Vi fristes over alt. I butikken, i jobbkantinen, på konferansen med store lunsj-buffeter, på bensinstasjonen, i kiosken. Det ser så godt ut, og så forsyner vi oss rikelig. Uten at vi egentlig tenker så mye på om det er bra for helsen og miljøet.

Hver dag tar du over 200 matvalg; om hva du skal spise, når og hvor mye. Det høres jo egentlig slitsomt ut? Men mange av disse valgene gjøres ubevisst og automatisk, – det er vanen som styrer hva som havner på tallerkenen din. Dessverre tar vi ikke alltid sunne valg eller valg som er bra for klima og miljø. Og over tid kan disse gjøre oss syke. Usunt kosthold er ved siden av røyking og høyt blodtrykk det som fører til flest dødsfall i Norge (se Folkehelseinstituttets rapport om sykdomsbyrde i Norge).

Små dytt, store resultater

Det er en sammenheng mellom inntak av grønnsaker, frukt og bær og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, og flere kreftformer. Vi spiser for lite grønnsaker, for mye salt og for store porsjoner. Hvordan kan vi få endret på dette? Kan kantiner, hoteller og andre spisesteder hjelpe oss til å ta bedre valg – for både helse og miljø?

Den gode historien er at små umerkelige dytt eller «nudge» kan få oss til å spise mer grønnsaker eller mindre porsjoner uten å gripe inn i vår valgfrihet. Dette viser prosjektet «Små dytt for bedre helse» som studerte matvalgene til hjertepasienter på Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) sitt sykehus på Feiring. Enkle og billige grep iverksatt i kantinen ga store utslag i spisevanene de fire periodene forsøket varte.

Det ble spist over 50 prosent mer grønnsaker etter noen små endringer, og det i en kantine som i utgangspunktet var svært bevisst på hjertevennlig kost med mye grønnsaker. Ved å plassere alt grønt først i lunsjbuffeten og kaloririke retter til slutt, og ved å gi mer spennende og fristende navn på grønnsaksretter i tillegg til å tilby en ferdigblandet salat hver dag, gikk grønnsaksforbruket radikalt opp.

For å få ned saltinntaket, ble salt gjort mindre tilgjengelig i kantinen. Det ble ikke gjemt, men fra å ha det sentralt plassert på hvert bord måtte hver gjest bevege seg mange skritt for å finne saltposene. Fristende kryddermikser uten salt stod på hvert bord, og sammen med tydelig merking som anga lavt og høyt saltinnhold på maten i buffeten, førte disse dyttene til at saltforbruket gikk ned med 22 prosent.

Mange av oss spiser også for store porsjoner – vi forsyner oss med mer mat enn vi trenger og har godt av. Men det er også mulig å gjøre noe med. Hele 23 prosent mindre mat ble spist i kantinen på LHL-sykehuset som et resultat av å bruke mindre størrelse på tallerkenene. Opprinnelige tallerkener på 24 cm ble erstattet med 21 cm.

Tiltak som koster lite

For å øke gjestenes bevissthet om hva som er en normal porsjon, ble det laget ulike plakater. En plakat viste hva som er normal porsjon «spis til du er passe mett», mens den andre forklarte tallerkenmodellen med råd om at halvparten bør være grønnsaker og frukt. Plakatene var plassert både over buffeten og på hvert spisebord. I tillegg ble kaloririke matretter utstyrt med serveringsbestikk av mindre størrelse enn det som vanligvis brukes. Resultatene er i tråd med andre undersøkelser, blant annet gjort i hotellkjeden Nordic Choice, som også viste at matsvinnet gikk ned. Så bruk av mindre tallerkener er bra for folkehelsen, for miljøet og for økonomien i kantinen. Tredobbelt vinn-vinn-vinn.

Vi som står bak undersøkelsen, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), NMBU, LHL og Animalia, er alle veldig glad for disse gode resultatene, – som er oppsiktsvekkende sett i forhold til at tiltakene verken er vanskelige å gjennomføre eller koster mye. Tilsvarende små grep eller dytt kan enkelt overføres til spisesteder/serveringssteder, andre helseinstitusjoner, skoler og bedrifter hvor pasienter, elever eller ansatte inntar måltider i en kantine. Dette lover godt, – fordi det er mulig å gjøre det enkelt å spise sunt og mer bærekraftig. Små dytt eller «nudge» kan få positive effekter for folkehelsen og for miljøet hvis de som tilbyr og serverer mat i Norge gjør noen små grep. Uten at folk fratas valgfriheten.