Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Nettavisen og NTB.
Den norske stat har siden 2007 brukt 2,9 milliarder kroner på klimakvoter – som tilsvarer 76 millioner tonn CO2. Et strengt utvalg av prosjekter og gjennomgang av selskapene som står bak dem, skal sikre reelle utslippskutt.
Hendelsene i Australia er et forvarsel om en intensivert informasjonskrig om klima. Les også om spansk kullkollaps, grønn finansboom og global temperatur i 2019.
Tyskland har vedtatt en ny klimalov og en omfattende pakke med klimatiltak. Landet må øke farten på utslippskuttene for å nå sitt eget klimamål for 2030.
«Ambisiøst grunnlag»: EU-kommisjonens forslag om en storstilt grønn europeisk omstilling har utløst mange positive reaksjoner – og krav om hurtig handling.
EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.
En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.
Forskere har studert tre veier til et avkarbonisert globalt kraftsystem – varianten basert på sol og vind gir de største miljø- og helsegevinstene. Også om store innovasjonsnyheter og kinesisk kullvekst.
Siv Jensens departement skal stressteste Norges offentlige finanser og nasjonalformue mot klimarisiko og etablere scenarioer for utviklingen i prisen på olje, gass og CO2.
Varslene om oppsigelser har alt begynt å komme, og leverandørindustrien er mest utsatt. Hundretusener av arbeidsplasser i tysk bilindustri vil forsvinne i overgangen til elbiler.
Med bråstopp i markedet for gassturbiner kollapset General Electrics markedsverdi. Oljefondets aksjer i storkonsernet mistet tre fjerdedeler av verdien. Et særtilfelle eller et forvarsel om hva som kan komme med økende finansiell klimarisiko?
En omlegging av hvordan vannkraft skattlegges vil legge bedre til rette for lønnsomme investeringer, mener offentlig utvalg. Forslagene møter stor motstand – også i kraftnæringen.
Et mindretall flyr ofte, mange flyr sjelden eller aldri. Derfor vil Storbritannias klimaråd bremse vekst i flytrafikken med skatt som rammer «frequent flyers».
Klimavakten formidler sentrale fakta om klimaendringer og energiomstilling i et utvalg oppdaterte artikler. Nå gir faktasidene også direkte tilgang til de mest essensielle klimadataene.
Hvordan nå netto null innen 2050? Den britiske regjeringens vitenskapsrådgiver gjør opp status. Andre saker om bynært landbruk, flom i Europa og luftkjøling som klimafelle.
Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO2-prisen kan holde seg høy lenge.
Ny rapport fra FNs klimapanel: Landarealenes rolle i klimaarbeidet. Se opptak av Miljødirektoratets lansering.
Flere steder i Europa kan det bli over 40 grader denne uken. Menneskeskapte klimaendringer gir hyppigere og mer intense hetebølger.
Regjeringens konferanse om klimaomstilling og norsk næringsliv. Med bl.a. Thina Saltvedt, Idar Kreutzer, Hanne Thornam, Kikki Kleiven, Erna Solberg, Ola Elvestuen.
EU-toppmøtet måtte flytte mål om netto nullutslipp i 2050 til fotnote etter motstand fra Polen og tre andre land. Andre saker: Streng statusrapport om klimapolitikk, amerikansk klimaregning, finanskrav til shipping.
Equinors fremtidsanalyser etterlater ingen tvil: Dype utslippskutt må begynne nå dersom verden skal ha en brukbar sjanse til å klare klimamålene. Selv en kort utsettelse gjør jobben veldig mye vanskeligere.
