Bildeling i det offentlige er en lavthengende klimafrukt

Transportsektoren i Norge står for omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Å bytte ut diesel og bensin til elektrisk er langt fra nok – vi må ha færre biler på veiene, skriver Petter Hellman og Bjørn K. Haugland i Skift.

Styrtregn, flom og ødeleggelser i Sør-Norge den siste tiden er nok en påminnelse om hvor mye det haster med å gjennomføre klimapolitikk.

Ifølge regjeringens klimastatus ligger Norge i dag an til å kutte utslippene med 25 prosent innen 2030, mens målet er 55 prosent. Vi trenger mer av alt, raskere, men sitter samtidig fast i et oljeindustrielt kompleks som forsinker grønn omstilling i viktige sektorer utenfor kvotesystemet.

Privatbiler står 98 prosent av tiden

Norge er langt foran innen utslippskutt fra privatbilismen som følge av elbilene, men vi har fortsatt en stor utfordring med at bilene våre står parkert mesteparten av tiden.

Vi i transportskiftet i Skift har sett på tallene. En gjennomsnittlig privatbil står stille 98 prosent av tiden.

Det betyr at den ruller i kun 2 prosent av tiden. Så hvordan kan vi utnytte bilen mer effektivt?

Bildeling med elektriske delebiler kan bidra til mer effektiv forvaltning av bilparken og redusere antall stillestående biler. Bedrifter og det offentlige kan øke utnyttelsen av eksisterende bilpark ved å dele biler med privatpersoner utenfor kjernetiden, eller spare ca. 5 tonn CO₂-ekvivalenter per bil man unnlater å anskaffe.

Samtidig frigjør bildeling verdifullt parkeringsareal ved å erstatte opptil 10–15 privatbiler og inntil 150 kvadratmeter.

Fire tiltak for offentlig sektor og næringslivet

I Nasjonal transportplan for 2018–2029 er det satt en rekke måltall for nye nullutslippskjøretøy. Dette er bra, men vi mener delingsøkonomi og styrket utnyttelsesgrad av bilparken kan bidra med både redusert transportbehov og kutt i utslipp – uten store kontroverser.

Derfor ønsker Skift, der noen av Norges største transport- og mobilitetsselskaper er med, å fremme en offensiv ambisjon om å kartlegge bildelingspotensialet for virksomheter, og mobilisere offentlige virksomheter og næringslivet til å gjennomføre følgende tiltak:

  • Øke kunnskapen om bildeling og nye forretningsmodeller basert på delingsøkonomi, og opplyse virksomheten om klima- og forretningsverdien ved å ta i bruk bildeling som et alternativ til egen bilflåte.
  • Kartlegge potensialet for delt mobilitet i virksomheten, ved å vurdere dagens bilflåte og geografisk-, bruks- og kapasitetsbehov.
  • Delta i et nettverk for nye forretningsmodeller basert på delingsøkonomi og oppfordre andre virksomheter i samme bransje til å følge lignende strategi og målsetninger.
  • Etablere en bildelingsordning for virksomheten der det er hensiktsmessig, basert på kartlagt mobilitets- og kapasitetsbehov.

Norge har vært et foregangsland innen elektrifisering av bilparken og har allerede innført krav til nullutslipp ved offentlige anskaffelser av personbiler og lette varebiler.

Etter hvert som miljø- og klimaeffektene ved elektrifisering oppnås, oppfordrer vi virksomheter til å øke bilparkens effektivitet ved å satse på bildeling.

Et enkelt klimagrep som monner

Vi er nødt til å ta i bruk flere virkemidler for å nå målet om nullvekst i privatbilbruk i storbyområder, og øke tilgjengeligheten for mobilitetsknutepunkter og delingsmuligheter som fremmer kollektivtransport, sykling og gange.

Den offentlige bilparken består av over 40 000 biler, og transport står ofte for store deler av utslipp i offentlige virksomheters klimaregnskap. I områder med spredt bebyggelse kan det være utfordrende å etablere et levedyktig marked for bildeling på egen hånd, her kan kommunene gå foran ved å ta initiativ til offentlig innkjøp av delebiler.

Halden kommune har allerede gjort dette med suksess, og deres modell har inspirert kommuner og fylker som Nordre Follo, Viken, Asker og Oslo til å følge etter.

I en tid der det politisk er uenighet om kontroversielle klimatiltak, mener vi at dette er et enkelt klimagrep som monner. Det er billigere, enkelt å gjennomføre, tar mindre plass og er mer fornuftig bruk av ressursene våre.