klimapolitikken og tiltak i alle sektorer. Det er bakgrunnen når Stortinget denne våren skal enes om å endre klimaloven og få på plass nytt klimamål for 2035.

Dette gir oss nå en unik sjanse til å drive frem grønn omstilling – uten å miste konkurransekraft. Her kan maritim næring vise vei.

Skipsfarten er avgjørende for norsk verdiskaping og eksport, men står også for betydelige utslipp. Dette er en økonomisk risiko for Norge når kostnadene for å slippe ut klimagasser skal øke mye fremover.

Skipsfarten er allerede en del av det europeiske kvotesystemet (ETS) og må betale stadig dyrere kvoter for utslippene sine. I tillegg skal Norge denne våren innføre EUs nye direktiv for grønt maritimt drivstoff (FuelEU Maritime). Prisen på utslipp kan øke til 3400 kr/tonn i 2030.

Lovende klimanyheter fra internasjonal skipsfart

Utviklingen forsterkes nå ytterligere av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). På få år har IMO gått fra å være en klimasinke til å bli en pådriver i det globale klimaarbeidet. Målet er at internasjonal skipsfart skal nå 70 prosent utslippskutt innen 2040 og netto null innen 2050.

IMO-landene forhandler nå om et regelverk som skal sørge for at de ambisiøse klimamålene nås. IMO-reguleringer blir i praksis internasjonal lovgivning, noe som gir skipsfarten en unik rolle i den grønne omstillingen. Skipsfarten er nemlig en av få næringer med en internasjonalt anerkjent reguleringsmyndighet. Det hindrer konkurransevridning og karbonlekkasje.

Nye IMO-regler skal inneholde både en global drivstoffstandard og en økonomisk mekanisme. Drivstoffstandarden skal sørge for en gradvis reduksjon i karbonintensiteten til marine drivstoff. Den økonomiske mekanismen skal sette en pris på utslipp. Flere viktige land, inkludert Norge, har foreslått en global CO₂-avgift for skipsfarten – den første av sitt slag i verden. Det hele skal avgjøres og vedtas i løpet av 2025.

Norge må følge opp hjemme

Norge har vært en pådriver for klimakrav til skipsfarten internasjonalt. Nå må vi stille mer ambisiøse krav også på hjemmebane. Norge trenger en klimapolitikk som følger opp den internasjonale utviklingen, og klimaloven legger rammen for dette.

• Les også: Stor oppslutning om ambisiøst 2035-mål

Vi trenger en ambisiøs klimapolitikk som oppfyller Norges ansvar i Parisavtalen for å nå 1,5-gradersmålet. Ifølge Miljødirektoratet tilsvarer dette et mål på minst 80 prosent utslippskutt i 2035 sammenlignet med 1990, hvor Norge kan bruke kvotekjøp for å innfri målet. Men selv om skipsfarten trenger et ambisiøst mål, trenger den også forutsigbare rammer.

Eget utslippsmål for skipsfarten

Det betyr at de som skal investere og innovere, må vite hvor mye av kuttene som skal tas i norsk skipsfart. Derfor bør Norge vedta egne mål for nasjonale utslipp – ett for hele økonomien og et eget sektormål for norsk skipsfart.

Under skiftende regjeringer har Norge hatt et ikke-bindende mål om å halvere utslippene i innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Alle analyser tilsier nå at man er langt ute av kurs for å nå dette målet – selv om flere teknologier for lav- og nullutslipp allerede er klare.

Det mangler virkemidler som monner for å få løsningene ut i markedet i tilstrekkelig skala. I stedet møtes omstillingen med uforutsigbarhet: Allerede varslede tiltak som klimakrav til hurtigbåter, offshorefartøy, havbruksfartøy og cruiseskip i verdensarvfjordene har blitt utsatt, utvannet eller avlyst.

Samtidig blir klimakrisen bare mer akutt, og muligheten til å styrke konkurransekraften for norsk skipsfart avtar. Dette krever sterkere lut, i form av et bindende klimamål og en tydelig handlingsplan for å gi den tryggheten som trengs for å investere i nullutslippsteknologier.

Derfor bør vi lovfeste et eget klimamål for skipsfarten. Målet kan enten være absolutt eller et mål om kutt i karbonintensiteten, og det bør være på minst 60 prosent kutt innen 2035.

Verdensledende på grønne løsninger

Klimaomstillingen er så gjennomgripende at alle deler av økonomien må endres fundamentalt og bidra med betydelige utslippskutt. Miljødirektoratet anbefaler et kutt på 60 prosent i hele den norske økonomien. Det greier man ikke uten minst 60 prosent kutt i skipsfarten. Da kan vi lovfeste et eget klimamål, slik at de som skal gjøre jobben, har trygge, stabile og forutsigbare rammer til å planlegge sine investeringer og få best sjanse til å lykkes.

Allerede er norsk skipsfart verdensledende innen grønne løsninger. Norske aktører har utviklet banebrytende teknologier innen hydrogen- og ammoniakkdrivstoff, batteriløsninger og energieffektivisering. Disse innovasjonene setter standarden internasjonalt og skaper nye muligheter for omstilling, eksport og arbeidsplasser i hele landet.

Lykkes skipsfarten, lykkes hele Norge.