"Norge trenger nye arbeidsplasser og nye eksportmuligheter. Norge og verden trenger mye ny fornybar kraft."

Støre har grunn til å være bekymret. Spørsmålene som da melder seg, er: Hvorfor handler det ikke om Norge når det kommer store nyheter om havvind? Og: Hva har regjeringen tenkt å gjøre med det? Og når?

Kan Norgesproblem være at det verken i den avgåtte eller nye regjeringen finnes nøkkelpersoner som brenner nok for teknologien og evner å få gjennomslag for å satse? Er det store interne motkrefter? Eller skygger «oljå» også for denne industrimuligheten?

Allerede i 2011 skrev Nationens Erling Kjekstad kommentaren Solformørkelse over grønne arbeidsplasser, om hvorfor mulige grønne industrieventyr har en tendens til å strande her til lands.

Han trakk fram Senterpartiets olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som sammen med Arbeiderpartiets næringsminister Trond Giske i 2010 erklærte at Norge skulle bli «verdensledende på vindkraft offshore i Norge».

Men i mars 2011 sluttet Riis-Johansen, og partifelle Ola Borten Moe overtok statsrådsjobben. Han hadde liten tro på havvind og uttalte umiddelbart at det er «for dyrt med vindmøller til havs»: «Det er ikke noen vits for meg å bruke mange skattemilliarder til å bygge en vindfarm til havs bare for at den skal ligge til havs».

Først i 2020 åpnet regjeringen Solberg områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for søknader om fornybar energiproduksjon. «Departementet arbeider nå med å vurdere innkomne høringssvar til forslagene om lov- og forskriftsendringer og forslag til veileder», heter det på regjeringen.no.

Kjekstads ti år gamle kommentar er fremdeles sørgelig relevant. Det vanskelig å få øye på noe pådriv for havvind i den nye regjeringen. Og rundt kongens bord sitter også Ola Borten Moe. For bare to år siden skrev han, som 1. nestleder i Sp, i Nationen om «ineffektive og kostbare energikilder som solceller og vind til havs».

Forskerne Bård Wathne Tveiten og Håkon Nordhagen i Sintef reagerte på Sp-politikerens omgang med fakta og skrev i Nationen: «Eksempelvis er det er et faktum at ikke bare landbasert vindkraft, men også bunnfast havvind, allerede er lønnsomt uten subsidier i Europa».

Staten stillerårlig store summer risikokapital til rådighet gjennom skattesystemet for petroleumsvirksomheten. Det ser ut til å være lite igjen til havvind og øvrige grønne muligheter. Andre europeiske land investerte ifølge WindEurope rundt 26 milliarder euro i havvind bare i 2020.

Norge trengernye arbeidsplasser og nye eksportmuligheter. Norge og verden trenger mye ny fornybar kraft. Da er det gledelig med store og hyppige nyheter om havvindprosjekter i andre land. Men det er begredelig at Støre kan få rett i egne advarsler om at «Norges forsprang innen havvind kan bli spist opp». Og de som først og fremst kan gjøre advarselen til skamme, er jo Støre selv og hans kolleger i Ap og Sp.

Foreløpig ser engasjementet skrint ut.

(Kronikken ble først publisert i Nationen 2. desember 2021.)