Hva gjør Arbeiderpartiet med oljeskatten? - Energi og Klima

Hva gjør Arbeiderpartiet med oljeskatten?

Finansdepartementet gir ikke ved dørene. Norsk olje og gass er misfornøyd med Jan Tore Sanners skattepakke. I ukene fremover vil presset bli satt mot Stortinget – og særlig mot Arbeiderpartiet.

Hvor lander Ap og Hadia Tajik i spørsmålet om oljeskatten? Bildet er tatt på Bratteli-seminaret i vinter, der nettopp klima og rettferdig omstilling sto på dagsordenen. (Foto: Arbeiderpartiet)

Nyheten: Regjeringen la torsdag frem sin skattepakke for oljesektoren og varslet også en grønn omstillingspakke der detaljene vil bli presentert senere i mai.

Bakgrunnen: Allerede i slutten av mars presenterte Norsk olje og gass et forslag med betydelige endringer i oljeskattesystemet. Torsdag kom regjeringens respons. Finansdepartementet har tidligere advart mot forslaget. Opplegget Jan Tore Sanner presenterte torsdag, innebærer at selskapene får styrket sin likviditet med anslagsvis 100 milliarder kroner i år og neste år ved at oljebransjen får aksept for kravet om umiddelbar utgiftsføring. Men forslaget har også en komponent som trolig betyr en liten skjerpelse i oljeskatten.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Gå her om du vil ha #Klimavalg21rett i innboksen.

Dette er komplekse skattetekniske forhold, men essensen er denne: Sanner foreslår at den såkalte friinntekten reduseres. Ifølge Norsk olje og gass betyr dette en skatteskjerpelse, og at prosjekter derfor ikke vil bli iverksatt fordi nåverdien er for lav til at selskapene vurderer dem som lønnsomme.

Med reduksjonen i friinntekt dempes investeringsimpulsen Norsk olje og gass ønsker å styrke. Norsk Industri peker på det samme poenget i sin pressemelding torsdag.

Reduksjonen i friinntekt vil bringe oljeskattesystemet nærmere det de fleste samfunnsøkonomer mener er nøytralt, altså at skattesystemet ikke stimulerer til investeringer som er lønnsomme for selskapene, men ikke for staten. Dermed reduserer Sanners grep risikoen for at samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter iverksettes. Dette poenget har antakelig vært viktig for Finansdepartementets embetsverk.

Min analyse: Oljebransjen har i ukevis kjørt et kraftig lobbyløp for å få politikerne til å akseptere betydelige endringer i skattesystemet. Regjeringens forslag kommer næringen bare delvis i møte, og presset vil derfor nå bli satt på Stortinget. Senterpartiet og Fremskrittspartiet har for lengst sagt at de støtter kravene fra Norsk olje og gass, mens Arbeiderpartiet har lagt inn noen forutsetninger for å gi sin tilslutning til forslaget. Arbeiderpartiet sitter derfor med nøkkelen nå.

Aps nestleder Hadia Tajik sier til Fri Fagbevegelse at hun mener forslaget er et «balansert utgangspunkt». Hun vil også ha forsikringer om at «pengene dette utløser ikke ender opp med å gå til store utbytter hos private eiere. Og langsiktigheten må være bedre ivaretatt med investeringer som elektrifisering, havvind og CO₂-fangst og -lagring».

Vi støtter Energi og Klima:

Det er ingen ting i hverken Norsk olje og gass’ forslag eller regjeringens opplegg som innebærer at forbeholdene Tajik her tar automatisk blir ivaretatt. Selskapene tar sine beslutninger fritt, i lys av rammebetingelsene politikerne legger.

Hva Fellesforbundet og Industri Energi nå gjør, vil være viktig for Ap. I kommentarene i Fri Fagbevegelse er både Fellesforbundets Jørn Eggum og Industri Energis Frode Alfheim positivt avventende, men Eggum understreket at nettopp effekten av redusert friinntekt var nødvendig å «regne på».

At Arbeiderpartiet skal ende opp som mer «oljevennlig» enn regjeringen vil neppe bli sett lyst på i AUF med omegn. Å finne en linje som ivaretar både fagbevegelsen og klimainteressene vil derfor være viktig – og vanskelig – for Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik. Flytende havvind, karbonfangst og elektrifisering er slike tiltak, men opplegget Norsk olje og gass ønsker, er ingen resept for å få til dette.

Da statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner la frem sitt opplegg torsdag, understreket begge at det uansett kommer et betydelig fall i oljeinvesteringene. Skatteendringene som foreslås kan bidra til å bremse dette fallet noe, slik at nedgangen blir mindre enn den ellers ville vært. Men nedgang blir det – åkkesom.

I dette ligger en svært viktig politisk erkjennelse, nemlig at oljenæringen ikke vil være motoren når norsk økonomi skal på bena etter koronakrisen. Man kan ikke skape langsiktig vekst i sysselsetting og verdiskaping ved å dempe fallet i en solnedgangsnæring. Norge vil ha oljeinntekter og oljeaktivitet i mange år, men investeringene som kan gi økt aktivitet i leverandørindustri og maritime klynger, må komme fra andre og grønnere kilder enn olje og gass. For å sikre arbeidsplasser og kompetanse vil det derfor trenges andre typer tiltak enn lettelser for oljeselskapene.

For Stortinget – og ikke minst for Arbeiderpartiet – bør det derfor være viktig å utvikle mer målrettede tiltak overfor leverandørindustrien – tiltak som kan gi aktivitet og arbeidsplasser på en mer fremtidsrettet og sikrere måte enn å lene seg på samfunnsøkonomisk tvilsomme oljeprosjekter.

Vil du gå dypere?

Et innlegg fra tre professorer i samfunnsøkonomi i Aftenposten torsdag, riktignok skrevet før Sanners forslag ble lagt frem, viser til at subsidier til oljebransjen kan svekke Norges ry i internasjonalt klimaarbeid. Michael Hoel, Karine Nyborg og Geir Asheim mener «krisetiltak bør fremme grønn omstilling, ikke hindre den».

I Norsk klimastiftelse ga vi nylig ut et notat om koronakrisen og oljesektoren, der forslaget fra Norsk olje og gass drøftes.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.