EU utsatte i høst iverksettelsen av sin avskogingsforordning (EUDR) med ett år, til slutten av 2025. Dette er uheldig og vil føre til at store områder med regnskog som kunne blitt spart i år, vil hugges.

For den norske regjeringen var imidlertid utsettelsen et lykketreff. Den har brukt svært lang tid uten å ha klart å bestemme seg for om, og i så fall på hvilken måte, regelverket skal gjennomføres i Norge. Med en forlenget frist har regjeringen en gyllen mulighet til å komme i mål før EU iverksetter forordningen. Men da kan den ikke somle mer – beslutningen må tas snarest.

Mulig vendepunkt i kampen mot avskoging

At regjeringen har brukt så lang tid på å bestemme seg, er uheldig. Norge er nemlig forpliktet til å innføre EUDR i norsk lovverk ettersom forordningen er merket EØS-relevant. Berørte næringsaktører ønsker å vite hvilke regler de må etterleve og hvordan konkurranseforholdet med bedrifter i EU vil bli påvirket. Manglende avklaring og usikkerhet omkring innføringen av EUDR i Norge hemmer både norsk næringsliv og kampen mot avskoging. Likevel ligger saken fortsatt til behandling hos Klima- og miljødepartementet, mer enn to år etter at EUDR ble vedtatt.

EUDR var banebrytende da den ble vedtatt i 2022, og trådte i kraft i juni 2023: Avskogingsforordningen skal minimere EUs bidrag til avskoging og skogforringelse over hele verden, og er omtalt som et mulig vendepunkt i kampen mot global avskoging.

Nå vil det stilles krav til kommersielle aktører som importerer til og eksporterer fra EU, om at ingen av de sju råvarene som er omfattet (kveg, tømmer, soya, palmeolje, kaffe, kakao og gummi), skal være produsert på områder som har blitt avskoget etter 2020.

I tillegg må råvarene være produsert i tråd med opphavslandets lover. Dette kan, ifølge EUs egne beregninger, redusere EUs avskogingsavtrykk med over 1000 km2 årlig, og redusere karbonutslipp med mer enn Norges totale årlige utslipp. Forordningen pålegger medlemslandenes myndigheter å følge opp at den etterleves.

«EØS-råvarer»

En utredning fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet viser at regjeringen vurderer enten en full og hel, eller stykkevis og delt, gjennomføring av EUDR. Dette er fordi noen av de sju råvarene som EUDR omfatter, ikke er inkludert i EØS-avtalen. For eksempel er tre av de viktigste årsakene til tap av tropisk regnskog, nemlig kveg, soya og palmeolje, i hovedsak ikke inkludert. En stykkevis og delt innføring av EUDR, der vi bare inkluderer «EØS-råvarene», vil altså føre til at disse råvarene ikke blir regulert i Norge, og vår import kan fortsatt bidra til tap av regnskog.

Nesten halvparten av norsk import av storfe kommer fra land utenfor EU og EØS. Brasil, med høy avskogingsrisiko, er nest største tredjelandseksportør av storfe til Norge og står også for 75 prosent av soyaeksporten til Norge. I Indonesia er mye avskoging forårsaket av palmeoljeproduksjon.

Den viktigste beslutningen regjeringen kan ta for verdens regnskoger i 2025, er derfor en full og hel implementering av EUDR i Norge.

Bygge opp kapasitet

Det er også viktig at de myndighetene som får ansvaret for å følge opp etterlevelsen av EUDR i Norge, som vi antar vil bli Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, får nødvendig kapasitet.

Det ekstra året regjeringen har fått, må brukes til å sikre finansiering av den nødvendige kapasiteten direktoratene trenger for å kunne følge opp Norges forpliktelser ved en full og hel innlemmelse av EUDR. Det innebærer oppbygging av kapasitet og kompetanse i 2025 for å sikre full kapasitet til iverksettelse fra begynnelsen av 2026.

EUDR inneholder klare krav til sanksjoner mot importører og forhandlere som bryter forpliktelsene i EUDR. Dette må etterleves også i Norge, og det er derfor viktig at regjeringen i løpet av 2025 fremmer forslag om nødvendige endringer i lov og forskrift for å få et effektivt sanksjonsregime på plass fra begynnelsen av 2026.

En kritisk faktor for at EUDR skal bli en suksess, er at mindre aktører i de aktuelle verdikjedene, som småbønder, må få støtte til å oppfylle kravene i forordningen, slik at de ikke blir skvist ut av markedet av store kommersielle aktører. Det ville kunne føre til at EUDR får uheldige sosiale og økonomiske konsekvenser i produsentland.

Fullt og helt

Norge er et ledende land i den internasjonale kampen for å bevare regnskogen, og vi bruker fire milliarder kroner årlig til regnskogbevaring gjennom det internasjonale klima- og skoginitiativet. EUDR er et flaggskip innen regnskogbevaring, som må implementeres også her i Norge, fullt og helt innen utgangen av året. Det er ikke bare en forpliktelse i EØS-avtalen, men også til det beste for både verdens skoger, norske næringslivsaktører som risikerer svekkede konkurransevilkår og for omdømmet til den norske regjeringen.

Vår melding til regjering og Storting er inspirert av Ibsen: Gjør det fullt og helt, ikke stykkevis og delt!