I de siste månedene har det vært en intens debatt om vindkraft. Det florerer mange uriktigheter, som at vindkraft er ineffektivt, ubetydelig, og ikke kutter klimagassutslipp. Denne bloggen er ikke noe svar på alle påstander som presenteres i vindkraftmotstandernes ekkokamre og i artikler både i aviser og ulike publikasjoner, men den gir noen fundamentale fakta om vindkraft.

Vi starter med noen tall om hvor mye vindkraft som er bygd ut i verden. Grafen over viser tallene, per 31.12.2018. Kina er størst, fulgt av USA og Tyskland. Landbasert vind er langt større enn offshore, 586 GW på land mot 23 GW til havs. Innen offshore vind er Storbritannia det største markedet.

Hvor mye strøm gir dette? Det kommer an på kapasitetsfaktoren, altså hvor mange timer hvert år vindmøllene produserer strøm. Andelen av den totale kraftproduksjonen vindkraft utgjør, varierer selvsagt mye fra land til land. Danmark er det landet i verden der vindkraft har størst markedsandel med 41 prosent. Grafen under viser vindkraftens andel i forskjellige europeiske land. Samlet utgjorde vindkraft 14 prosent av kraftproduksjonen i Europa i fjor.

Hvor stor klimagassreduksjon hver TWh vindkraft representerer, kommer an på hva den erstatter. I EU ble det i 2018 produsert 362 TWh vindkraft. Hvis alternativet er kull, kan man i grove trekk regne at hver TWh sparer 1 million tonn CO₂. Hvis alternativet er gass, er CO₂-besparelsen omkring halvparten. Det gjennomsnittlige CO₂-avtrykket faller etter hvert som fornybar kraftproduksjon erstatter den fossile.

I kommentarfeltene i vindkraftmotstandernes ekkokamre raljeres det særlig mye over Tyskland. Tyskland har bygd mye vindkraft, og i første halvår i år ble det produsert 67,1 TWh vindkraft i landet. Så langt i år har hver fjerde kWh produsert i det tyske kraftsystemet kommet fra vindkraft. Samlet var andelen fornybar energi i den tyske kraftproduksjonen nær 50 prosent. Tyske energidata er lett tilgjengelige og Fraunhofer-instituttet publiserer jevnlig godt visualisert tallmateriale. Den neste grafen viser kraftproduksjonen i Tyskland, fordelt på kilde, så langt i år.

Bygges det mye ny vindkraft? De siste fire årene har det vært bygget i overkant av 50 GW. Dette tilsvarer omkring 50 anlegg av den samme størrelsen som Fosen-prosjektet. Det foreløpige toppåret var 2015, da det ble bygd 63,8 GW. Det har altså vært nedgang de siste årene, målt mot dette toppåret. Hvis man ser utbyggingstakten for vindkraft i lys av scenarioer som innebærer at Paris-avtalens klimamål blir nådd, så bygges det ut for lite og for sakte. Den neste grafen viser historiske utbyggingstall for vindkraft, globalt. Tallene er hentet fra årsrapporten til GWEC, Global Wind Energy Council.

I Europa var det et fall i utbyggingen i 2018. Det ble bygget ut snaue 12 GW, mot drøye 16 året før. Tyskland leder an som det største markedet, fulgt av Storbritannia, Frankrike og Sverige.

Vindkraft har blitt betydelig billigere de siste årene, og er nå billigere enn ny gass- og kullkraft stort sett over hele verden. Forbedret teknologi, større og bedre turbiner, spiller en stor rolle i dette. Men finansieringen og forretningsmodellene er også viktig. Kapitalkostnadene er en betydelig faktor. Vinden er gratis, det er investeringen som betyr hvor dyr strømmen blir. Thema Consulting har akkurat laget en rapport for Norwea med mye informasjon om dette.

Kostnadene ved vindkraft varierer naturligvis også med vindforhold, arealenes beskaffenhet og så videre. Gjennomsnittstall, som i grafen under, vil derfor gi et illustrerende bilde, uten at det sier noe om kostnadene ved hvert enkelt prosjekt.

Det er selvsagt mange andre relevante fakta om vindkraft enn de jeg har vært innom i denne korte bloggen. Vindkraftens virkning i kraftmarkedene, produksjonsmønstre, finansieringsmodeller, støttesystemer, arealbeslag, livssyklusanalyser og andre forhold får vente til en senere blogg.