Det snakkes mye om grønn finans og klimarisiko i disse dager. Og flere forstår at det finansielle systemet skal og må bidra for å få til en grønn omstilling. Men det er ikke enkelt, hverken for finansnæringen eller kundene. Det er vanskelig, selv for myndigheter og fagmiljøer, å forestille seg hvordan klimarisiko vil kunne påvirke finansiell stabilitet og velfungerende markeder. I EUs korridorer jobbes det med nye krav til en finansnæring som skal bidra til bærekraftig utvikling. Her hjemme skal Finanstilsynet løfte klimarisiko inn i sitt arbeid og regjeringen har lagt frem en strategi for grønn konkurransekraft.

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

Finansnæringen selv har nettopp vedtatt et nytt veikart. Men hvordan skal nye krav møtes – og ord bli til handling – uten tilstrekkelig kunnskap om bærekraft og klimarisiko?

En utvidet kundedialog

Lovforslagene i EU innebærer at bærekraft, eller ESG‐faktorer på fagspråket (Environmental, Social and Governance), nå kan bli lovregulert for mange aktører i finansnæringen. Det innebærer at investeringsrådgivere skal kartlegge kunders preferanser for bærekraftige investeringer, og informere om hvilke alternativer som kan inkluderes i porteføljen basert på kundens investeringsmål og ønsker for bærekraftige investeringer. Det krever en utvidet kundedialog og endret rolleforståelse for mange ansatte i finans. Det vil også kreve nye interne rutiner, nye systemer og produktutvikling.

Få kunder er i dag bevisst muligheten til, og betydningen av, å kanalisere penger til bærekraftige investeringer. De færreste av oss tenker over hvordan sparepenger påvirker næringsliv og samfunnsutvikling. Finansansatte har i møte med kunden en betydelig påvirkningsmulighet på kunders investeringsvalg. Å kunne snakke med kunden om bærekraftige investeringsvalg og vurdere klimarisiko, er av avgjørende betydning fremover. Både for å møte finansiell klimarisiko og for å få fart på det nødvendige, grønne skiftet.

Økende etterspørsel, endrede kundeforventninger og nye reguleringer krever et betydelig kompetanseløft i finansnæringen. Finansnæringen må integrere klimarisiko, bærekraft og ESG‐kunnskap i sine opplærings‐ og sertifiseringsprogram. Og alle må med.

En god start er å bruke den såkalte Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) eller Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut) som felles opplæringskanal. Det finnes flere internasjonale opplæringsverktøy vi kan hente faglig inspirasjon fra. PRI Academy – Principles for Responsible Investment – lærer bort hvordan ESG‐faktorer påvirker virksomheters prestasjoner, verdsettelse og investeringsbeslutninger. Dette foreslo vi i Finansforbundet som et strategisk viktig tiltak allerede for to år siden da vi utarbeidet rapporten «Grønne vekstmuligheter for norsk finansnæring» sammen med PwC. Nå haster det å komme i gang.

Obligatorisk bærekraftkompetanse?

De siste årene har flere utdanningsinstitusjoner i Norge økt sitt fagtilbud innenfor bærekraft og samfunnsansvar. NHH tilbyr et eget fag om bærekraftige forretningsmodeller som i 2016 ble nominert til Kunnskapsdepartementets pris for høy utdanningskvalitet.

BIs «Executive masterprogram grønn vekst og konkurransekraft» opplever stor etterspørsel. Høsten 2018 fikk bare halvparten av søkerne plass. Fagtilbud og etterspørsel etter bærekraftskompetanse øker, men er det nok? Og bør ikke slike fag nå bli obligatoriske i enkelte utdanninger?

I mars 2017 gjennomførte studentgruppen YGA (Young Green Agents) med studenter fra økonomiutdanningene i Bergen (Norges Handelshøyskole, BI Bergen og Høgskulen på Vestlandet) – en enkel kartlegging med tittelen «Studenters syn på bærekraft i utdanningen. En studentundersøkelse gjennomført av YGA». Den ble foretatt blant økonomistudentene ved de tre institusjonene. I alt 497 studenter deltok. Undersøkelsen viste at mange studenter ved fremtredende utdanningsinstitusjoner innenfor økonomi og administrasjon vurderte utfordringene rundt klima, miljø og bærekraft som svært viktige. Men en betydelig andel var ikke fornøyd med fagplanen for disse temaene. Over 60 prosent ville ha mer bærekraftteori inn i utdanningen.

Av avgangsstudentene svarte over 40 prosent at de ikke følte seg klare til å ta kloke og riktige beslutninger om ansvarlige investeringer, klima, miljø og bærekraft i en fremtidig jobb. For finansnæringen er det spesielt interessant å merke seg at 70 prosent aldri hadde hørt om ESG‐kriterier.

Handelshögskolan i Stockholm utdanner en stor andel av de fremtidige lederne i det svenske økonomiske systemet. De siste årene har man utvidet studieplanen for grunnutdanningen ved å inkludere bærekraftig utvikling som en obligatorisk del av pensum. Satsingen tar sikte på å styrke studenters innsikt i de globale utfordringene samfunnet står overfor og gjøre dem til kloke, empatiske og fornuftige ledere. Bakgrunnen for endringen er at fremtidens beslutningstagere må ha med seg et bærekraftperspektiv for å kunne gjøre en god jobb for både næringsliv og samfunn. Eller sagt på en annen måte: For å få til et grønt næringsliv trenger vi grønne beslutningstakere. Bærekraft er blitt obligatorisk.

«Bankene kan ikke redde klimaet alene, men uten bankene kan ikke klimaet reddes», har den tidligere bærekraftsøkonomen Klas Eklund i SEB sagt. Og uten et kompetanseløft i finansnæringen er det vanskelig å vite hvor man skal starte.