Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Nettavisen og NTB.
Forslaget til nytt klimamål for EU inkluderer opptak av CO2 i skog og arealbruk. Trolig gjør det 2030-målet lettere å nå – og dermed lettere å få motvillige medlemsland og industri med på. Flere forskere og organisasjoner er kritiske.
EUs grønne giv – Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.
EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.
I nye analyser utpensler Statkraft og DNV GL i detalj hvordan den formidable energiomstillingen mot 2050 kan arte seg. Selv med en enestående kraftanstrengelse beveger verden seg mot 2 grader oppvarming – eller mer.
Utbyggingen av flytende havvind vil skyte fart etter 2030. Norsk industri må posisjonere seg allerede nå for å kapre andeler i det kommende globale markedet, ifølge prosjektdirektør Sverre Alvik i DNV GL.
En karbontoll eller grenseavgift skal hindre karbonlekkasje og sikre europeisk industri i den globale konkurransen. EUs planer støter på stor skepsis i Norsk Industri og NHO.
Rapport fra den britiske regjeringen har også en god nyhet for gasskraft med karbonfangst. Andre saker: Eks-sentralbanksjef skal levere grønn profitt, USAs ekstremvær-år.
EU-toppene har vedtatt milliard-dryss til grønn omstilling – nå begynner den vanskelige gjennomføringen. Les også om: Karbontoll-tull og polsk kull-exit.
Bred europeisk kartlegging viser omfanget av støtteordninger til fossil energi – stikk i strid med ambisiøs klimapolitikk. Les også om: EUs hydrogenplaner, boom i kvotemarkedet og dansk-nederlandsk energiallianse.
Hvis det er ett EU-land som kan lose gjennom skjerpede klimamål, så er det Tyskland, sier ekspert i forkant av at tyskerne tar over formannskapet i unionen. Les også om: Grønn omstart i fare, åpne markeder og klimaløsninger, biomangfold og mat.
I verste fall kan medlemsland få støtte til fossil energi fra EUs milliardtunge krisepakke, selv om grønn omstilling skal være et hovedformål. Kriteriene må bli klarere og grønnere, mener direktør ved tankesmien Jacques Delors Institute.
Fornybar energi og klimapolitikk truer investeringer for billioner. Også om: Rasisme og klimaendringer, nederlag for bil-lobby, råd om full oljestopp i Danmark og nye regnskogdata.
Den grønne given er sentral i forslaget til EUs store gjenreisingsfond. Også om: Norge som EUs hydrogenpartner nr. 1, elektrifisert Macron, mat- og naturstrategi og fransk klimapolitikk.
7. april var utslippene av CO2 på verdensbasis hele 17 prosent lavere enn snittet per dag i 2019. For hele 2020 kan utslippene falle med opptil 7 prosent avhengig av hvor lenge koronatiltakene varer, ifølge en ny studie.
Massiv og målrettet: Tankesmien Europe Jacques Delors melder seg på med forslag til hvordan EU kan kickstarte økonomien i grønn retning.
Ny innretning på den grønne given skal fokusere på jobber og vekst. Les også om: Sju forslag fra næringslivsallianse, danske milliarder til oppussing, rekordfall i utslipp og utsiktene for Europas energiomstilling.
Vi må sikre at det grønne skiftet etter koronakrisen skjer til en lavest mulig kostnad, sier Julie Wedege i Statkraft. Større arbeidsledighet og nedgangstider kan øke motstanden mot dyre klimatiltak og gi mer polarisering.
Politiske tiltak bestemmer hvilken vei det går med utslippskuttene i EU etter koronakrisen. CO2-prisen og finansiering av fornybar energi er de viktigste faktorene, ifølge analyse.
Bredbånd vil lønne seg mer enn nye veier, mener sjefen for det britiske klimarådet. Les også om globalt flertall for grønn omstart, klimaåret 2019 i Europa, mer sykkelvennlige byer og lokal støtte til vindkraft.
Politikere, toppledere og fagforbund i ny allianse for grønn omstart i økonomien. Les også om: Skipsfarten og kvotemarkedet, utslippskutt i EU i 2019 og bærekraftig finans.
