Ja til flere utenlandskabler fra SV, Ap, H, V og MDG

Politikere med unison støtte til bygging av flere kraftkabler til utlandet under frokostdebatt om klima- og næringspolitikk.

kart mellomlandsforbindelser_forside
Eksisterende og planlagte utenlandskabler fra/til Norge, kapasitet i MW. Planlagt ferdigstillelse av
nye kabler: Danmark 2014, Tyskland 2018, Storbritannia 2020. Kilde: Statnett (Ill: Norsk Klimastiftelse/Haltenbanken)

Zero inviterte torsdag morgen ledende klima- og miljøpolitikere fra fem partier til å svare på konkrete utfordringer fra ni næringslivsaktører (se tekstboks). Den godt besøkte debatten på en kafe i Oslo sentrum sendte i hvert fall ett klart signal: Det er stortingsflertall i neste periode for å bygge flere nye utenlandskabler utover de to planlagte forbindelsene til Tyskland og Storbritannia.

Næringsliv og klimatiltak
Disse aktørene kom med innspill til politikerne: Fred. Olsen (vindkraft og naturvern), Posten Norge (godstransport og lavutslipp), Mercedes-Benz (hydrogenbiler og infrastruktur), Harald A. Møller (avgiftsnivå biler), NHO Luftfart (biodrivstoff i luftfart), PEMCO (fossil energi i industrien), Multiconsult (solenergi), ABB (elektrifisering av sokkelen), Agder Energi (utenlandskabler).

Nikolai Astrup (H), Kjetil Lund (Ap), Heikki Holmås (SV), Ola Elvestuen (V) og Marie Loe Halvorsen (Miljøpartiet De Grønne) svarte alle bekreftende på utfordringen fra Agder Energi: De ønsker å legge til rette for flere utenlandskabler, basert på premisset om at økt utbygging av fornybar energi i Norge de kommende årene vil gi et kraftoverskudd (Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var ikke representert i panelet).

— Vi må ha et høyere ambisjonsnivå når det kommer til mellomlandsforbindelser. Den kraften vi nå produserer som følge av de grønne sertifikatene har bare en verdi hvis den anvendes, sa Nikolai Astrup. Han skisserte tre bruksmåter for kraften: Mer eksport av norsk kraft til Nord-Europa, utfasing av fossil energibruk i Norge, og mer industriproduksjon i Norge.

Statssekretær i Finansdepartementet Kjetil Lund la vekt på at en lønnsom fornybar kraft-bransje i Norge er avhengig av at kraften kan transporteres til steder der en får solgt den til en god pris.

— Skal den økte produksjonen av fornybar kraft gjøre noen nytte for seg i klimasammenheng, så må den i stor grad eksporteres, sa Lund.

Marie Loe Halvorsen fra MDG pekte på at den nye fornybar-kapasiteten som bygges i Norge gir liten klimaeffekt hvis den bare fører til lavere priser innenlands. Hun gikk inn for å utvide Statnetts mandat: Nettoperatøren skal også legge klimahensyn til grunn, mente hun.

Politikerne skilte lag i synet på Statnetts rolle. Høyre og Venstre gikk inn for å bryte Statnetts monopol og la også andre aktører bygge utenlandskabler. Utviklingsminister Heikki Holmås fra SV pekte på at utenlandskabler utløser behov for oppgradering av nettet på land i Norge, og så det som argument for Statnetts kabelmonopol.

Flere av politikerne trakk fram at Norge med vår store fornybar-kapasitet har et ansvar for å bidra til Europas energiomstilling.

Vanlige folk velger klimavennlig

Debatten svingte innom mange klima- og næringspolitiske temaer, blant dem insentivene for el- og hydrogenbiler, biodrivstoff, vindkraftutbygging og naturvern, og elektrifisering av oljeinstallasjoner.

Venstres Ola Elvestuen gikk inn for at Transnova, organet som skal bidra til å redusere utslipp i transportsektoren, må gi støtte til hydrogenprosjekter. Samferdselsdepartementet motarbeider hydrogen, hevdet Elvestuen.

Kjetil Lund beskrev nedgangen i utslipp fra nye biler i Norge som en suksesshistorie: Det er ned ca. 30 prosent siden 2005, og er nå under nivået i Europa ellers. Andelen el- og hybridbiler av nybilsalget er høyere i Norge enn i noe annet land.

— Det vi er i ferd med å oppnå nå med biler nå, er at vanlige folk som ikke er så opptatt av klima og miljø, likevel velger klimavennlig teknologi av økonomisk egeninteresse, sa Lund.

Nikolai Astrup pekte på at det viktigste med salgssuksess for elbiler i Norge er at bilprodusentene får testet ut nye produkter i stor skala. Og Heikki Holmås lanserte en ambisiøs ide: At alle nye personbiler fra 2017 skal være elbiler eller kjøre på andre fornybare drivstoff.