Klimapolitisk jordskjelv i USA - Energi og Klima

Klimapolitisk jordskjelv i USA

Konsekvensene av en Trump-administrasjon i samarbeid med et republikansk flertall i Senatet og Representantenes hus kan bli store for klimapolitikken – både i USA og internasjonalt.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.
Den store skaden skjedde da Donald Trump ble valgt til president i fjor høst, ikke nå, skriver Kjetil Lund.

WASHINGTON DC: Etter en periode med progressiv klimapolitikk under president Obama kan USA nå stå overfor en reversering av klimatiltakene. Donald Trump har i valgkampen lovet å fjerne Obama-administrasjonens klimapolitikk, inkludert kontroversielle reguleringer av CO2-utslipp i kraftsektoren og landets rolle som pådriver i Paris-avtalen. Trump ønsker å gjenoppbygge kullindustriens rolle som hovedleverandør av energi til kraftproduksjon, har karakterisert klimaproblemet som en bløff, og at global oppvarming ikke kan relateres til menneskeskapte utslipp.

Ett skritt fram og …

Med et republikansk flertall i begge kamre av Kongressen er det ikke usannsynlig at mye av Obama-administrasjonens klimapolitikk kan reverseres. President Obama har brukt makten han har gjennom presidentembetet til å innføre klimatiltak i både transport- og kraftsektoren, uten å involvere Kongressen. Dette har vært kontroversielt. Den vanlige politiske prosessen i USA er at Kongressen diskuterer seg fram til et kompromiss som et politisk flertall kan akseptere før det blir innført ny politikk på nasjonalt nivå.

Obama prøvde å få støtte til en klimalov i Kongressen i 2009, like etter at han overtok som president, men det viste seg å være umulig i det polariserte politiske landskapet. Istedenfor brukte han eksisterende lovgivning – Luftforurensningsloven (Clean Air Act) – til å beordre Miljødirektoratet (Environmental Protection Agency) til å utarbeide nye utslippsstandarder for kraftverk og for biler. De nye reguleringene for biler har i stor grad blitt iverksatt gjennom konstruktivt samarbeid med bilprodusentene.

Trump ønsker å gjenoppbygge kullindustriens rolle

I kraftsektoren, derimot, har motstanden mot nye reguleringer gjennom Clean Power Plan (CPP) vært massiv. CPP gir delstatene ansvar for å utvikle planer for hvordan utslipp fra kraftverk skal kuttes med til sammen 32 prosent innen 2030 fra 2005-nivå, og skal tre i kraft fra 2022. I praksis vil CPP føre til en massiv overgang fra kull til gass i de fleste kraftverk i USA, og ramme kullindustrien hardt.

Det er sterk motstand i det republikanske partiet mot de tiltakene som Obama har utarbeidet, og landsmøtet i juli vedtok en politisk plattform i tråd med Trumps posisjoner. Når partiet nå har flertall i Kongressen og regjerer i Det hvite hus, vil det bli lettere å gjøre om på klimapolitikken.

Konservativ dommer til Høyesterett

I tillegg er det nå Donald Trump som vil få utpeke en ny dommer for å fylle den ledige stolen i Høyesterett. Han vil helt sikkert velge en konservativ dommer. Høyesterett får en avgjørende rolle i å beslutte om Clean Power Plan skal gjennomføres som planlagt. 27 delstater har saksøkt myndighetene for å stoppe iverksettingen. Dette er stort sett delstater som er styrt av et republikansk flertall i delstatsforsamlingene og/eller som har en stor andel av kullkraftverk som vil tape på ordningen. Rettsbehandlingen pågår for fullt, og vil mest sannsynlig ende i Høyesterett for en endelig avgjørelse innen et par år.

Skjebnen til CPP er dermed usikker.

Adieu, Paris?

Trump har i valgkampen lovet å trekke USA ut av Paris-avtalen. Det er to sannsynlige veier for USA ut av avtalen: Trump kan formelt trekke USA ut av avtalen tre år etter ratifiseringen, men må vente ytterligere ett år før vedtaket trer i kraft. USA kan da være ute av avtalen i 2020, i god tid før klimaløftene skal oppfylles.

Alternativt kan USA simpelthen la være å gjennomføre nasjonal klimapolitikk, og dermed ikke leve opp til sine løfter i Paris-avtalen. Det finnes ingen straffemekanisme i avtalen for land som ikke oppfyller sine løfter.

Konsekvensene for Paris-avtalen og for USAs forhold til andre land involvert i internasjonale klimaforhandlinger kan bli store og negative dersom vi får en reversering av klimapolitikken under Trump. Særlig står forholdet til Kina i fare. USA og Kina – verdens to største klimagassutslippere – inngikk en felles erklæring i forkant av Paris om å ta en lederrolle for å møte klimautfordringen.

Ad
USA kan simpelthen la være å gjennomføre nasjonal klimapolitikk

Dersom USA ikke iverksetter tiltak for å kutte sine utslipp og dessuten trekker seg ut av Paris-avtalen er det ikke usannsynlig at Kina vil revurdere sine egne klimaløfter.

Med president Trump i Det hvite hus blir det ikke lenger noen pådriver for en sterk klimapolitikk i USA, noe som gir ringvirkninger langt utover landets grenser.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.