Er elektrifisering av sokkelen et godt klimatiltak? - Energi og Klima

Er elektrifisering av sokkelen et godt klimatiltak?

Elektrifisering kan være et godt klimatiltak, og blir vesentlig dyrere hvis det utsettes.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 2 kommentarer

Elektrifisering er et godt klimatiltak dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt er imidlertid komplisert fordi elektrifisering er et langsiktig tiltak og usikkerheten om fremtidige klimakostnader stor. Samtidig blir tiltaket vesentlig dyrere dersom det utsettes.

Langsiktig utslippspris er avgjørende

Noen økonomer argumenterer mot elektrifisering på basis av dagens lave kvotepris i det europeiske kvotemarkedet (25 kr/tonn). Dette er problematisk siden kvotemarkedet foreløpig bare gjelder til 2020, mens de fleste elektrifiseringsprosjekter vil påvirke utslippene fram mot 2050. Det er derfor de globale utslippskostnadene etter 2020 som er relevant for disse prosjektene.

Hagen-utvalget har nylig gjennomgått prinsippene for samfunnsøkonomiske analyser. De anbefaler å bruke en langsiktig prisbane for utslippskostnader som er i tråd med togradersmålet. Det tilsier CO2-priser som er vesentlig høyere enn dagens kvotepris og sterkt stigende fra 2020 til 2050. Gjennomsnittsanslaget for 2030 ligger f.eks. på over 500 kr/tonn CO2.

Energiduellen: Elektrifisering av sokkelen

Les duellantens svar: Torstein Arne Bye (SSB) sier nei til elektrifisering av sokkelen som klimatiltak.

Les også: Alle energiduellene.

Elektrifisering blir vesentlig dyrere ved utsettelse

Når usikkerheten er stor med hensyn på sentrale størrelser i samfunnsøkonomiske analyser, bør beslutningen utsettes dersom det er mulig. Men beslutning om utbyggingsløsning for aktuelle felt tas nå, og kan ikke utsettes. Samtidig vet vi at det blir vesentlig dyrere å elektrifisere feltene senere. Da må risikoen for at de fremtidige utslippskostnadene blir lavere enn antatt, avveies mot risikoen for at de blir høye – og kanskje enda høyere enn antatt.

Vi støtter Energi og Klima:

Alle kostnader og gevinster må telle med

I et samfunnsøkonomisk regnestykke skal alle relevante kostnader og gevinster regnes med. For kraft i Norge og gass i Europa må det anslås langsiktige markedspriser. Elektrifisering påvirker utbyggingskostnadene og kan redusere driftskostnadene. Elektrifisering kan være lønnsomt i noen tilfeller og i andre ikke. Både utbyggingskostnader, driftskostnader, nettkostnader, og muligheter for å knytte opp fremtidige felt varierer fra felt til felt. Når det gjelder Utsirahøyden har f.eks. Oljedirektoratet anslått en tiltakskostnad på vel 400 kr/tonn CO2.

Norsk klimapolitikk kan bli dyrere

Dersom Norge har bindende forpliktelser om nasjonale kutt, skal tiltakskostnaden i Norge legges til grunn. Norge har ikke slike forpliktelser etter 2020, men det kan ikke utelukkes at internasjonale klimaavtaler eller norsk politikk vedtar nye innenlandske forpliktelser på politisk grunnlag. Da kan manglende elektrifisering gi en dyrere klimapolitikk for Norge på lang sikt.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Geir Vollsæter

    Geir Vollsæter

    Berit
    Du tar opp en del viktige momenter men det er og nødvendig å ta med prosjektøkonomisk lønnsomhet. Det er ofte slik at så snart noen vil gjennomføre prosjekter som ikke er prosjektøkonomisk lønnsomme så hopper man straks over på Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Pushet for utlandskabler og elektrisering er slike eksempler. Selvsagt skal nasjonen bygge nødvendig kritisk infrastruktur basert på samfunnsøkonomi som bærende prinsipp men det fritar ikke myndigheter for å legge til grunn teknologinøytralitet og tiltakskostkurver som skal sørge for optimal kapitalbruk. Vi som mente RPS, EPS og LFCS var en bedre vei å gå enn ETS, anerkjente likevel fordelene med ETS som i det minste sørget for at i en kapitalfattig verden, de mest lønnsomme prosjektene skulle tas først. Dette er er vel samfunnsøkonomi i prinsipp. Det mest påtagende med hele elektrfiseringsdebatten er fraværet av offentlig debatt, rapporter og utredninger om kost internalisering, livsyklusanalyser og sektorvridende konsekvenser. Man kan mistenke at det ligger mye arbeide bak for å at det er slik

    I denne linken http://energiogklima.no/kommentar-analyse/alle-kostnader-ma-regnes-med/ finner du noen momenter vdr kost og inntektsoppsider jeg mener enhver som fremmer og deltar i debatten om elektrifsering bør være opptatt av. Jeg er hjertens med deg i at at «Alle Kostnader og Gevinster Må Telle Med». At ikke flere økonomer og samfunnsøkonomer er mer interessert i denne diskusjonen forbauser meg men godt at du fokuserer på dette i din sak

    Det er hevet over tvil at elektrifisering (og utlandskabler) ikke er prosjektøkonomisk lønnsomme så når jeg skrev om indirekte konsekvenser av elektrisering tidligere her på Energi Og Klima så kommenterte din kollega Evind Magnus http://energiogklima.no/kommentar-analyse/elektrifisering-daarlig-for-klimaet-daarlig-for-industrien/ på noen av forutsettingene jeg la til grunn.

  2. Avatar

    Truls Sevje

    «Alle kostnader skal tas med»? Det gjør du ikke i et langsiktig perspektiv. Ser vi energiproduksjonen over et lisvløp -fra bygging til produksjon og demosjonering kommer xol og vind forferdelig dårlig ut. Solpaneler har en levetid på 25år (Terje Osmundsen) og landbaserte møller 15 år (Girboksene), havbserte 10 år og et moderne kjernekraftanlegg 100 år. Du må altså foreta investeringer i solpaneler fire ganger og for møller ca 6 ganger før du må investere i nytt kjernekraftverk. I tillegg er produksjonen av solpaneler svært giftig og produksjonen slipper ut mye, mye mer CO2 enn kjernekraft. Det gjør forøvrig ohså produksjonen av møller.

    Truls Sevje

Kommentarfeltet er stengt.