Nyheten: Miljødirektoratet presenterte fredag 31. januar Klimakur 2030 – et meget omfattende arbeid som viser hvordan det kan oppnås utslippskutt i sektorene av økonomien som ikke er omfattet av EUs kvotesystem – altså transport, landbruk og avfall, samt noe industri.

Bakgrunnen: Norge skal oppnå våre klimamål sammen med EU. Bare Senterpartiet stemte imot da Stortinget i fjor godkjente avtalen om å inkludere ikke-kvotepliktig sektor i dette samarbeidet.

• For ikke-kvotepliktig sektor har Norge – inntil videre – et krav om å redusere utslippene med 40 prosent til 2030 (sammenlignet med 2005-nivået).
• Det er nesten sikkert at dette kravet strammes til – når EU etter alt å dømme skjerper sine samlede utslippsmål.
• Miljødirektoratet har tatt forventningen om skjerpede utslippsmål «på forskudd» – i tråd med mandatet fra regjeringen – og regnet på hva som må gjøres for å oppnå 50 prosent reduksjon til 2030.

Klimakur 2030 handler om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor på norsk territorium. Det er «systemgrensen» for arbeidet. FN og EUs regnskapsregler for klimautslipp definerer rammene. Utredningen belyser derfor ikke mulige effekter utenfor landets grenser.

Hva er nytt? Norge får nå et utslippsbudsjett for ikke-kvotesektoren i perioden 2021-2030. Utslippene må ned år for år. Men når regnskapet skal gjøres opp i 2030, er det tiltakenes samlede effekt over tid som er målestokken – altså den samlede mengden spart CO₂. For å nå 50 prosent reduksjon må den samlede utslippsreduksjonen være omkring 30 millioner tonn i perioden fra 2021-30 målt mot – hold dere fast – referansebanen som er en fremskrivning av Norges ikke-kvotepliktige utslipp i Nasjonalbudsjettet for 2020.

Hva betyr det? Når det nå opereres med et samlet utslippsbudsjett for perioden 2021-30, blir tidspunktet for innføring av utslippsreduserende tiltak viktig.

• Dersom elbil-andelen i varetransport økes kraftig fra 2023 – og ikke først fra 2028 – vil det akkumulerte bidraget til utslippskutt over perioden bli tilsvarende større. En håndverker som bytter til el-varebil i 2021, vil ha spart mye mer CO₂ til 2030 sammenliknet med en som utsetter dette valget til 2027.
• Det samme gjelder selvsagt for «store» tiltak, som eksempelvis karbonfangstanlegget på Klemetsrud i Oslo. Jo før det kommer, jo større blir de akkumulerte kuttene frem til 2030.

Dette gir en fleksibilitet overfor sektorer der det er vanskelig å få til reduksjon selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt – som reduksjon i forbruket av rødt kjøtt. Jo flere som kjøper elbil raskt, jo mindre blir behovet for å kutte ut biffen.

I korte trekk: Klimakur 2030 presenterer en omfattende katalog over mulige tiltak som kan gi utslippsreduksjon. Veitransport er den største sektoren, fulgt av sjøfart, fiske og havbruk, jordbruk, avfallshåndtering og såkalt ikke-veigående maskiner. Hvis man ser transport under ett, er det den klart største sektoren. Luftfarten er en del av kvotesektoren, og inngår ikke i Klimakur 2030.

Tiltakene er rangert etter kostnad. Det betyr ikke at tiltak som er billige å gjennomføre er de enkleste å få til i praksis. For eksempel er overgang fra rødt kjøtt til mer plantebasert kost og redusert matsvinn billige tiltak, men det fordrer atferdsendring hos forbrukeren. Utslippskuttene oppstår fordi landbruket legges om.

Klimakur 2030 er ikke en oppskrift på grønn vekst og ny verdiskaping i nye og gamle næringer.

Hvilke tiltak som skal gjennomføres er opp til politiske myndigheter å bestemme.

Mange av tiltakene vil kreve betydelige bevilgninger, men avgifter, reguleringer, krav og informasjonskampanjer kan også bidra til gjennomføring.

Hva skjer fremover? Klimakur 2030 skal nå danne grunnlag for en stortingsmelding som klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skal legge frem. Så skal Stortinget behandle denne – og det ligger an til et bredt forlik som omfatter i alle fall regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. SV ønsker også forlik, men vil trekke inn også kvotesektoren, det vil si olje og industri.

Hvor bredt blir forliket? Frps nye klima- og energipolitiske talsmann Jon Georg Dale ber regjeringen gå til Frp – men sier at Norge først og fremst bør bruke «fleksibiliteten i kvotesystemet og ta mest mulig av kuttene ute». Dette er stikk i strid med regjeringens linje, der målet er å ta «alt hjemme». Senterpartiets Sandra Borch er bekymret for at klimadebatten skal handle om kjøttforbruk. Nationens kommentator Kato Nyquist skriver at «norsk landbruk som sådan, og kjøttproduksjon i særdeleshet, vil bli et av de heteste temaene i klimadebatten framover». Det er ingen dårlig gjetning.

Når saken havner i Stortinget blir det spennende om forliket vil kunne favne Senterpartiet og Fremskrittspartiet, eller om de ser seg tjent med å stå utenfor og utgjøre en slags klimaopposisjon.

I den andre enden av det klimapolitiske landskapet advarer MDGs Arild Hermstad mot at et «nytt klimaforlik vil ende i forlis, som gjør at man vedtar altfor slappe mål som alle er enige om, men som ikke blir gjennomført».

Så kanskje vi får et forlik som strekker seg fra SV til Høyre, men som MDG, Fremskrittspartiet og Sp står utenfor?

Det store bildet: Det som er helt sikkert, er at svært mange av tiltakene som presenteres i Klimakur 2030 ikke er mulig å gjennomføre uten at et bredt flertall i Stortinget over tid slutter opp om politikken som trengs for å sette tiltakene ut i livet. Dette gjelder for eksempel avgiftssystemet for elbiler. Regimet må ligge fast over tid.

Den samme stabiliteten vil trenges for å få i gang produksjon av bærekraftig biodrivstoff, hydrogen eller biogass. Det trengs politikk som understøtter hele verdikjeden når store sektorer skal legges om, både tilbuds- og etterspørselssiden må ses i sammenheng.

Noen tiltak, som karbonfangst og -lagring, vil kreve betydelige bevilgninger over budsjettet.

En del sektorer – som tungtransport – er helt avhengig av teknologiutvikling utenfor Norges grenser for å kunne levere utslippskutt så det monner.

Tiltakene i Klimakur 2030 trenger ny og forsterket politikk på mange områder. Selv om et bredt flertall skulle stille seg bak hovedpunktene i et forlik, vil det trenges konkret politikkutforming på en rekke områder med store muligheter for partiene til å markere sitt syn.

Klimapolitikk og energiomstilling kommer til å prege det politiske ordskiftet i Norge hele tiåret.

Klimakur 2030 har levert katalogen over mulige tiltak for kutt i ikke-kvotesektoren. Det er en viktig del av klimapolitikken, men dekker slett ikke alt.

Med blikket mot 2050 må vi gjøre alt som står i Klimakur 2030 – og mye mer. Nullutslipp må være normen. Det er dit vi skal.

Vil du gå dypere? Hos Miljødirektoratet kan du finne Klimakur 2030-utredningen i all sin dybde og bredde. Du kan også se presentasjonene som ble holdt under lanseringen.