Kan vi håpe på et ungdomsopprør?

Skolestreik for klima i Lismore, Australia, november 2018.
De
siste to årene har jeg og forfatter Sigbjørn Mostue besøkt 70
norske skoler og snakket med nesten 15000 elever i regi av den
kulturelle skolesekken. Vi prøver etter beste evne å formidle hva
som skjer med natur og klima og hva vi kan gjøre for å redde
kloden.
Utgangspunktet
er den beste kunnskapen vi kan hente fra de nyeste
forskningsrapportene på området. De siste månedene har budskapet
vårt blitt dystrere.
Selv
kjenner jeg ingen eksperter som oppriktig tror vi i praksis kan
stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. Dette er kunnskap elevene ikke
har og de blir både redde og sinte når de får høre om det. Vi
sier at
et
ungdomsopprør nok må til skal vi unngå de verste konsekvensene av
behandlingen vi for tiden utsetter kloden for.
Og det var kanskje begynnelsen på dette vi så sist fredag i Australia. Tusenvis av skoleelever streiket over hele landet i aksjonen "School strike 4 Climate Action", inspirert av den 15 år gamle svenske eleven Greta Thunberg.
Her er noen av kommentarene fra elever oversatt fra engelsk fra oppslag i the Guardian:
Jean
Hinchliffe (14),
Sydney: "Dette er vår første streik –
vår
første handling. Og det er bare begynnelsen. Vi vil fortsette til
noe er gjort."
Lucie
Atkin-Bolton (11),
Forest Lodge: "Når barna roter, ber voksne oss å rydde opp,
og det er rettferdig. Men når våre ledere roter, overlater de til
oss å rydde opp."
Statsministeren
i Australia var på banen og ba elevene bli i klasserommet i stedet
for å protestere mot saker som kan behandles utenfor skolen.
Responsen fra Manjot Kaur (17) fra Ravenswood var som følger: "HvisScott Morrison vil at barn skal slutte å opptre som et parlament, såburde kanskje parlamentet slutte å handle som barn."
