Null cruise eller nullutslippscruise?

Møtes cruisenæringen med umulige klimakrav, seiler skipene og utslippene til andre havner. Stiller vi tøffe, men oppnåelige klimakrav, kan næringen bli renere.

En bunadskledd ordfører Alfred Bjørlo tok imot første cruiseskip til Eid med lurspilling i mai. Men fra Miljøpartiet De Grønne var tonen ganske sur: «I motsetning til Venstre mener MDG at cruisenæringen ikke er forenelig med klimamålene», skrev førstekandidat i MDG i Bergen, Thor Haakon Bakke på Twitter.

Cruiseskip, som all annen transport, både på land og til sjøs, må bli utslippsfri. Spørsmålet er hva som trengs av pisk og gulrot, støtte og krav, for å legge om hele det fossilavhengige transportsystemet.

Vi trenger en infrastruktur av landstrøm, ladestrøm og fyllestasjoner for fossilfritt drivstoff. Dette er en svær omlegging. Det handler om veldig mye mer enn cruise – men også om cruise.

Klimakravene strammes til

For ett år siden, i mai 2018 ba Stortinget regjeringen om å innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene senest innen 2026.

I februar i år ble cruisekommunene Oslo, Bergen, Ålesund, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Stranda, Eidfjord, Aurland, Molde, Rauma, Tromsø og Nordkapp enige om 14 miljøkrav til cruisenæringen. Blant disse kravene, er det blant annet foreslått krav om bruk av landstrøm fra 2025, og krav om utslippsfri inn- og utseiling til alle norske cruisedestinasjoner.

1. mars i år ble det innført strengere krav til utslipp til luft, kloakk og gråvann i verdensarvfjordene og krav til NOx-utslipp og bruk av eksosvaskesystem skal gradvis strammes til. Det greskeide cruiseskipet MS Magellan fikk merke at Sjøfartsdirektoratet følger opp regelverket. Rederiet fikk varsel om 700 000 kroner i gebyr for å ikke overholde utslippskravet.

FNs sjøfartsorganisasjon har vedtatt at fra 1. januar 2020 kan svovelinnholdet i drivstoff maksimalt være på 0,5 prosent – mot dagens 3,5 prosent. Dette gjelder for all skipstrafikk i verden – også cruiseskip.

Les replikk til dette innlegget fra Thor Haakon Bakke, MDGs førstekandidat i Bergen: “Den fossilbaserte cruisenæringen er ikke forenlig med klimamålene”.

Miljøpartiet De Grønne er blant partiene som har minst tålmodighet med cruisenæringen. På landsmøtet i mai vedtok partiet at den fossilbaserte cruisetrafikken i Norge må avvikles innen 2025 og at norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024.

Skal det ha noe for seg å stille krav om bruk av landstrøm, enten det er fra 2024 eller 2025, må havnene ha landstrøm å tilby.

Landstrøm er en del av fossilfri infrastruktur

Utslippene fra cruiseskipene er størst når de er i fart og ikke når de ligger til kai. Men med 2200 cruiseanløp i Norge i 2018 og forventninger om trafikkvekst, vil kuttene som oppnås ved å gå over til landstrøm være betydelige. Et stort cruiseskip har et energibehov på størrelse med en liten by. Når skipet ligger til kai, bruker det minst et tonn drivstoff i timen for å holde restaurant- og hotelldriften om bord i gang.

Å kreve landstrøm fjerner ikke bare utslipp og støy når skipene ligger til kai. Det gir også et signal om hva Norge forventer av næringen hvis den skal ha en fremtid her.

Ingen av Norges ti største cruisehavner har landstrøm

I Norge er det foreløpig kun Kristiansand som har landstrøm til cruise. Kristiansand er en middels stor cruisehavn i norsk målestokk. Bergen, som er Norges største cruisehavn med over 300 anløp og 600 000 cruiseturister i året, er i ferd med å bygge Europas største landstrømanlegg som skal kunne forsyne tre skip samtidig. Det skal stå klart i løpet av 2020. Ålesund og Stavanger, som er blant topp ti cruisedestinasjoner, ønsker å følge etter.

Landstrøm til cruise er dyrt. Anlegget i Bergen koster 120 millioner kroner. I havner med dårlig kapasitet i strømnettet kan prisen bli enda høyere.

Enova-støtten sitter ikke løst

I løpet av sju søknadsrunder siden 2016 har det vært mulig å søke Enova om støtte til investeringer i landstrømanlegg. Kun Bergen har fått penger til landstrøm til cruise. Den sjuende utlysningsrunden hadde søknadsfrist 5. april i år og det er ventet at Enova skal annonsere tildelingen i juni. Både Ålesund og Stavanger har søkt om støtte til cruise-landstrøm og håper på positivt svar.

Denne sjuende søknadsrunden kan være den siste i sin nåværende form. Enova har varslet at de vil evaluere ordningen og vurdere hvordan de fremover best bidrar til utslippsfri skipsfart.

Det er ikke nødvendigvis dumt. For havner som har ønsket å bygge landstrøm til cruise har det vært vanskelig å få Enova-midler.

Det trengs en helhetlig tilnærming til utbygging av infrastrukturen for en utslippsfri sjøtransport. Landstrøm i to eller fire havner er ikke nok. Norge trenger et nettverk av landstrøm og etter hvert ladestrøm til både cruise og annen sjøtransport, sammen med bunkringsanlegg for fossiltfritt drivstoff.

Det kommer til å koste. Men det må selvsagt alltid være et mål at vi ikke bruker mer enn nødvendig av fellesskapets penger. Så mye som mulig av kostnadene bør dekkes av brukerne. «Forurenser-betaler-prinsippet» er grunnleggende fornuftig. Og for cruiseturismen sin del er det naturlig at de også må betale for å besøke Norge. Rederiene må ta med i sine kalkyler at det koster å besøke norske havner. De kan ikke skyve hele regningen for ren luft over på skattebetalerne.

Et marked for norsk maritim næring

Cruise, som all annen trafikk, må bli møtt med tøffe nok klimakrav til at bruken av fossilt drivstoff og utslipp kuttes så raskt som bare mulig. Å si at cruise ikke er forenelig med klimamålene er ikke nødvendigvis det som gir mest fart i omstilling. Mange næringer og det meste av transportsektoren er i dag på kollisjonskurs med klimamålene.

Cruise er dessuten en næring Norge er godt posisjonert for å bidra til å endre. I vår lanserte den maritime klyngen NCE Maritime CleanTech et konsept for utslippsfri cruisefart.

Batteriprodusenten Corvus, som er i ferd med å etablere fabrikk i Bergen, presenterte nylig en ny batterimodell – spesialdesignet for cruiseskip og andre store lasteskip.

I deler av cruisenæringen er det vel så mye penger og vilje til å ta i bruk klimavennlige løsninger, som i andre deler av skipsfarten. Dette er en næringsmulighet for Norge og det kan bidra til tempo i utvikling av løsninger som trengs i hele skipsfarten – ikke bare for cruise.