Nødvendig kompromiss om ny nettleie - Energi og Klima

Nødvendig kompromiss om ny nettleie

En forståelig løsning gjør det enklere å få til reelle endringer.

NVEs nye forslag for nettleie i Norge skal nå behandles i Stortinget. Foto: Stig Storheil/NVE

Da NVE i februar presenterte sitt høringsutkast for ny utforming av nettleie i Norge, gikk det ikke upåaktet hen. Målet var å sikre best mulig utnyttelse av strømnettet, og å fordele kostnadene på en rimelig måte blant kundene. Kort sagt, det skulle koste mer å bruke strøm når mange gjorde det samtidig, i håp om et jevnere forbruk gjennom døgnet.   

Bakteppet er selvsagt et økt behov for elektrifisering av samfunnet. For det er mangelen på overføringskapasitet som er den største utfordringen for kraftnettet fremover, ikke mengden strøm. Samtidig er det de faste kostnadene, ikke selve overføringen av strøm til kundene som koster mest penger for nettselskapene.  

Men middelet – i hovedsak en endring hvor privatkunder skulle betale mer for forbrukstopper og mindre for forbruket, ble stemplet som komplisert og uoversiktlig for forbrukerne, og ødeleggende for dem som vil redusere sitt eget strømkjøp med varmepumpe eller solceller. Eller for å si det mer tabloid – det ville bli åtte år med kaos i strømregningen, som Edgeir Aksnes i Tibber og Andreas Thorsheim i Otovo hevdet i Aftenposten. 

Onsdagens reviderte forslag fra NVE viser at NVE har lyttet til kritikerne og laget et nødvendig kompromiss for å løse det som kunne blitt et nytt kontroversielt spørsmål i norsk energipolitikk. Til Europower uttaler NVE-direktør Kjetil Lund at «det er poeng i seg selv å finne en løsning som kan skape stabilitet og ro. Det er ikke bra hvis det er krangling og uro om regelverket i årevis.» 

Hvilke justeringer har NVE gjort? Mest betydningsfullt er at forslaget om å innføre et effektledd for husholdninger, fritidsboliger og næringskunder som bruker under 100 000 kWh årlig, droppes. Dermed vil nettleien fremdeles bestå av to ledd.

Effektbehovet – forbrukstoppene – skal betales gjennom fastleddet, mens energileddet regnes ut fra faktisk forbruk og kan utgjøre maksimalt 50 prosent av den samlede nettleien, mot foreslåtte 10 prosent (marginalkostnaden) i det opprinnelige forslaget. Nettleiestrukturen blir også lik over hele landet.  

Avhengig av hvor stor andel av nettleien energileddet utgjør i dag, vil man derfor oppleve at eget forbruk i mindre grad påvirker sluttsummen på regningen. Mens noen selskap i dag har et energiledd på ca 70 prosent av nettleien, er snittet, ifølge Lund, på ca 57 prosent. 

Hvordan effektbehovet skal beregnes for å bli del av fastleddet, blir også opp til de ulike nettselskapene. Velger man å definere dette ut fra størrelse på hovedsikring, vil det etter alt å dømme øke nettleien etter størrelse på leilighet/hus. Men ifølge NVE vil ikke sluttsummen på regningen endres nevneverdig med den nye modellen

Det åpnes også opp for at nettselskapene kan variere prisen etter tid på døgnet og året – den såkalte Glitremodellen – for eksempel for å motivere elbileiere til å lade om natten på vinterstid, når forbruket ellers er lavt. Dermed dyttes man likevel forsiktig i retning av å betale mer for det som faktisk koster penger – faste kostnader og drift av nettet – og mindre for faktisk strømbruk.  

Ad

Bortfallet av effektledd for næringskunder med forbruk under 100 000 kWh i året har fått Elbilforeningen til å juble. Dermed blir det enklere å etablere ladestasjoner i grisgrendte strøk med lavt trafikkgrunnlag, men enkelte forbrukstopper. Mindre glede er det nok å spore hos solenergibransjen og deres kunder.  

I høringsrunden var de blant de mest uttalte kritikerne, og selv om de kommer bedre ut med det nye forslaget, medgir NVE at incentivene «til å investere i egen strømproduksjon fra solceller vil bli noe svakere». Forklaringen er at solceller har høyest produksjon når belastningen på strømnettet er minst – på dagtid om sommeren – og at de belaster strømnettet like mye som andre på vinterstid.  

Men vet folk nå hva de skal forholde seg til fremover? Tja. Det nye forslaget er langt enklere å forklare, og ditt eget forbruk bestemmer inntil halvparten av nettleien. I et land hvor 70 prosent, ifølge Forbrukerrådet, ikke vet navnet på sin egen strømavtale, er det ikke grunn til å komplisere strøm- og energi ytterligere dersom målet er å få et mer bevisst forhold til eget forbruk. For å bruke Kjetil Lunds egne ord: «Dette er komplisert nok som det er».   

Samtidig er forslaget så fleksibelt at utformingen fort kan variere mye på tvers av nettselskap. Det er heller ikke gitt at man oppnår det man ønsker – et forsøk fra Lyse Nett med effektbasert nettleie i 2018 hadde ingen effekt. Slik sett har Huseierne rett i sin kritikk om at den ønskede virkningen ikke er godt dokumentert. 

Men alt i alt tyder de foreløpige reaksjonene på at NVE har lykkes med å skape ro før den egentlige jobben starter. For målet er tross alt en forbruksendring, ikke bare en forskriftsendring.  

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.