Varer og tjenester vi importerer fra utlandet til innenlandsk forbruk, forårsaker store globale klimagassutslipp som vi i dag ikke har noen strategi for å kutte.

Folkepanelets arbeid er derfor et steg i riktig retning også for klimapolitikken. Ved å fokusere mer på forbruksendringer og etterspørselssiden kan vi få en langt mer offensiv omstilling til lavutslippssamfunnet enn ved kun å fokusere på produksjon og innenlandske utslipp.

Dobbelt så stort potensial for utslippskutt

Den offentlige debatten om norske klimagassutslipp dreier seg i stor grad om de innenlandske utslippene fra produksjon av varer og tjenester i Norge. Fokuserer vi ensidig på dette, er potensialet vårt for klimaomstilling og utslippskutt på maksimalt 47 millioner tonn fra i dag.

Men utslippene fra norsk etterspørsel, eller det norske forbruket, utgjorde i 2021 77 millioner tonn totalt. Av dette var rundt en tredjedel, eller 27 millioner tonn, utslipp som skjer i Norge, og som allerede inngår i den nasjonale klimapolitikken vår. Men hele to tredjedeler, eller rundt 50 millioner tonn av utslippene, skjer ikke i Norge, men i utlandet.

Med andre ord; varer og tjenester vi etterspør her i Norge til forbruk eller investeringer, skaper 50 millioner tonn klimagassutslipp i utlandet, og vi har i dag ingen strategi for å gjøre noe med det.

Klarer vi å utvide den norske klimapolitikken fra å være snevert fokusert på de 47 millionene vi skaper innenlands til også å omfatte utslippene vi skaper i utlandet, kan vi dermed mer enn doble potensialet vårt for utslippskutt til nærmere 100 millioner tonn.

Intensjonen er å begrense farlige klimaendringer

I motsetning til på 1990-tallet, da vi ble enige om det rammeverket som i stor grad definerer klimapolitikken i dag, har vi ikke lenger god tid på oss til å kutte klimagassutslipp. Vi har ikke lenger tid til å velge enten/eller i klimapolitikken. Vi må gjøre alt vi kan.

Nettopp derfor legger ikke Parisavtalen fra 2015 noen begrensninger på hva et land kan bidra med for at vi skal nå 1,5 gradersmålet. Til og med menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at hvert enkelt land har en plikt til å ta ansvar for alle utslipp de kan påvirke.

Vi bør derfor ikke lenger begrense innsatsen vår for klimaomstilling til bare de utslippene vi valgte å føre statistikk over på 1990-tallet. Vi må tenke og handle mer helhetlig.

Store utslipp i utlandet fra bygg og anlegg, kjøretøy, mat, elektronikk og tekstiler

Miljødirektoratet publiserte i november 2024 for andre gang den årlige forbruksbaserte klimastatistikken for Norge.

Folkepanelets mandat handlet om klær, elektronikk og møbler. I statistikken fra Miljødirektoratet kan vi blant annet se at forbruket vårt av klær og tekstiler skaper klimagassutslipp i utlandet som utgjør over 2 millioner tonn årlig, og at forbruket av elektronikk og maskiner skaper over 6 millioner tonn årlig.

Folkepanelet kommer med en rekke anbefalinger om politiske virkemidler som kan begrense overforbruk av disse varene, slik som regulering av reklame og virkemidler som gjør det enklere og relativt sett billigere å reparere og kjøpe brukt.

Fra kostholdsråd til bærekraftsråd

Folkepanelet foreslår også at regjeringen bør utvikle et sett med offisielle bærekraftsråd til befolkningen, litt a la kostholdsrådene.

Kostholdsrådene er nemlig et annet eksempel på et klimatiltak som retter seg mot forbruket, og det er et av våre viktigste og mest effektive klimatiltak innenlands. Men forbruket av mat og landbruksprodukter i Norge skaper i tillegg over 6 millioner tonn utslipp i utlandet, hovedsakelig i lavinntektsland. En omlegging av kostholdet vårt, og dermed også av landbruket i retning av økt selvforsyning og en dobling av Norges grøntproduksjon, vil ha stor klimaeffekt også på utslippene fra utlandet.

Miljødirektoratets statistikk viser oss at de aller største utslippskategoriene, i et forbruksperspektiv, er transport og deretter bygg- og anleggsaktivitet.

Disse to utslippskategoriene henger naturligvis sammen. Innenfor bygg og anlegg skaper etterspørsel etter materialer og tjenester stabilt over 8 millioner tonn utslipp i utlandet årlig og hovedsakelig fra lavinntektsland.

Innenfor transport skaper norsk etterspørsel etter kjøretøy over 6 millioner tonn utslipp årlig i utlandet. Disse utslippene er noe vi har store muligheter til å påvirke gjennom blant annet samferdselspolitikken vår; ved å bruke infrastrukturen vår mer effektivt framfor nye utbyggingsprosjekter og ved å øke satsingen på kollektivtrafikk, delingsmobilitet og godsoverføring.

Styringsverktøy for innenlands og utenlands utslipp

Mulighetsrommet for klimakutt gjennom ny politikk er stort. Men det vil kreve at vi klarer å mobilisere til endringer i befolkningen gjennom nye politiske rammevilkår knyttet til forbruk.

Både offentlig sektor og næringslivet har helt sentrale roller å spille for at vi skal lykkes. Vi trenger at de aktivt legger til rette for delings- og reparasjonsløsningene som gjør det mulig og attraktivt å nedskalere det private forbruket. Offentlig sektor utgjør dessuten en stor utslippskilde gjennom valgene som gjøres for offentlig innkjøp og investeringer i bygg og infrastruktur.

Vi trenger derfor styringsverktøy, både nasjonalt og for offentlig sektor spesifikt, som synliggjør konsekvenser av politiske virkemidler og investeringer på både innenlandske og importerte utslipp.

Klimapolitikk for bærekraftig forbruk

Meningsmålinger fra Opinion i 2024 viser at ni av ti sier de kan redusere forbruket sitt uten å redusere livskvalitet, og et klart flertall mener myndighetene må innføre strengere reguleringer for å få folk og bedrifter til å leve mer bærekraftig.

Folkepanelet har synliggjort noen av grepene som kan tas i bruk. Klarer vi å mobilisere befolkningen i Norge til handling, er det potensielt 5,6 millioner personer som kan bidra i klima- og miljøomstillingen.

En klimapolitikk for et mer bærekraftig forbruk vil kunne doble Norges potensial for klimakutt, legge til rette for et mer bærekraftig samfunn her hjemme og samtidig styrke muligheten vår til å bidra til den globale klimaomstillingen.