EUs kvotemarked: Venter CO2-pris på 80–90 euro i 2030
CO2-prisen setter stadig nye rekorder, og EUs kvotemarked leverer store utslippskutt. Analysemiljøer tror prisen kan mer enn doble seg innen 2030.

Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB.
CO2-prisen setter stadig nye rekorder, og EUs kvotemarked leverer store utslippskutt. Analysemiljøer tror prisen kan mer enn doble seg innen 2030.
EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.
EUs nye klimamål er oversendt FN, og det er enighet om budsjett og gjenreisingspakke med stor klima-andel. Også om: Grønn finans, karbontoll og skipsfart.
Betydningen av at alle EU-landene ble enige om nytt klimamål for 2030, kan knapt overvurderes, mener direktør i Statnett Tor Eigil Hodne. – Green Deal kan nå gå for full speed, sier han.
EU skal kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030. Det ble EU-landenes ledere enige om på toppmøtet i Brussel.
Kinas utslipp har allerede passert fjorårets nivå. Andre saker: Netto null-visjoner gir optimisme, klimasøksmål mot Norge i Strasbourg, 2020 nær varmetoppen, kvinneeffekt i styrerommene.
Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?
En storstilt utbygging av havvind og annen fornybar marin energi for å nå klimamålene vil kreve investeringer på nær 800 milliarder euro fra nå til 2050. Det går frem av EU-kommisjonens nye strategi.
Reform av landbruket gir for lite utslippskutt, mener både EU-kommisjonen og kritikere. Andre saker: Ny havvindstrategi, reform av kvotemarkedet, kriterier for grønne investeringer.
EU-parlamentet vil ha høyere klimaandel og strengere sjekk av hva som regnes som grønne prosjekter når koronamilliardene skal deles ut. Likevel frykter miljøorganisasjoner pengeflyt til fossil energi.
Tøffere klimapolitikk i EU vil ikke føre til utflytting av selskaper – tvert imot tror et stort flertall av tyske bedrifter at klimasatsingen vil være lønnsom og gi økte eksportmuligheter.
EUs miljøministre støtter forslaget om å lovfeste netto nullutslipp i 2050 som unionens langsiktige klimamål. Nå skal medlemslandene forhandle med Europaparlamentet om endelig lovtekst.
Japan slutter seg til den voksende klubben av land som vil bli karbonnøytrale innen 2050. Les også: Avsløring av metansyndere, usubsidiert sol danker ut kull, sveitsisk handletur i Peru.
En bølge av renovering og oppussing i EU skal kutte utslipp og bidra sterkt til å nå klimamålet for 2030. Les også om: Fossilsubsidier, økt CO2-pris, grønne koronamilliarder, metanutslipp.
Milliarder til karbonfangst, millioner til hydrogen og intet nytt til havvind, er blant budsjettnyhetene.
Målet om netto nullutslipp i 2050 og den grønne given har gitt gjennombrudd for karbonfangst og -lagring (CCS) i EU. Det er seriøs interesse for å støtte CCS-prosjekter økonomisk, sier EU-forsker.
Staten går ifølge Finansdepartementet glipp av 16 milliarder kroner i skatteinntekter i 2020 på grunn av særordninger for oljebransjen.
Forslaget til nytt klimamål for EU inkluderer opptak av CO2 i skog og arealbruk. Trolig gjør det 2030-målet lettere å nå – og dermed lettere å få motvillige medlemsland og industri med på. Flere forskere og organisasjoner er kritiske.
EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.
I nye analyser utpensler Statkraft og DNV GL i detalj hvordan den formidable energiomstillingen mot 2050 kan arte seg. Selv med en enestående kraftanstrengelse beveger verden seg mot 2 grader oppvarming – eller mer.