Slik skal Energiewende bremses - Energi og Klima

Slik skal Energiewende bremses

I forslaget til reform av «die Energiewende» vil regjeringen innføre maksgrenser for utbygging av fornybar energi.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.
Vindmøller i Puttgarden, Schleswig-Holstein.
Vindmøller i Puttgarden, Schleswig-Holstein.Nir Nussbaum cbd

Sigmar Gabriel, den sosialdemokratiske Energiewende-ministeren, kaster ikke bort tiden. Allerede nå foreligger forslaget hans til reform av støtten til utbygging av fornybar energi. Følges tidsplanen han har satt, skal reformen iverksettes 1. august i år.

Reformen er formulert i et 12-siders dokument (last ned pdf) som er blitt heftig diskutert i Tyskland de siste dagene. Bransjeforeninger for fornybar energi, men også flere av Gabriels egne partifeller i delstatsregjeringene protesterer mot mange av forslagene. Energiekspert og debattant Claudia Kemfert ved forskningsinstituttet DIW sier at Energiewende risikerer å bli «kvalt» av disse tiltakene. Fra industrikretser og den etablerte energibransjen (fossil/atom) kommer det imidlertid ros.

Her er noen av hovedpunktene i reformforslaget:

  • Fornybarkorridor: Andelen fornybar energi i kraftforsyningen skal være 40-45 prosent i 2025 og 55-60 prosent i 2035.
  • Maksgrenser: Nye anlegg for landbasert vind og solcellepaneler begrenses til en kapasitet på 2,5 GW årlig. Bioenergi kuttes nesten helt, her blir grensen 0,1 GW. Ser utbyggingen ut til å bli større enn disse maksgrensene, senkes støtten.
  • Offshore vind: Fram til 2020 skal 6,5 GW installeres, innen 2030 15 GW.
  • Støttekutt: Den gjennomsnittlige støtten skal ned fra 17 cent i dag til 12 cent per kWh i 2015. For landbasert vind med god beliggenhet (steder med mye vind) skal støtten kuttes med 10-20 prosent i forhold til nivået i 2013.
  • Avgift på egenprodusert strøm: De som bruker strøm fra egne anlegg skal i framtiden også bidra til avgiften som finansierer fornybarutbyggingen (vil gjelde nye anlegg).
  • Ikke tilbakevirkende: Subsidiene til allerede installerte anlegg blir ikke kuttet.

I dag har mange bedrifter unntak fra fornybaravgiften, og nyter samtidig godt av at økt andel fornybar energi presser ned prisen på kraftbørsen. EU-kommisjonen mener dette unntaket kan være ulovlig statsstøtte og har åpnet sak mot Tyskland. I reformforslaget nevnes at industrien også må regne med å bidra i framtiden, men her er det lite konkret å hente. Reformen skal avstemmes med Brussel slik at EU-regler følges, heter det.

I Tyskland utvikler delstatene egne planer for fornybarutbyggingen. Interessene spriker. Schleswig-Holstein har for eksempel svært gode forhold for landbasert vind. Statsminister Torsten Albig, en partifelle av Gabriel, mener det ikke gir mening å sette et tak på utbyggingen av den rimeligste fornybare energien, landbasert vind. Det gjør Energiewende unødig dyrt og skaper også ny usikkerhet om planene for nettutbygging, sier han. Vil man nå trenge færre nye kraftlinjer enn før tenkt?

Mye av poenget med reformen er å redusere kostnadene. Det er bred enighet om at det er nødvendig, men nettopp derfor vil kutt i de rimeligste teknologiene – landbasert vind og solceller – bli kritisert. Flere er skeptiske til om kostnadene faktisk vil bli kuttet med dette. Mye av kostnadene er «faste», siden støtten til eksisterende anlegg skal utbetales helt til feed-in-tariffen utløper etter 20 år.

Et viktig spørsmål er hva de nye reglene vil gjøre med investeringsklimaet. Til nå har bruken av garanterte feed-in-tariffer gitt høy forutsigbarhet for investorer. Maksgrensene kan gjøre investeringsbeslutninger vanskeligere. Den varslede regelen om at bruk av egenprodusert strøm også blir avgiftsbelagt, kan bremse lysten til å bygge ut solenergi lokalt. Fornybarbransjen slår på stortromma og sier den frykter å bli utslettet.

På bloggen Energy Transition skriver Craig Morris at Tyskland med denne reformen kan få problemer med å nå sine egne fornybarmål.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.