Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker plukket opp i internasjonale medier fra uken som har gått. Denne uken har jeg blant annet valgt ut hele tre store nyheter om offshore vind.

Dansk 1 GW havvindpark – uten subsidier

1. desember avgjør danske myndigheter ved lotteri hvem som skal få bygge havvindparken Thor. Med 1 gigawatt (GW) blir den landets hittil største. Flere bud er gitt – og med krav om nær null i subsidier! Danske Energistyrelsen sier at den inviterte flere aktører inn i konkurransen, etter å ha mottatt en rekke tilbud med en minimumspris på 0,01 øre/kWh. Anbudet er basert på en såkalt differensialkontrakt (Contract for difference – CFD). Dette betyr at utbygger er garantert en minstepris for strømmen. Men når kraftprisen stiger over CFD-prisen, vil kraftselskapet som stikker av med kontrakten, måtte betale staten opptil 2,8 milliarder danske kroner, skriver Reuters. Prosjektet er en av tre store havvindparker som etter planen skal bygges av danskene før 2030. Parkene skal sørge for at vår nabo i sør når sine utslippsmål.

4 GW irsk offshore vindpark for produksjon av grønt hydrogen

Den Singapore-baserte havvindutvikleren Enterprize Energy har signert en avtale om å bygge en 4 GW stor vindpark utenfor kysten av Irland. Prislapp: 10 milliarder dollar. Kraften skal brukes til å produsere grønt hydrogen. Det skriver Bloomberg Green. Planen passer som hånd i hanske med EU-kommisjonens strategi om å få på plass elektrolysekapasitet tilsvarende 6 GW grønt hydrogen innen 2024, og 40 GW innen 2030. Vindparken skal levere strøm til hydrogenproduksjon og -forbruk i Irland. Det skal også kunne konverteres til ammoniakk med sikte på eksport.

De gigantiske «energiøyene» i Nord- og Østersjøen nærmere realisering

Tilbake til Danmark: I arbeidet med å realisere de digre danske og kunstige «energiøyene» i Nordsjøen og Østersjøen er det denne uken tatt nye viktige skritt. Det skriver Renew Economy. For å få mest mulig effekt ut av den planlagte kraftproduksjonen, trengs omfattende samarbeid om kabler og kraftoverføring flere land imellom slik at kraften kan nå der den trengs til enhver tid. Og denne uken signerte den danske overføringssystemoperatøren Energinet avtaler med belgiske TSO Elia og tyske TSO 50Hertz om å samarbeide om nettverket av kabler som trengs i dette gigantprosjektet.

Konsernsjef i Energinet, Tomas Egebo, uttalte etter signeringen: – I see the cooperation agreement as a big step towards Danish energy islands becoming a reality and with huge gains for a greener Europe.

Giles Dickson, konsernsjef i den europeiske vindbransjeorganisasjonen Wind Europe uttalte at avtalene tar arbeidet med vindkraft til havs inn i en ny æra. Den ene øya er i første omgang planlagt som en 2 GW kunstig øy i Nordsjøen og med plass til å femdoble kapasiteten. Også for den andre øya er planen å starte med 2 GW.

Etter alle disse nyhetene om store havvindprosjekt er det lett å være enig med statsminister Jonas Gahr Støre som på årets Zerokonferanse denne uken ifølge Montel «erkjente at det tar for lang tid å få behandlet havvindkonsesjoner i Norge» og «advarte om at Norges forsprang i havvind kunne bli spist opp på mindre enn to år fordi så mange holder på med det samme». Spørsmålet som da melder seg er hva regjeringen har tenkt å gjøre med akkurat det? Og når?

Og enorme mengder ny offshore vind trengs, også fordi forskere nå har funnet at klimaendringene i seg selv kan påvirke produksjonen av landbasert vindkraft negativt. En studie omtalt av Energy Monitor denne uken mer enn antyder at klimaendringene kan komme til å dempe hastigheten på vinden og dermed også mengden kraft vi får igjen per turbin.

Klimafornektere angriper heller klimaløsningene

Så tar jeg med en sak om at klimafornektelse har gått av moten – men at erkemotstanderne av energiomstillingen nå snarere angriper selve klimaløsningene. Det kommer fram i en studie publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports – omtalt av Grist. Forskere har funnet ut at det i dag kun er 10 prosent av argumentene fra konservative tenketanker i USA som utfordrer den vitenskapelige konsensus om den globale oppvarmingen. De nye angrepspunktene nå er i stedet at foreslåtte klimaløsninger ikke vil fungere.

Et typisk eksempel er påstanden om at fornybar energi ikke kan erstatte fossile brensler. Andre eksempler er at klimapolitikk vil skade arbeiderfamilier, ødelegge økonomien og øke prisene. I samme slengen overser man at forurensning fra bruk av fossil energi forkorter folks levetid mange steder i verden, og at klimarelaterte katastrofer som skogbranner, flom og hetebølger allerede ødelegger folks liv og dessuten koster milliarder.

Nå er det ikke noen nyhet at løgnen florerer når det gjelder klimautfordringen. The Guardians nylige oversikt Climate Crimes. The forgotten oil ads that told us climate change was nothing viser på forbilledlig måte fram løgnene som i mange år er servert av oljebransjen i form av annonser: «Since the 1980s, fossil fuel firms have run ads touting climate denial messages – many of which they’d now like us to forget.» Les og bli skremt (og forbannet).

Solcellepaneler, batterier og elbilladere som spesialtilpassede pakkeløsninger

– Verden trenger energitjenester – ikke olje og gass, skrev redaktør Anders Bjartnes i en artikkel på Energi og Klima i 2020. Han viste til det faktum at «Elbilen – drevet av solceller fra eget garasjetak – er det mest håndgripelige eksempelet på trusselen mot oljeselskapenes forretningsmodell. Med strømmen fra et solcelleanlegg i garasjetak-størrelse – til omkring 50 000 kroner – kan en elbil i Nissan Leaf-klassen kjøre omkring 15 000 km i året med solinnstrålingen i Larvik».

En nyhet i PV-Magazine denne uken underbygger disse poengene. Saken handler om at Hyundai nå utvikler et system som skal gjøre det lett for huseiere å kjøpe solcellepaneler, batteri og elbillader og finne den beste kombinasjonen av disse produktene avhengig av deres forbruksprofil. Tjenesten skal lanseres i USA i 2022. Dette er et godt eksempel på hvordan markedet for olje kan ødelegges bit for bit – mens kunden får gjort det hun skal: Forflyttet seg med bilen, men nå ved hjelp av solenergi – og uten å slippe ut CO₂. «Verden trenger energitjenester – ikke olje og gass.»