Verdiløse reserver av olje og gass – Energi og Klima

Verdiløse reserver av olje og gass

Det er et etablert faktum at 80 prosent av energiselskapenes bokførte reserver av kull, olje og gass ikke har verdi, fordi de ikke kan brennes uten å heve temperaturen i atmosfæren utover den etablerte faregrensen på pluss 2 grader celsius.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Men det er i tillegg en annen grunn til at storparten av reservene ikke har verdi, nemlig det enkle faktum at de ikke kommer til å bli etterspurt. Hvis man tar seg bryet med å lage en prognose for verdens BNP og energibruk over de neste 40 år, finner man at den akkumulerte bruken av fossile brennstoff fra 2012 til 2052 bare vil beløpe seg til halvdelen av de reservene fossilindustrien allerede har påvist og bokført. Regnestykket finnes i detalj i min bok 2052 – A Global Forecast for The Next Forty Years og på bokens nettsider www.2052.info. Om vi forlenger tidshorisonten til 2100, vil vi bruke opp 80 prosent av de eksisterende reservene av kull, olje og gass. Vi trenger med andre ord ikke mer for å holde oss gående ut dette århundret.

En slik prognose er selvfølgelig avhengig av forutsetningene, i min prognose forutsetter jeg at teknologiutviklingen vil fortsette i samme tempo som i de siste 40 år. Videre forutsetter jeg at vi fortsatt vil søke vedvarende vekst i BNP, men at vi vil lykkes i stadig mindre grad etter hvert som økonomiene modnes. En annen viktig forutsetning er at verdenssamfunnet vil tvinges til å investere mer (og forbruke mindre) etter hvert som vi må reparere skadene av klimaendring, forurensning, ressursutarming, skjevfordeling osv. Til sist er det sentralt at fertiliteten vil fortsette å synke med økende urbanisering, både i den rike og den fattige verden. Verdens kvinner vil i økende grad velge en jobb fremfor flere barn.

Som en følge av dette vil verden ha færre mennesker og et lavere BNP i 2052, sammenlignet med det de få analytikerne som ser på slikt, forventer. Dette har både fordeler og ulemper. Fordelen er at menneskehetens økologiske fotavtrykk – ressursbruk og utslipp – vil være lavere enn forventet. Ulempen er at vi vil ha mer fattigdom rundt 2050 enn folk flest forventer. Men likevel kommer våre utslipp av klimagasser til å vokse raskt nok til å trigge en klimakrise i anen halvdel av dette århundret.

Klikk for større versjon av figuren.

Når det gjelder global energibruk vil vi nå en topp allerede i 2040 – som en følge av avtakende vekst i BNP og fortsatt bedring av energieffektiviteten (energibruk per BNP-enhet, se figur over). Men etter 2040 vil verdens energibruk avta år for år. Og bruken av fossilt basert energi vil nå en topp enda tidligere, som en følge av en imponerende økning i produksjonen av fornybar strøm og varme. Men fortsatt vil hele 60 prosent av energibruken i 2052 være fossilt basert – som en følge av videreføring av den tregheten vi har sett i energi- og klimapolitikken siden Rio-møtet i 1992 (se figur nedenfor). Men bruken av kull, olje og gass vil være raskt fallende, og etter hvert bli erstattet med strøm og varme basert på sol, vind, vann og biomasse.

Konklusjonen er altså at storparten av dagens reserver er uten verdi, fordi a) det vil bli farlig varmt om de ble brent, og b) de ikke kommer til å bli etterspurt og brent.
Dette betyr et par ting. For det første at det kun er de billigste reservene som kommer til å gi eierne verdi. Vanskelig tilgjengelige (dvs dyre) reserver vil ikke ha verdi. Avlysningen av Shtokman-feltet er et eksempel på hvorledes verditapet vil finne sted, i beste fall. Det vil si før man har brukt alt for mye penger. De stillestående gasskraftverkene i Norge er et tristere eksempel på kapitaløding, som følge av at verdien på gasskraft er blitt så lav at det er bedre å la anlegget stå – selv etter at kapitalen er investert. Gitt at 50 prosent av dagens reserver ikke kommer til å bli brukt før 2052, er det viktig å minimere investeringene i disse. Og ikke bruke penger på å lete etter nye, dyre reserver.

Klikk for større versjon av figuren.

Det store spørsmål fra investorsynsvinkel er selvfølgelig: Når vil fallet komme? Når vil analytikere flest forstå og akseptere at de bokførte reservene ikke har verdi? At aksjekursene i noen grad er basert på luft? Vil det først være i ettertid, som da investorene tapte da aksjekursen på tyske energiselskaper stupte etter at Angela Merkel besluttet å stenge tysk atomkraft innen 2022. Eller vil noen oppdage at keiseren faktisk er halvnaken – at de dyreste 50 prosent av reservene ikke har noen verdi – før bruken av dem faller?

Finnes det noen løsning som kan bevare investorenes verdier? Noe som bevarer verdien av de påviste fossile reserver? Så vidt jeg kan se, bare en ting, nemlig billig og effektiv karbon-fangst og -lagring (CCS). Fossil energi med CCS vil kunne konkurrere med fornybar energi og skape varig verdi for mye av verdens fossile reserver. Og forhindre at fossilboblen sprekker.

Kommentarfeltet er stengt.