Statkrafts lavutslippsscenario: En teknologioptimistisk vei mot en renere verden - Energi og Klima

Statkrafts lavutslippsscenario: En teknologioptimistisk vei mot en renere verden

Den teknologiske utviklingen fortsetter i rivende fart. Derfor kan vi være optimister.

4 kommentarer
Prisene på solkraft faller raskt i Statkrafts lavutslippsscenario. Her fra selskapets solpark Lange Runde i Nederland. (foto: Ole Martin Wold, Statkraft)

Årets solfylte og varme sommer etterfølges av bekymring for at klimaendringer har vært årsak til det ekstraordinære været. Når vi vet at i overkant av tre fjerdedeler av klimagassutslippene er energirelaterte, ser vi at klimautfordringene i stor grad er et energiproblem.

Det er derfor lett å bli motløs når en leser energiscenarier levert av tradisjonelle analyseselskaper, siden disse stort sett indikerer at det ikke kommer signifikante endringer i energisektoren på lang tid. Imidlertid har vi i Statkraft nå i tre år offentliggjort vårt eget teknologioptimistiske scenario som gir langt større grunn til optimisme, og år for år ser vi at den virkelige utviklingen er i tråd med forventningene vi har hatt i disse scenariene.

Årets scenario viser at med de forutsetningene vi legger til grunn for teknologiutvikling fram til 2040, vil de globale klimagassutslippene følge en bane i tråd med togradersmålet.

Statkrafts scenario

Last ned hele rapporten (pdf): Statkrafts Lavutslippsscenario 2018.

70 prosent fornybar kraft i 2040

Hovedpremisset for Lavutslippsscenariet er at vi forventer at den teknologiske utviklingen fortsetter i en rivende fart. Dette gjør at kostnadene synker kraftig, med den konsekvens at utbyggingstakten for både sol- og vindkraft øker kraftig fremover. Vi ser allerede i dag mange steder at sol- og vindkraft er de billigste formene for ny kraftproduksjon. I Lavutslippsscenariet vil også eksisterende kraftproduksjon mange steder raskt utkonkurreres av sol- og vindkraft. Når dette skjer, blir momentet i utviklingen enda kraftigere, og scenariet anslår at vi får en fornybarandel på 70 prosent i kraftsektoren globalt i 2040. Gode energi- og klimapolitiske virkemidler, som integrerte kraftmarkeder, tilrettelegging for elektrifisering og en pris på utslipp, vil fremdeles være nødvendig for at denne overgangen skal gå så raskt og effektivt som mulig.

Illustrasjon av kostnadsutvikling for solkraft på solrikt sted til venstre, og for landbasert vindkraft på sted med gode vindressurser til høyre (EUR/MWh). Sol blir billigere enn eksisterende kull på relativt kort sikt. Grafene illustrerer utfallsrom rundt kostnader. (Kilde: Statkraft Lavutslippsscenario 2018)

Mens den globale kraftsektoren raskt blir dominert av sol- og vindkraft, er det vanskeligere å avkarbonisere transport-, industri- og bygningssektorene, som alle er svært energiintensive. Imidlertid fører de lavere fornybarkostnadene til at elektrifisering blir et stadig mer attraktivt avkarboniseringstiltak. Man får rett og slett billig og ren energi fra disse energikildene. Særlig i transportsektoren ser vi at elbiler veldig snart blir billigere enn konvensjonelle personbiler når man tar høyde for drivstoffkostnader. Scenariet anslår at den raske teknologiutviklingen på batterisiden gjør at elbilene blir konkurransedyktige tidlig på 2020-tallet. Med politisk tilrettelegging før dette inntreffer, kan markedet styre utviklingen etterpå. I 2040 anslår scenariet at elektrisitet dekker mer enn 30 prosent av energiforbruket i bygnings-, industri- og transportsektoren globalt og at 77 prosent av alle nye personbiler i verden er fullelektriske.

Fleksibilitet på kort og lang sikt

Den store problemstillingen knyttet til fornybar kraft er at sol- og vindkraft bare kan produsere når sola skinner eller når vinden blåser. Dette gir utfordringer i forhold til hva som skal levere kraft når det er mørkt og vindstille. Slik vi ser det, vil ulike teknologier dekke ulike fleksibilitetsbehov.

Den største utfordringen i fremtidens kraftsystem vil være for fleksibilitet som kan vare over uker

I land med mye solkraft vil fleksibilitetsbehovet i all hovedsak være knyttet til fleksibilitet innenfor et døgn. Våre analyser viser for eksempel at dette gjelder for 80 prosent av fleksibilitetsbehovet i India i 2040. For kortsiktig fleksibilitet finnes relativt mange løsninger: forbruksbehov kan flyttes i tid, bilbatteriene kan lades smartere, dedikerte batterier kan installeres og tett utveksling mellom land kan få en økende rolle.

Den største utfordringen i fremtidens kraftsystem vil være for fleksibilitet som kan vare over uker. Dette er spesielt relevant for land med mye vindkraft. For eksempel viser våre analyser at i både Tyskland og Storbritannia vil over 60 prosent av fleksibilitetsbehovet i 2040 være knyttet til slik langsiktig fleksibilitet, og her finnes det foreløpig få løsninger. På lang sikt ser vi for oss at hydrogen kan spille en rolle her. Imidlertid er løsningene på kort sikt begrenset til kull- og gasskraftverk som slipper ut klimagasser, samt fornybar vannkraft for de landene som sitter på denne ressursen. Her er Norges posisjon og ressurser unike på verdensbasis: Norge er et av bare ti land i verden med en mer eller mindre 100 prosent fornybar kraftsektor, og vår kraftproduksjon er nesten like stor som de andre landene til sammen.

2018 er et viktig år for internasjonal klimapolitikk siden det første skrittet i oppfølgingen av Paris-avtalen tas i år. Deretter skal nye nasjonale bidrag til avtalen leveres i løpet av 2020. Ambisjonsnivået her vil vise om landene sammen klarer å drive det globale klimaarbeidet framover. En utvikling som i Lavutslippsscenariet, hvor primært markedet og lavere teknologikostnader driver omleggingen av energisektoren, vil gjøre det lettere for landene å øke sine klimamål og dermed oppfylle ambisjonene i Paris-avtalen. Dette gir håp for fremtiden.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Ad

Bli abonnent!

4 kommentarer

  1. Jorunn Lauvstad

    Kanskje syntetisk drivstoff kan bli en grønn og langsiktig løsning når vind og sol svikter over lang tid?
    Det kan dyrkes mikroalger i store mengder, og de får råtne uten tilgang på oksygen. Dermed frigjøres
    naturgass eller metan CH4. Dette hydrokarbonet kan gjennom forskjellige tekniske løsninger utvides
    til kjeder av C med H rundt. Da bli drivstoffet flytende, og lett å lagre. Dette syntetiske drivstoffet vil
    dermed utgjøre en trygghet. Dessuten er det grønt, siden den CO2 gassen som frigjøres gjennom
    forbrenning er hentet inn av algene fra atmosfæren i utgangspunktet.

  2. Kjell Traa

    Kjell Traa

    Statkrafts scenario om at ca 50 % av global kraftproduksjon i 2040 vil komme fra vind og sol er kort sagt urealistisk. Like urealistisk som DNV GLs «Energy Transition Outlook 2017», som predikerer at 70 % av global el kommer fra vind og sol i 2050. Vind og sol vil ha sin plass både nå og i fremtidens kraftmiks, men det må være rimelig balanse mellom ikke-regulerbar, variabel strøm og regulerbar strøm i et marked som krever leveranse av strøm 24/7, innenfor strenge krav til spenning og frekvens. Hvor stor andel variabel strøm fra sol og vind kan utgjøre i en strømmiks kan ikke tallfestes uten videre, kanskje 20-30 % på sikt ?
    I Norge er dette ikke noe problem, så lenge den regulerbare vannkraften dominerer, men i andre land er det fossil varmekraft og i noen land kjernekraft i tillegg, som står for grunnlasten.
    Balanse mellom variabel fornybar strøm og regulerbar kraft er ikke bare nødvendig rent operasjonelt, men også ut fra økonomiske hensyn, ellers ender det hele opp i kaos, som eksempelet Tyskland har vist med all tydelighet. Statkraft legger til grunn i sitt scenario, at en stor del av denne balansen skal dekkes inn av ulike fleksibilitetstiltak (batterier, smart grid løsninger, kraftverk fyrt med hydrogen, osv). Alt dette kan være tiltak som hjelper, men monner ikke i det store bildet.
    Det er ikke til å komme forbi, at både nå og i fremtiden, vil det være regulerbar strømproduksjon som utgjør bærebjelken i en velfungerende kraftforsyning. Og gitt, at fossil kraft kan bli langt på vei halvert fram mot 2040, at det er begrenset hvor mye ny vannkraft som vil bli utbygd, gjenstår kun kjernekraft som karbonfritt alternativ (fortrinnsvis neste generasjon av kjernekraft under utvikling, som både blir sikrere og avgir langt mindre farlig avfall, enn dagens teknologi).
    Det er en illusjon å tro at utslippsmålene kan bli nådd, uten ny kjernekraft, men denne erkjennelsen er det idag få som vil innse.
    Innerst inne vet nok Statkraft bedre, men politisk korrekthet overstyrer tilsynelatende et mer realistisk framtidsbilde.
    Kjell Traa

    • Mari Grooss Viddal, Gry Johanne Åmodt og Kevin Gould

      Takk for kommentar. Vi stiller oss spørrende til hvilket analytisk fundament du baserer det på når du mener at 20-30 prosent er maksimal mengde sol og vind. Er dette bare synsing? Statkrafts scenarier bygger på detaljerte analyser av det europeiske kraftmarkedet. Vi modellerer time for time, kraftverk for kraftverk, værår for værår. Modelleringen viser at kraftsystemet vil håndtere en fornybarandel på 70 prosent i 2040.

      Det tyske kraftsystemet er ikke i kaos, slik vi ser det. Faktisk ser vi at netteiernes behov for å kjøpe regulerkraft har gått ned etter hvert som fornybarandelen har økt. Markedet for krafthandel innenfor samme dag fungerer bedre og markedsaktører som Statkraft har vært flinke til å integrere den variable fornybarkraften i markedet. Statkraft kontrollerer over 10.000 megawatt fra om lag 14.000 vind- og solkraftanlegg i Tyskland.

      Det er dessuten vel pessimistisk å tro at batterilagring vil forbli ubetydelig. Bare i Tyskland har i dag hundre tusen hjem batterier, og batterier vil få en større betydning fremover i verdens energissystemer.

      Når det gjelder kjernekraft spesifikt, anslår scenariet at noen land av politiske grunner vil velge å fortsette med kjernekraft som en løsning, selv om kjernekraft vil være dyrere, mindre regulerbar og mer komplisert enn de fleste alternative fleksibilitetskilder.

      Politisk korrekthet er altså ikke grunnlaget for vårt scenario. Statkraft er et kommersielt fornybarselskap og har ikke behov for å drive med grønnvasking av hverken analysene eller virksomheten vår.

      • Kjell Traa

        Kjell Traa

        Beklager at jeg ikke har vært obs på svaret på min replikk, før nå.
        Her er svar på noe av det som blir påpekt:
        1. Andel variabel strøm i en miks på 20 – 30 % (?), kan gjerne kalles en form for kvalifisert «synsing». Det foreligger ingen håndfast dokumentert operasjonell erfaring om dette, over tid (etter det jeg er kjent med), kun scenarioer og modeller. Derfor kun et konservativt anslag fra min side (og NB med spm. tegn bak).
        2. Uttalelsen om at det ikke tyske kraftsystemet ikke har opplevd kaos, stemmer dårlig med hva andre har uttalt, les f. eks. det som står under linken: https://wattsupwiththat.com/2018/09/30/germanys-energiewende-program-exposed-as-a-catastrophic-failure/
        3. Batterilagring vil teoretisk kunne komme til å bety noe, om en forestiller seg at de fleste hjem har batteri installert + at batterikapasiteten i verdens bilpark er/vil tilgjengelig, men er det realistisk ?
        4. Ny kjernekraft vil etter svært manges mening tvinge seg fra, uavhengig hva dagens politikere og andre måtte mene, rett og slett fordi kjernekraft er karbonfri, verdens el. behov er raskt voksende og vil trolig dobles i de neste par ti-årene.

Kommentarfeltet er stengt.