Årets viktigste – og vanskeligste – klimasaker, inkludert Tysklands gigantutfordring. Også om bærekraft, atomkraft, gass og havvind.

Norges naboland legger stadig mer omfattende planer om havvindparker og energiøyer i Nordsjøen, der nye kabler skal knytte landene enda tettere sammen.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

Solenergi i EU vil bygges ut i høyt tempo mot 2030. Også om klimavennlig mat i danske kantiner, letestopp for gass i Israel og økonomisk attraktive elbiler i Tyskland.

EU med nye klimaforslag: Tilrettelegging for hydrogen, kutt i metanutslipp, utfasing av fossil energi i bygninger og støtte til naturbaserte og industrielle løsninger for opptak av karbon.

EU-kommisjonen vil gjøre det lettere å kjøpe billetter til togturer over landegrensene. Togene skal gå fortere, og momsfritak for tog skal vurderes.

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

Utslippstall for EU i 2021 ute allerede nå – og flere nye datakilder er tilgjengelig. Les også om grønn tysk superminister, Fit for 55-pakken del 2 og de viktigste EU-nyhetene for Norge.

Kull skal fases ut raskere, helst innen 2030. Fornybar energi skal bygges ut i høyt tempo. Den nye tyske regjeringen skal få Tyskland på 1,5-graderssporet, ifølge koalisjonsavtalen.

Skjebneuker for USA og verden med forhandlinger om Bidens klimasatsing. Også om: Nord-Amerikas vestkyst rammes dobbelt av ekstremvær, kamp mot avskoging, banker og klimarisiko.

Et nytt globalt kvotesystem skal avløse det gamle, kritiserte FN-systemet. Hvordan skal det nye systemet fungere, og vil det lykkes bedre med å kutte utslipp?

Som overordnet ramme for EUs grønne giv ligger en ny klimalov som skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er netto null­utslipp innen 2050.

Erkjennelse av behov for raske utslippskutt, «nedfasing» av kull, samarbeid mellom Kina og USA, enighet om kvotesystem. Dette er noe av det viktigste som ble oppnådd i Glasgow.

Verken politikere eller energiselskaper ønsker å ha noe med atomkraft å gjøre, sier energiekspert Claudia Kemfert. Minst firedobling av utbyggingen av fornybar energi må til for å nå klimamålene i 2030.

Verdens to største utslippsland overrasket klimatoppmøtet – skal samarbeide om kutt av karbondioksid og metan utover 2020-tallet.

Under COP26 står vi overfor et «enormt gap i troverdighet, handling og forpliktelser», slår analyse av klimamål og -tiltak fast. Oppdatering på sakene som dominerer i innspurten av klimatoppmøtet.

De politiske toppenes COP26: Også India har nå netto null-mål. Egne initiativer lansert mot avskoging og metanutslipp.

COP26 i Glasgow begynte 1. november med toppmøte for stats- og regjeringssjefer, og fortsetter til 12. november. Flere av møtene kan følges direkte.