EUs energiunion snart på politikernes bord igjen
Styringssystemforordningen vil neppe skape like store bølger som ACER, skriver artikkelforfatteren. Her er det norske flagget heist utenfor EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Miljøorganisasjonene
omfavner EUs energiunion og styringssystemet, næringslivet er
positive, men frykter byråkratiske regler, mens fagbevegelsen er
taus. Det er status etter den norske høringen om norsk deltakelse i
styringssystemet i EUs energiunion.
EUs energiunion er snart på plass: Klimagassutslipp i kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor, fornybar energi, energieffektivisering, kraftutveksling og energimarkeder. Alt samles under én paraply. En viktig brikke i energiunionen er styringssystemet, gjerne kalt «governance». Styringssystemet skal sørge for at EU (og EØS) faktisk når målene om 40 prosent kutt i klimagassutslippene, 32 prosent fornybar energi og 32,5 prosent energieffektivisering innen 2030.
Norsk høring om styringen av EUs energiunion
Kommisjonen,
Europaparlamentet og Ministerrådet i EU kom til enighet om
styringssystemet i juni 2018, og rett over nyttår sendte regjeringen
her hjemme styringssystemforordningen på høring. I samme høringsrunde ble norske aktører bedt om
innspill til to av de andre direktivene fra den såkalte
«vinterpakken»: Fornybardirektivet og
energieffektiviseringsdirektivet.
Styringssystemet
ser ut til å ha fått langt mindre oppmerksomhet enn de to
sistnevnte, til tross for at styringssystemet er en helt sentral
brikke i EUs energiunion.
Positive miljøorganisasjoner
To
miljøorganisasjoner
har kommet med innspill i denne høringsrunden. Zero er positiv til styringssystemet: «ZERO
anser det naturlig å ta forordningen inn i norsk rett og
forvaltning, og ser fram til utarbeidelse og innlevering av en slik
plan.»
Også WWF er positiv. WWF kommer med en «sterk anbefaling» om åutarbeide en nasjonal energi- og klimaplan. Beggemiljøorganisasjonene legger vekt på at dette er planer Norgetrenger, for å nå klima- og energimålene frem mot 2030.
